Stikkord: Demografi

  • Hvem er korona-utflytterne, og vil de komme tilbake?

    Hvem er korona-utflytterne, og vil de komme tilbake?

    Utflyttingen fra Oslo var rekordhøy i koronaåret 2020. Vil utflytterne komme tilbake når pandemien er over? Yrkene til de som flyttet ut, kan gi en pekepinn på om de vil komme tilbake eller ikke.

    Rekordhøy utflytting

    Nærmere 44 000 mennesker flyttet fra Oslo i fjor. Aldri har utflyttingen fra Oslo vært høyere. Det skyldes først og fremst en tydelig økning i utflyttingen til resten av Norge, som figuren under viser. Utvandringen økte også fra 2019 til 2020, men den var enda høyere rundt 2011-2013.

    Også andre storbyer opplevde stor utflytting i fjor. Byer som Stockholm, Tokyo og Melbourne har rapportert om rekordutflytting, og også fra New York, Chicago, Paris, New Dehli, Istanbul og en rekke britiske byer meldes det om svært høye utflyttingstall.

    Utflyttingen fra Oslo økte i 2020. Utflytting til resten av Norge øker mest, men også utvandringen til andre land økte.
    Figur 1: Utflytting fra Oslo (NIBR, OsloMet)

    Årsaker til utflyttingen

    At folk flyttet ut fra byene i 2020 kan ha mange årsaker. Noen har kanskje ønsket å komme bort fra høyt smittetrykk i byene, og mindre sosialt liv og kulturaktiviteter har nok gjort byene mindre attraktive å bo i.

    Nedstengningene medførte også at mange mistet jobben eller ble permittert, og derfor ikke trengte å bo i byen på grunn av jobben. I tillegg økte mulighetene for hjemmekontor kraftig, så det ble mulig å ha en jobb i byen og bo et helt annet sted.

    Med hjemmekontor kan det også bli behov for større bolig for å få plass til kontoret, noe det er lettere å få råd til om man flytter ut av byen.

    Årsaken til at folk flyttet fra Oslo, kan gi en pekepinn på om de vil komme tilbake nå som byen begynner å åpne opp igjen.

    Hvis årsaken var smittesituasjonen eller at man mistet jobben, er det større sannsynlighet for at man kommer tilbake når smitten er borte og jobben er der igjen.

    Men hvis årsaken var muligheter for hjemmekontor, og hjemmekontor-mulighetene fortsatt er der etter pandemien, er det ikke sikkert utflytterne kommer tilbake.

    Hvem blir, og hvem kommer tilbake?

    En måte å undersøke dette på, er å se på yrkene til de som flyttet ut. Noen yrker – som for eksempel innen IKT – har store muligheter for hjemmekontor, mens andre yrker – som håndverkere og renholdsarbeidere – ikke like enkelt kan jobbe hjemmefra.

    Og noen yrker – som innen salg og servering – ble langt hardere rammet av nedstengningene i Oslo enn andre yrker.

    Mange hadde IKT-jobber

    Denne analysen bruker SSB-tall over folk som endret bostedskommune fra Oslo til en annen norsk kommune i løpet av de siste fem årene, og hva slags yrke de hadde før de flyttet. Figuren under viser hvordan utflyttingen i ulike yrkesgrupper endret seg i 2020.

    Utflytting fra Oslo til andre deler av Norge, etter yrke (ytterligere forklaring i teksten).
    Figur 2: Utflytting fra Oslo til andre deler av Norge, etter yrke (NIBR, OsloMet)

    Mange yrkesgrupper hadde høyere utflytting i 2020 (mørk søyle) sammenlignet med årene før, men det er noen unntak: For håndverkere og renholdere mv. (langt til høyre i figuren) var det nesten ingen endring i utflyttingen.

    På den andre siden var det en tydelig økning for typiske hjemmekontor-yrker som IKT-rådgivere, realister, sivilingeniører mv., IKT-teknikere, samt juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker.

    Det var også en økning innen salgsyrker og blant kokker, servitører, bartendere, frisører mv – yrker der mange mistet jobben eller ble permittert. Men økningen i disse gruppene var ikke like stor som økningen i yrkesgruppene der mulighetene for hjemmekontor er store.

    Det kan tale for at relativt mange av de som flyttet fra Oslo i 2020 ikke kommer til å flytte tilbake med det første dersom mulighetene for hjemmekontor fortsetter etter pandemien.

    I tillegg var det også en økning i utflyttingen av sykepleiere og lærere. Dette er litt overraskende, siden disse yrkesgruppene verken har stor mulighet for hjemmekontor eller i stor grad mistet jobbene under pandemien.

    En mulig forklaring på økningen i disse gruppene kan være at sykepleiere og lærere trengs overalt, og at de derfor lettere kan bli med ut av Oslo hvis de for eksempel har en partner som har fått muligheter for hjemmekontor.

