Innsamling av store datamengder blir stadig enklere, og mulighetene som åpnes opp av dette begynner å gjøre seg gjeldende i byutvikling.
I såkalte ‘smarte byer’ ønsker man å nyttiggjøre seg av denne teknologiutviklingen ved å la innsamlede «store data» understøtte byutviklingsprosesser.
Synes du det høres ubegripelig og kjedelig ut? Du er ikke alene. Men om vi ikke engasjerer oss i den smarte byen blir det fort opp til en liten gruppe teknologioptimister å definere vår ‘smarte’ urbane framtid.
Bodø har de siste årene fått stor oppmerksomhet for sine byutviklingsplaner. Nedleggelsen av Forsvarets hovedflystasjon i byen, og det faktum at rullebanen på den sivile lufthavnen snart må erstattes gjør det mulig å bygge en ny flyplass i sørvestenden av Bodøhalvøya.
Flyttinga åpner opp om lag 3 400 dekar sentrumsnært areal. Kommunen har satt seg et mål om at byen innen 2020 skal være en av rundt 100 byer i Europa med status som et europeisk smart city-fyrtårn. Men byen har møtt stor konkurranse i EU-finansieringen og leter etter penger til å realisere Ny by-prosjektet. Derfor har planene også tiltrukket seg investorer fra fjern og nær.
Internasjonalt har mange store og mindre byer de siste årene fått erfare hva som skjer når store internasjonale selskaper banker på døren med pengesekker og smarte løsninger.
For det er gode penger i ‘smarte byer’, både ved å få etablert sin infrastruktur og sine teknologiske løsninger som standarder i markedet, og ved å få tilgang til å samle inn data fra byenes innbyggere og systemer. Alle har ikke nødvendigvis edle intensjoner. I lørdagens DN kunne man lese at Bodø nå har fått smake på det samme.
av Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen
Hva sitter vi igjen med etter to dager på Oslo Urban Arena – konferansen om byutvikling? Jo, at byutvikling handler om det opplagte, men ikke alltid selvsagte –folk og folkelig deltakelse.
Bare med folk i sentrum, kan byer utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet til og vil bruke byen.
Politikere, aktivister, sosiale entreprenører, eiendomsutviklere og forskere fra byer i forvandling delte sine erfaringer og visjoner for den fremtidige byen.
Visjonene for Athen, Beirut, Singapore, Medellin, byer i India, London og Oslo er forskjellige. Men alle hadde til felles et fokus på hvordan akkurat denne byen eller nabolaget kan bli bedre for de menneskene som bor og skal leve her.
«Futuring» is the practice of extrapolating from ‘present crises’ to imagine, anticipate, visualise and implement particular visions in order to ‘own the future’. (John Urry 2016)
* Dette sitatet er hentet fra Ayona Dottas innlegg, men er representativt for hele konferansen
Skrevet av Marianne Millstein, forsker ved NIBR, HiOA
‘Smart’ byutvikling og såkalte ‘smart cities‘ har vært en voksende trend både i Norge og internasjonalt de siste årene.
12. oktober samlet CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn en rekke aktører for å se nærmere på hva som egentlig menes med den smarte byen:
• Hva er drivkreftene
• Hvilken rolle spiller innovasjon og teknologi
• Hvordan kan ulike aktører jobbe sammen for å finne gode løsninger
• Og, hvordan skal vi sikre at den smarte byen også blir en inkluderende by?
Et sterk fokus på smart byutvikling i politikk og forskning er til dels drevet frem av nødvendige økonomiske omstillinger og store og raske teknologiske endringer.
Disse omstillingene sees på som avgjørende for å få til det grønne skiftet og sikre fortsatt høy velferd til en stadig voksende bybefolkning.
Skrevet av Geir Heierstad, forskningssjef i Avdeling for internasjonale studier og migrasjon, NIBR, HiOA
Offisielt heter det at over 30 prosent av Indias befolkning på 1,2 milliarder mennesker bor i byer. Det betyr ikke at resten bor på landet. Beregninger viser at godt over 50 prosent bor i områder med byaktige trekk.
Underrapportering fører til at mye av urbaniseringen er skjult. Samtidig flytter langt flere til byer i India, enn i for eksempel Kina. Og det til tross for at de færreste innflytterne ser ut til å få et bedre liv i urbane strøk. Hva er da som gjør at stadig flere velger å forlate den indiske landsbygda for å søke lykken i byen?