Bybloggen er en fagblogg om byer, sted, styring og samfunnsutvikling.
I den ‘kompakte byen’ som har vært målet i europeisk og norsk byplanlegging i årevis er det et mål at sentrumsområder og knutepunkter skal blir mer attraktive. Hvordan påvirker dette byenes mindre ressurssterke befolkning?
Mer attraktive sentrumsområder skal tiltrekke seg flere beboere som kan skape gode bomiljø, og til å motvirke byspredning og flukta til forstedene. Dette er visjoner som blant annet reflekteres i den nye Urban Agenda for the EU.
Bor folk tettere, er det lettere å bygge infrastruktur og annet offentlig tjenestetilbud i disse områdene. Det er bra for å minke klimautslippene, det blir mindre kostbart for offentlige budsjetter. Man får rett og slett mer ut av hver skattekrone.
Dette har vært den rådende tanken i norsk byplanlegging siden 90-tallet. Dette har også hatt stort gjennomslag, siden det også er lønnsomt for tomteeiere og utbyggere å bygge tett.
Og nå, i en tid med økt tilflytting til byene, manglende boligbygging og dyre tomter i sentrale strøk kan det være fristende å bruke byenes ‘ledige’ områder. Her kan vi bygge nye boliger og få opp utnyttelsesgraden for å få enda mer igjen for pengene.
For hvor mange parker trenger man egentlig i en by? Norge har jo så mye natur. Hvorfor ikke bygge litt på den tomme grønne flekken i nabolaget?
En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) prøver å gi oss et svar på nettopp dette.
Når det er snakk om barn og læring finnes det mange bøker om å ha det gøy i skogen, men nesten ingen handler om hvor fint barna kan ha det i byen.
Naturen er ikke bare inspirerende og læringsrik, den er også en garanti for at barna ikke blir ødelagt av støv, støy, store bygninger og en bykultur preget av jag og mas.
Respekt for naturen er viktig, og man kan lære seg matematikk ved å måle høyden på grantrær. Men det betyr ikke at byen er ond. Denne bloggposten er et opprop for å få barna ut av skogen og inn i byen.
Kollega Gro Sandkjær Hanssen mener at samtlige punkter i Oslo kommunes reguleringsplan for Hauskvartalet er juridisk bindende.
Hun leder for tiden et stort fireårig evalueringsprosjekt av Plan- og bygningsloven, som særlig går plandelen av loven nærmere etter i sømmene. Hun holdt nylig foredrag på seminaret «Fortsatt muligheter i Hauskvartalet?» i regi av Hausmania i Arkitektenes hus onsdag 19. oktober.
Hun mener ordlyden i reguleringsbestemmelsen paragraf 2 tilsier at det kreves en omfattende, aktiv og dyp involvering – helt oppe på et medstyringsnivå – når området nå skal utvikles videre.
By handler om boligpriser, transport, ulikhet, politisk spill og maktkamper. Det handler om motsetninger mellom øst- og vestkant, trafikk, utslipp, og spenningen mellom utbygging, riving, flytting og vern. Det handler integrering, kriminalitet, rus og forebygging.
Det er rett og slett mye dramatikk i en by. Det har enkelte serieskapere også skjønt. Noen ganger gjør byen seg veldig godt på TV. Og noen gjør det så godt at vi som jobber med og studerer byer også kan få noe ut av det.
Skrevet av Marianne Millstein, forsker ved NIBR, HiOA
‘Smart’ byutvikling og såkalte ‘smart cities‘ har vært en voksende trend både i Norge og internasjonalt de siste årene.
12. oktober samlet CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn en rekke aktører for å se nærmere på hva som egentlig menes med den smarte byen:
• Hva er drivkreftene
• Hvilken rolle spiller innovasjon og teknologi
• Hvordan kan ulike aktører jobbe sammen for å finne gode løsninger
• Og, hvordan skal vi sikre at den smarte byen også blir en inkluderende by?
Et sterk fokus på smart byutvikling i politikk og forskning er til dels drevet frem av nødvendige økonomiske omstillinger og store og raske teknologiske endringer.
Disse omstillingene sees på som avgjørende for å få til det grønne skiftet og sikre fortsatt høy velferd til en stadig voksende bybefolkning.
Skrevet av Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved NIBR, HiOA og medlem av Rådet for byarkitektur i Oslo
Torsdag 13.oktober delte ordfører Marianne Borgen og leder for byutviklingskomiteen Victoria Marie Evensen ut Oslo bys arkitekturpris for 2016.
Årets pris gikk til Ullevål tårn, som fikk prisen fordi den utfordrer sementerte oppfatninger om kvalitet i det kommersielle byggeriet, og setter en viktig diskusjon om bokvalitet på agendaen. Samtidig er det et arealeffektivt, kompakt og bærekraftig prosjekt som er særdeles godt utformet og bidrar positivt til omgivelsene.
Skrevet av Celina Myrann Sørbøe, stipendiat ved NIBR, HiOA og bosatt i Rio de Janeiro, Brasil.
Denne uka startet med voldelige konfrontasjoner mellom politi og narkotrafikanter i hele Rio de Janeiro, og sikkerhetsministeren leverte sin oppsigelse. Etter måneder med økende usikkerhet i byen kan dette bety slutten på en æra for sikkerhetspolitikken i Rio.
Det ambisiøse politiprogrammet UPP som ble startet i 2008 med løfte om å bedre sikkerheten i OL-byen har gradvis mistet legitimitet og kan nå bli nedlagt. Til tross for at programmet ikke har vært en suksess, er det fare for at det blir erstattet med noe langt verre.
– Bli hjemme, ikke kom over! Intens skyting på Sá Ferreira, jeg gjemmer meg på kjøkkenet!
Skrevet av Geir Heierstad, forskningssjef i Avdeling for internasjonale studier og migrasjon, NIBR, HiOA
Offisielt heter det at over 30 prosent av Indias befolkning på 1,2 milliarder mennesker bor i byer. Det betyr ikke at resten bor på landet. Beregninger viser at godt over 50 prosent bor i områder med byaktige trekk.
Underrapportering fører til at mye av urbaniseringen er skjult. Samtidig flytter langt flere til byer i India, enn i for eksempel Kina. Og det til tross for at de færreste innflytterne ser ut til å få et bedre liv i urbane strøk. Hva er da som gjør at stadig flere velger å forlate den indiske landsbygda for å søke lykken i byen?