    To av tre flyttet til Viken

    Mange kommuner i Norge har nedgang i folketallet, og den økte utflyttingen fra Oslo kan ha gitt håp om at hjemmekontor-utflytterne er en løsning for distriktskommuner som ønsker flere innbyggere.

    Men selv om det finnes mange eksempler på at folk flyttet fra Oslo til et grisgrendt strøk i en helt annen del av landet i 2020, er det fortsatt slik at de fleste utflytterne fra Oslo ikke flytter veldig langt.

    De som flytter fra Oslo, flytter i all hovedsak til Viken-området. Slik har det vært før, og slik var det også i 2020, se figuren under.

    Siden utflyttingen fra Oslo alt i alt var høyere i 2020, økte utflyttingen til så å si alle fylkene, og i antall var økningen størst til Viken. I prosent, derimot, var økningen størst til Vestfold og Telemark.

    Selv om koronapandemien ser ut til å ha endret noe på hvem som flytter ut fra Oslo, er det altså ikke store endringer i hvor utflytterne fra Oslo flytter til.

    Hjemmekontor-utflyttere som nå har bosatt seg i Viken, vil nok også kunne kombinere hjemmekontor med noen arbeidsdager i uka på jobbkontor i Oslo på en enklere måte enn dersom de hadde flyttet til en helt annen del av landet.

    Utflyttere fra Oslo, etter hvor de bodde året etter. De aller fleste har flyttet ut til Viken fylke.
    Figur 3: Utflyttere fra Oslo, etter hvor de bodde året etter (NIBR, OsloMet)

    Om tallene

    Analysene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå/microdata.no. Tallene viser personer som ifølge folkeregisteret var bosatt i Oslo i ett år og i en annen kommune i året etter (personer som flyttet fra Oslo og deretter tilbake i løpet av samme kalenderår, er altså ikke inkludert).

    Tallene for yrke viser registrert yrke i november året før de flyttet, og baserer seg på SSBs standard for yrkesgruppering (noen store yrkesgrupper er vist på et lavere detaljeringsnivå i denne standarden enn andre).

    Profile Image

    Marianne Tønnessen

    Forsker, NIBR, Oslomet

    Tønnessen er samfunnsøkonom med doktorgrad i demografi fra Universitetet i Oslo. Hun ledet i mange år arbeidet med de norske befolkningsframskrivingene i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling, og har særlig arbeidet med på inn- og utvandring, demografiske konsekvenser av migrasjon samt regional befolkningsutvikling. Hun har også vært Fulbright-stipendiat ved Princeton University og forsker i demografi ved Stockholms universitet. (Foto: Studio Vest)

  • Problemtallet 2,1 – og hva er ulempen ved lav fruktbarhet?

    Av Marianne Tønnessen, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

    Forsker Marianne Tønnessen, NIBR, OsloMet
    Forsker Marianne Tønnessen, NIBR, OsloMet

    Ferske tall viser at norske kvinner får stadig færre barn: I fjor sank fruktbarhetstallet helt ned til 1,53 barn per kvinne. Aldri har dette tallet vært lavere i Norge, til tross for at statsminister Erna Solberg i nyttårstalen ved inngangen til året oppfordret til flere fødsler. I byene er fruktbarheten ofte enda lavere enn på nasjonalt nivå, og for Oslo er samlet fruktbarhetstall nå nede i 1,42 barn per kvinne. Er det grunn til bekymring?

    I debatten rundt fruktbarhetsnivået trekkes iblant det såkalte reproduksjonstallet fram. Dette tallet er anslått til omtrent 2,1 barn per kvinne, og stammer fra en teoriretning i demografifaget som beregner hvordan befolkninger vil utvikle seg i en svært hypotetisk situasjon der det ikke forekommer inn- og utvandring, og der aldersfordelingen er helt jevn.

    I en slik hypotetisk situasjon vil det være nødvendig med en fruktbarhet på rundt 2,1 barn per kvinne dersom man ønsker at antall fødte skal være likt antall døde, slik at man ikke får nedgang i folketallet.

    (mer…)

  • Et boligsystem i endring?

    Gjesteinnlegg av Mari Løken, master i samfunnsgeografi

    Mari Løken, master i samfunnsgeografi
    Mari Løken, master i samfunnsgeografi

    Boligmarkedet i Oslo er oppe til revurdering. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet – som vi så snedig benevner selveiermarkedet (som om det skulle være den eneste reelle måten å skaffe seg en bolig på) – er nå så høy at en singel husholdning med normal inntekt i 100 % stilling kan kjøpe rundt 5 % av boligene som er til salgs i hovedstaden. Dette er bedre kjent som sykepleierindeksen.

    Arv og foreldres økonomi har stor påvirkning på evnen til å tilfredsstille kravet til egenkapital og bidrar slik til en videreføring av sosioøkonomisk status gjennom generasjoner.

    Ikke minst bidrar det offentliges subsidiering av boligeiere gjennom skattesystemet til økende forskjeller mellom de som «kommer seg inn å boligmarkedet» og de som blir stående på utsiden i et dysfunksjonelt og residualt utleiemarked. Dette kommer særlig til syne i byene.

