Urban OsloMet

Stikkord: attraktivitet

  • EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

    Det er temaet for årets konferanse i European Urban Research Association (EURA), som finner sted ved universitetet i den nederlandske byen Tilburg 21. – 23. juni.

    Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, og forslag kan leveres her.

    Årets ni tematracks

    1. Citizenship in city and region; changing patterns of civic attachment?
    2. Multi-level governance capacity: new dilemmas in regional settings
    3. Managing Urban and Regional Competitiveness
    4. Corners of Europe – overcoming disadvantages of path-dependency and location
    5. Innovations within and between urban regions: network learning as a regional catalyst
    6. Transformations in city-regional law and governance
    7. Assessing urban and regional safety and security in the network society: challenges for policy and governance
    8. The global energy transition as a boundary crossing problem
    9.  Transformations in sustainable development

    (mer…)

  • Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

    Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA
    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

    Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

    Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

    … det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

    Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

    I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    (mer…)

  • Kjøpesenterlandet: En viktig bok om norske steder

    Med «Kjøpesenterlandet» har journalisten Ronny Spaans levert en meget god – og viktig bok om norsk stedsutvikling. I boken gjennomgår forfatteren hele 34 norske byer og tettsteder, spredt over hele landet, og gir dem ris og ros.

    Kjøpesenterlandet

    Stedene er delt inn i tre kategorier med omtrent like mange i hver; kysten, innlandet og fylkeshovedsteder. Bak i boken er det også gitt terningkast til hvert enkelt sted. To av de i alt 34 stedene får terningkast seks (Røros og Lom) og fire steder får terningkast en (Gran på Hadeland, Førde, Sandvika og Ørsta). Ellers er terningkastene relativt jevnt fordelt, med fire som det mest «typiske». Hele 11 steder får denne karakteren av forfatteren.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Det er først og fremst gjennomgangen av det enkelte sted som er bokens styrke. Alle omtalene er godt illustrert og knyttet opp til interessante analyser og vurderinger. Det er ikke sikkert leseren alltid er enig i vurderingene, men de gir uansett interessante perspektiv til utviklingen på de enkelte stedene. Forfatteren strør også om seg med fengende titler som «Brønnøysund. Himmelblåland i pastisj» og «Lillehammer. Dølaby i olympisk bakrus».

    I tekstene trekkes det også historiske linjer som kanskje ikke alle har tenk på: Hvor mange har f.eks. reflektert over at det var en hollender som stakk ut kvadraturen i Christiania i 1624 (Isaac van Geelkerck) – og at det nå igjen er en hollender som har hatt ansvaret for Oslos nye fjordby (Winy Maas og arkitektkontoret MVRDV)?

    Amfisenteret i Brønnøysund
    Amfisenteret i Brønnøysund

    (mer…)

  • Folkehelse og ulikhet i byene

    Sosiale og helsemessige effekter av byutviklingen har fått stadig større oppmerksomhet. Det siste ti-året har folkehelse blitt bygget opp som et sterkt politikkfelt i Norge, med egen folkehelselov som kronen på verket.

    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

    Målet er å skape et kunnskapsbasert og bredt folkehelsearbeid med fokus på å skape helsevennlige nærmiljøer og motvirke helseforskjeller som følge av sosial ulikhet.

    Slike tanker griper direkte inn i diskusjoner knyttet til sosial bærekraft. Lenge var dette den glemte delen av bærekraftdiskusjonen. Den økonomiske og miljømessige bærekraften har fått stor oppmerksomhet og innflytelse på utformingen av dagens byer.

    Dette er synlig ikke minst i den rådende fortettingspolitikken som dominerer dagens byutvikling. Her er målet å fortette omkring transportknutepunkter for å redusere bilbruk og bevare større grøntarealer samtidig som man skaper mer liv i byen.

    Sosial bærekraft har imidlertid vært lite diskutert og også fått lite oppmerksomhet i forskningen. Helt til nå.

    (mer…)

  • Bill.mrk: Kvinner frå byen i fruktbar alder

    I val av utviklingsretningar ynskje norske kommunar meir kunnskap for å kunne møte den aukande konkurransa om å være attraktive for til dømes næringsverksemd, busetting, handel, kultur og turisme.

    Mange norske kommunar har til dømes heftige ambisjonar om folkevekst. Men fleire slit med å holde på den befolkninga dei har, og ikkje minst med å få folk til å flytte heim igjen.

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Sida tusenårsskiftet har det innanlandske flytteoverskotet for dei sentrale kommunane vært på 115 000, og overskotet i 2015 var 1 500 høgare enn gjennomsnittet for disse årene. De andre kommunegruppene har hatt et tilsvarande flyttetap, størst var det og i 2015 i de minst sentrale kommunane.

    De tre nordlegaste fylka var blant dei med dei største flyttetapa i 2015, og flytting frå dei mindre sentrale og noko sentrale kommunane auka mest, ifølge SSB.

    (mer…)

  • Blir det mindre fattigdom i byene?

    I den ‘kompakte byen’ som har vært målet i europeisk og norsk byplanlegging i årevis er det et mål at sentrumsområder og knutepunkter skal blir mer attraktive. Hvordan påvirker dette byenes mindre ressurssterke befolkning?

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Mer attraktive sentrumsområder skal tiltrekke seg flere beboere som kan skape gode bomiljø, og til å motvirke byspredning og flukta til forstedene. Dette er visjoner som blant annet reflekteres i den nye Urban Agenda for the EU.

    (mer…)

  • Gateparkeringens død?

    Mandag for to uker siden, 26. september, ga USAs president Barack Obama sine anbefalinger for å bedre tilgangen på rimelige boliger i amerikanske byer.

    Av de ti punktene som tas opp er det særlig ett som er verdt å merke seg: Presidenten anbefaler amerikanske byer om å fjerne krav om parkering ved nye boligprosjekter i byområdene. Dette for å frigjøre areal, gjøre boligbygging rimeligere og kollektivtrafikk mer effektiv.

    Gater uten parkering gir mer plass til sykler, fortau og trafikkavvikling.
    Gater uten parkering gir mer plass. Plassen kan f.eks. brukes til sykler, beplantning, større fortau og trafikkavvikling.

    (mer…)