Rektor Curt Rice holdt åpningstalen på storbykonferansen ved OsloMet. Dette er er en gjengivelse av talen hans. En redigert versjon av talen er tidligere publisert i nettavisen Khrono.
Disse spenningene vi ser i byen preger også forskningen, og det er gledelig å se så mange ulike fagfolk og forskningsmiljø samlet her på Storbykonferansen – den første av sitt slag her ved OsloMet.
I flere år har det vært gjennomført områdeløft i byområder i de største byene i Norge, men det var særlig i forbindelse med Tøyenløftet at områdeløft som fenomen ble kjent gjennom NRKs Brennpunkt sist høst.
Reportasjen avdekket at det var brukt mye penger på ulike tiltak i området, men at løftet hadde liten synlig effekt på de store levekårsutfordringene på Tøyen.
Områdeløftet, som startet i 2013 med en varighet på fem år, var ment å bedre levekårene og det ble satt av til sammen 250 millioner kroner fra stat og kommune til områdeløftet.
Men et områdeløft, slik vi har sett på Tøyen, kan ikke løse de virkelig store levekårsutfordringene i et område. Det er heller ikke målet.
Det er viktig å skille mellom de store programmene som går over mange år, og områdeløftene. Sistnevnte er begrenset til utvalgte områder innenfor en begrenset tidsperiode, og har mindre ressurser. De store velferdspolitiske grepene ivaretas av de store programmene.
For eksempel i den nye tiårige Groruddalssatsingen 2017–2026 er det prioritert tre hovedområder. To av disse inngår i sentrale velferdspolitiske strategier for å bedre levekår, nemlig Oppvekst og utdanning, og Sysselsetting knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det tredje satsingsområdet er Nærmiljø der områdeløft inngår.
I disse dager pågår det en spennende diskusjon om HiOAs faglige strategi. Parallelt – og innimellom sammenblandet – diskuteres det nye universitetets navn. I begge tilfeller har det urbane en framtredende rolle: Skal universitetet ha en faglig (stor)byprofil – og hva innebærer egentlig det? Er OsloMet (Metropolitan) et passende navn – og hva signaliserer egentlig et slikt navn?
Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA
Diskusjonen beveger seg også inn i komiske blindveier som: hvor stor er egentlig en storby, er Oslo stor nok¹, betyr dette at vi ikke skal være opptatt av andre steder, av andre samfunnsfenomener – og kan egentlig et storbyuniversitet ha en avdeling på Kjeller?
Våre spørsmål til debatten
Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med relevans og internasjonalisering som varemerke, være opptatt av urbanisering og (stor)byproblematikk?
Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med nærhet til samfunns- og arbeidsliv som mål, ta plassen som kompetansesenter og kunnskapsleverandør i regionen?
Betyr en satsing på urbanisering og by, skroting av andre samfunnsutfordringer og perspektiver?
Svarene på disse spørsmålene er to ganger ja, og et klart nei.
Det bør være et mål å utvikle universitetet som en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv i regionen.
¹ Gode byråkrater og forskere har selvfølgelig svaret på hvor stor en storby må være: [expand]* I Norge så regnes alle byer med 50 000 eller flere innbyggere som en storby (Storbymeldingen St.meld.nr.21 (2002-2003)). I Tyskland skal en storby, Großstadt, ha over 100 000 innbyggere.[/expand]
I val av utviklingsretningar ynskje norske kommunar meir kunnskap for å kunne møte den aukande konkurransa om å være attraktive for til dømes næringsverksemd, busetting, handel, kultur og turisme.
Mange norske kommunar har til dømes heftige ambisjonar om folkevekst. Men fleire slit med å holde på den befolkninga dei har, og ikkje minst med å få folk til å flytte heim igjen.
Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
Sida tusenårsskiftet har det innanlandske flytteoverskotet for dei sentrale kommunane vært på 115 000, og overskotet i 2015 var 1 500 høgare enn gjennomsnittet for disse årene. De andre kommunegruppene har hatt et tilsvarande flyttetap, størst var det og i 2015 i de minst sentrale kommunane.
By handler om boligpriser, transport, ulikhet, politisk spill og maktkamper. Det handler om motsetninger mellom øst- og vestkant, trafikk, utslipp, og spenningen mellom utbygging, riving, flytting og vern. Det handler integrering, kriminalitet, rus og forebygging.
Det er rett og slett mye dramatikk i en by. Det har enkelte serieskapere også skjønt. Noen ganger gjør byen seg veldig godt på TV. Og noen gjør det så godt at vi som jobber med og studerer byer også kan få noe ut av det.
