Innsamling av store datamengder blir stadig enklere, og mulighetene som åpnes opp av dette begynner å gjøre seg gjeldende i byutvikling.
I såkalte ‘smarte byer’ ønsker man å nyttiggjøre seg av denne teknologiutviklingen ved å la innsamlede «store data» understøtte byutviklingsprosesser.
Synes du det høres ubegripelig og kjedelig ut? Du er ikke alene. Men om vi ikke engasjerer oss i den smarte byen blir det fort opp til en liten gruppe teknologioptimister å definere vår ‘smarte’ urbane framtid.
Å bygge flere boliger utenfor sentrale strøk kan faktisk øke prisforskjellene mellom sentrum og utkanten. Dersom ikke utbygging utenfor byen – såkalt byspredning – akkompagneres med en utbedring av infrastruktur som fører til kortere reisetid mellom utkanten og sentrum, vil det bli enda mer attraktivt å bo sentralt, og prisene vil fortsatt stige mer der enn i utviklingsområder utenfor byene.
Det skriver forsker Rolf Barlindhaug i en kronikk i Aftenposten.
Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.
Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.
Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA
Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.
Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.
Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.
Har du lyst til å oppleve opphisset debatt i Russland, er bare å nevne kommunale avgifter, reparasjon av heis, vedlikehold av fellesarealer og rollen til sameiet.
Boligen, fellesarealene og det umiddelbare bymiljøet utenfor er politiserte temaer i Russland, og det er neppe å overdrive å si at det er rundt slike spørsmål vi finner mesteparten av det folkelige, politiske engasjementet i landet.
Tilbakeføringen av Krim-halvøya til Russland og de militære og diplomatiske seirene i Midt-Østen – dyktig frisert og freimet i massemediene – fyller nok folk flest med en viss patriotisme foran tv-skjermen. Men det er likevel hverdagsproblemene de snakker om seg i mellom.
• Hva er drivkreftene
• Hvilken rolle spiller innovasjon og teknologi
• Hvordan kan ulike aktører jobbe sammen for å finne gode løsninger
• Og, hvordan skal vi sikre at den smarte byen også blir en inkluderende by?
Et sterk fokus på smart byutvikling i politikk og forskning er til dels drevet frem av nødvendige økonomiske omstillinger og store og raske teknologiske endringer.
Disse omstillingene sees på som avgjørende for å få til det grønne skiftet og sikre fortsatt høy velferd til en stadig voksende bybefolkning.
Skrevet av Geir Heierstad, forskningssjef i Avdeling for internasjonale studier og migrasjon, NIBR, HiOA
Geir Heierstad, NIBR, HiOA
Offisielt heter det at over 30 prosent av Indias befolkning på 1,2 milliarder mennesker bor i byer. Det betyr ikke at resten bor på landet. Beregninger viser at godt over 50 prosent bor i områder med byaktige trekk.
Underrapportering fører til at mye av urbaniseringen er skjult. Samtidig flytter langt flere til byer i India, enn i for eksempel Kina. Og det til tross for at de færreste innflytterne ser ut til å få et bedre liv i urbane strøk. Hva er da som gjør at stadig flere velger å forlate den indiske landsbygda for å søke lykken i byen?