    (mer…)

  • Tilflyttingen til storbyene stopper opp – Styrker forstedene stillingen?

    Norske storbyer har lenge hatt en sterk vekst, mens befolkningsveksten i forstedene har vært noe mer beskjeden. Dette ser ut til å endre seg. Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningstall for andre kvartal 2017 er nettopp lagt fram. De tyder på at forstedene nå styrker sin stilling.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Som kjent har nettoinnflyttingen til landet gått vesentlig ned den siste tiden. I andre kvartal 2017 var nettoinnflyttingen til landet «bare» på 5 221. Interessant nok hadde alle de fire største byene, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim netto utflytting i denne perioden.

    Totalt sett var nettoutflyttingen fra de fire byene på 2 307 personer. Over halvparten av dette (1 393) skyltes utflytting fra Oslo alene. Samtidig er det altså fortsatt en netto innflytting til landet; hvor havner disse innflytterne nå?

    Kart over befolkningsutviklingen i første halvår av 2017.
    Kart over befolkningsutviklingen i første halvår av 2017.

    Utviklingen i ett kvartal er selvsagt alt for kort til å si noe om en langsiktig tendens, men tallene for andre kvartal 2017 kan kanskje være en indikator på en tendens der forstedene igjen relativt sett styrker sin stilling.

    Kommunene i Akershus kunne alene registrere en netto innflytting i andre kvartal 2017 på 3 058 personer (altså nærmere 60 prosent av den totale netto innflyttingen for landet).

    (mer…)

  • Lavere befolkningsvekst i Norge

    Synkende innvandring og færre fødsler gir en lavere befolkningsvekst enn på lenge. Hittil i år har folketallet økt med under 20 000 innbyggere. Det melder SSB i dag. Ikke siden EU-utvidelsen i 2006 har folkeveksten vært lavere i Norge.

    Hele 152 kommuner opplever nedgang i sine innbyggertall i årets andre kvartal, melder Kommunal Rapport. Kommunene det gjelder kan dermed komme dårligere ut i fordelingen av rammetilskuddet framover. Færre sysselsatte kan også føre til færre skatteinntekter for disse kommunene.

    Folketallet berga av innvandring

    Tall vi har gjennomgått for perioden 2011-2016 viser at svært mange norske kommuner opprettholder folketallet på grunn av innvandring. Men små utkantkommuner klarer ikke å opprettholde folketallet til tross for økt innvandring til Norge i denne perioden.

    Les mer: Fortsatt sterk sentralisering i Norge (24. april 2017)

    (mer…)

  • ‘Kloke, godt orienterte mennesker’ om Oslos kommuneplan

    Oslos byråd har lagt ut et utkast til ny kommuneplan (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), og høringsfristen er satt til 30. juni.

    Arkitektnytt har snakket med tre arkitekter, en samfunnsøkonom og en sosialantropolog om planen. Fra HiOA er forskerne Rolf Barlindhaug (NIBR) og Bengt Andersen (AFI) intervjua i saken.

    (mer…)

  • Flytting: Fortsatt sterk sentralisering i Norge

    Økonomi og arbeid er de viktigste grunnene til at folk flytter i Norge. Det er derfor ikke rart at netto innflytting til Oslo, Rogaland og Hordaland falt kraftig i 2016. Andre fylker som Nordland, Hedmark og Sør-Trøndelag opplever på sin side vekst. Dette viser nye flyttetall fra SSB.

    Men selv om Stavanger, Bergen og Oslo har en nedgang, fortsetter byene sin vekst. Det tallene fra SSB imidlertid viser er at nordmenn flytter til sentrale strøk i sine nærområder, ikke nødvendigvis til de aller største byene. Mantraet om at «Oslo vokser mest» kan derfor være noe misvisende.

    Stor-Oslo opplever fortsatt stor vekst, men vi vet at mange av de som flytter inn til Akershus fylke flytter ut av Oslo. De holder seg altså i samme bo- og arbeidsmarkedsregion.

    (mer…)

  • Drømmen om den indiske byen

    Skrevet av Geir Heierstad, forskningssjef i Avdeling for internasjonale studier og migrasjon, NIBR, HiOA

    Geir Heierstad, NIBR, HiOA
    Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    Offisielt heter det at over 30 prosent av Indias befolkning på 1,2 milliarder mennesker bor i byer. Det betyr ikke at resten bor på landet. Beregninger viser at godt over 50 prosent bor i områder med byaktige trekk.

    Underrapportering fører til at mye av urbaniseringen er skjult. Samtidig flytter langt flere til byer i India, enn i for eksempel Kina. Og det til tross for at de færreste innflytterne ser ut til å få et bedre liv i urbane strøk. Hva er da som gjør at stadig flere velger å forlate den indiske landsbygda for å søke lykken i byen?

    (mer…)