Urban OsloMet

Stikkord: mangfold

  • Storbytalen 2019: Et urbant universitet i rurale Norge

    Rektor Curt Rice holdt åpningstalen på storbykonferansen ved OsloMet. Dette er er en gjengivelse av talen hans. En redigert versjon av talen er tidligere publisert i nettavisen Khrono.

    Rektor Curt Rice, OsloMet
    Rektor Curt Rice, OsloMet

    Byene er åsted for mange av de største utfordringer i samfunnet, men sitter også på mange av løsningene. Storbykonferansens hovedtema i år er «urbaniseringens spenninger» – motsetningsforholdene som kommer til syne når byene vokser og utvikler seg videre.

    Disse spenningene vi ser i byen preger også forskningen, og det er gledelig å se så mange ulike fagfolk og forskningsmiljø samlet her på Storbykonferansen – den første av sitt slag her ved OsloMet.

    (mer…)

  • Inkludering, mangfold og identitet: Nøkkelord i framtidens by

    Denne uken gikk Oslo Urban Arena (OUA) av stabelen, og planleggere, arkitekter, næringsdrivende, studenter og akademikere møttes for å dele erfaringer om hvordan vi kan skape byer som er levende, inkluderende og bærekraftige.

    By far the greatest and most admirable form of wisdom is that needed to plan and beautify cities and human communities.

    Stipendiat Marikken Wulff Wathne, NIBR, OsloMet
    Stipendiat Marikken Wullf Wathne, NIBR, OsloMet

    Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) åpnet konferansen med å sitere Sokrates og hans overbevisning om at den mest beundringsverdige visdommen er den som trengs for å planlegge gode byer og samfunn. Og kanskje har Sokrates mer rett i 2018 enn han hadde i antikkens tid: Vi er vitne til en hittil usett urbaniseringstrend.

    Siden 2008 har majoriteten av verdens befolkning bodd i byer, og innen 2050 forventes det at 68 % av oss vil være urbane. En slik massiv urbanisering krever mye av dem som arbeider med byutvikling.

    (mer…)

  • Byrom for alle?

    I europeisk sammenheng er det nå et sterkere fokus på at bypolitikk må sikre sosial integrasjon og samhørighet (EUs Urbane agenda, 2016). Har man et slikt mål, blir offentlig tilgjengelige byrom viktigere.

    Samtidig må offentlige rom konkurrere med stadig flere interesser om stadig mindre areal. Særlig er grønne offentlige rom satt under press.

    Urbane offentlige rom, som torg, møteplasser, parker og gater, er viktige i et demokratisk samfunn fordi de utgjør grenseflaten mellom den private og offentlige sfære. I et demokratiperspektiv har by- rommene alltid vært viktige.

    Hva byrom betyr for demokratiet

    I en slik situasjon er det viktig å diskutere de demokratiske dimensjonene av urbane offentlige rom. Særlig hva de betyr for utviklingen av bysamfunnet gjennom deres rolle for sosial inkludering, byliv og god og bærekraftig byutvikling (KMD 2016).

    Det skriver NIBR-forskerne Heidi Bergsli og Gro Sandkjær Hanssen i artikkelen «Byrom for alle – urbane offentlige rom i et demokratiperspektiv». Artikkelen står i Plan 1/2017.

  • Få barna ut av skogen og inn i byen!

    Geir Heierstad, NIBR, HiOA
    Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    Når det er snakk om barn og læring finnes det mange bøker om å ha det gøy i skogen, men nesten ingen handler om hvor fint barna kan ha det i byen.

    Naturen er ikke bare inspirerende og læringsrik, den er også en garanti for at barna ikke blir ødelagt av støv, støy, store bygninger og en bykultur preget av jag og mas.

    Respekt for naturen er viktig, og man kan lære seg matematikk ved å måle høyden på grantrær. Men det betyr ikke at byen er ond. Denne bloggposten er et opprop for å få barna ut av skogen og inn i byen.

    (mer…)