Urban OsloMet

Forfatter: Redaksjonen

  • Vi må gi plass til konflikter i byutviklingen

    Vi må gi plass til konflikter i byutviklingen

    Høyhus eller småhus? Naboer eller utsikt? Luftkvalitet eller knutepunktstatus? Det er mange motstridende ønsker å ta hensyn til i urban byutvikling, og det kan resultere i opphetede diskusjoner som kan være krevende å stå i. Men konflikter og ulikt verdigrunnlag er faktisk viktig for god byplanlegging.

    Det som for mange byplanleggere oppleves som hodebry og en bremsekloss, kan faktisk være nøkkelen til en vellykket byutvikling: Engasjerte naboer som går sammen for å endre bydelens byggeplaner er en viktig ressurs, både for å kvalitetssikre og stedstilpasse planene.

    Det finnes ikke en «riktig by» på papiret, eller en oppskrift på hvordan idealbyen ser ut.

    Hver enkelt by er unik, og byutviklingen preges av faktorer som naturomgivelser, beliggenhet, avstander, budsjetter, hvem som bor der og hvilke preferanser de har.

    Ingen by er lik, og det er heller ikke menneskene som bor der. Ulike mennesker har ulike ønsker for byen de bor i. Det viktigste for byens utvikling er heldigvis ikke at meningsmotstanderne blir enige, men at byutviklerne fatter informerte beslutninger som tar hensyn til flere verdier samtidig.

    Samfunnsgeografene Cameron McAuliffe og Dallas Rogers (2019) understreker dette i sin artikkel om verdipolitikk i urban byutvikling. Ifølge dem er ikke konsensus nøkkelen til å drive gode planprosesser, men heller verdipluralisme, gjensidighet og respekt for hverandres verdigrunnlag. En god forhandling fordrer at begge parter forplikter seg til å jobbe for et sosialt rettferdig resultat – til tross for motstridende ønsker (2019, s. 310).  Og konflikter kan hjelper partene å komme fram til den beste løsningen – hvis håndtert på en god måte.

    I forskningsprosjektet DEMOCLIM finner vi mange eksempler på god konflikthåndtering i byutviklingen.

    Forskningsprosjektet DEMOCLIM

    DEMOCLIM undersøker nye demokratiske styringsmåter innen design og implementering av effektiv og sosialt rettferdig klimapolitikk, som vokser fram i møte med klimaprotester i fire skandinaviske byer; Oslo, Bergen, Stockholm og Gøteborg. Utgangspunktet for DEMOCLIM er den tilspissede konflikten om klimapolitiske løsninger i byer verden over. Prosjektet ferdigstilles i 2024 og er finansiert av Norges forskningsråd.

    DEMOCLIM ser blant annet på hvordan kommunene kan føre en effektiv, klima- og miljøvennlig, og sosialt rettferdig byplanlegging i møte med to motstridende krav:

    (1) Reaktive bevegelser som setter fokus på fordelingsmessige effekter av tiltak, som f.eks. «Folkeaksjonen NEI til mer bompenger»

    (2) Proaktive bevegelser som krever mer handlekraft, som f.eks. «Høyere Grønnere Oslo»

    I plansaker ser vi ofte at de reaktive bevegelsene dannes på bakgrunn av byutvikling som fratar noen et gode – som hage eller utsikt – mens de proaktive bevegelsene vokser fram som en reaksjon på manglende gjennomføringsevne i f.eks. fortettingsplaner eller utvidelse av kollektivtilbud.

    Også innad i kommunene er det motstridende ambisjoner. Oslo kommune har for eksempel både en høyhusstrategi som fastsetter at det skal bygges tettere for å møte den voksende befolkningens behov for bolig, og samtidig kutte i transport og klimagassutslipp, og en småhusstrategi som vil dempe fortettingen og ta vare på det grønne for å bidra til bedre trivsel og folkehelse.

    Hvordan snu konflikt til seier

    Byutviklere står i spagat mellom flere hensyn: Hensyn til hageeiere og urbane tilflyttere, til nåværende og fremtidige generasjoner, til de ressurssterke og de ressurssvake.

    Hvordan man går fram i håndteringen av en verdikonflikt, er nøkkelen til konstruktiv samhandling i byutviklingen. Basert på samtaler med både proaktive og reaktive bevegelser ser vi i DEMOCLIM at følgende steg er viktige for å øke sine påvirkningsmuligheter:

    • Bruk saklige argumenter: Vis hvordan dette påvirker hele nabolaget, og ikke bare deg personlig.
    • Kontakt media: Gjør saken din kjent.
    • Samle troppene: Sammen er dere sterkere!
    • Bruk dine politiske kontakter: Det er en fordel å kjenne noen på innsiden. Kontakt ditt lokale bydelsutvalg.
    • Byråkratisk forståelse: Undersøk hvilke påvirkningsmuligheter du har, og bruk kanalene for alt det er verdt.
    • Vær kreativ: Front saken din på ulike måter – unngå at byutviklerne går lei.
    • Ha tålmodighet og utholdenhet: Ikke la saken din bli glemt.

    Disse komponentene kan gjøre det lettere å få sin sak igjennom. Men det er ikke alltid at din visjon er den beste for nabolaget – og hvem er det egentlig som skal styre byutviklingen?

    Politikerne er nødt til å romme alle hensyn om de skal skape inkluderende og sosialt rettferdige byer. Et godt verktøy for å sikre sosialt rettferdig byutvikling kan være å invitere beboere inn til medvirkningsgrupper hvor de kan ytre sine ønsker og bekymringer for bydelen.

    Direkte medvirkning

    En god medvirkningsgruppe er representativ, bestående av både unge og gamle, funksjonsfriske og funksjonshemmede, høyt utdannede og arbeidsledige, innfødte og innvandrere, familier og enslige – og alle imellom. Det er ikke alle som engasjerer seg i byutviklingen på eget initiativ, og da er det viktig at arrangørene av slike grupper aktivt rekrutterer medlemmer som representerer hele nabolaget.

    Det er heller ikke like lett for alle grupper å oppnå samme grad av innflytelse i medvirkningsprosessen. Medvirkernes gjennomslagskraft avhenger av hvordan beslutningstakere oppfatter dem: Har de makt? Fortjener de å bli hørt? Oppfatningen av makt og hva den enkelte fortjener, kan enten oppmuntre eller avskrekke medvirkernes engasjement i byutviklingen (Wolf 2019, s. 3). Og ikke minst, det kan bidra til økt polarisering mellom mektige, ressurssterke grupper, og de svakerestilte. De som arrangerer medvirkningsgruppen må være bevisst på dette, og gjøre det de kan for at alle stemmer blir hørt.

    Det er helt essensielt for god byutvikling å inkludere alle slags verdisyn i medvirkningsprosesser, slik at byen blir et sted for alle. Konflikt er derfor ikke noe vi skal rømme fra, men ta tak i og håndtere med forståelse og respekt.

    Og om konflikten uteblir?

    Ja, da kan du være sikker på at medvirkningsgruppen ikke er representativ nok.

    Referanser

    McAuliffe C. and Rogers, D. (2019). ‘The politics of value in urban development: Valuing conflict in agonistic pluralism’. Planning Theory, 18(3), 300-318. DOI: 10.1177/1473095219831381

    Wolf, Eva. (2019). Dismissing the “Vocal Minority”: How Policy Conflict Escalates When Policymakers Label Resisting Citizens. Policy Studies Journal, 49. 10.1111/psj.12370.

  • Arkitektur som verktøy i krisen

    Arkitektur som verktøy i krisen

    Kan arkitektur skape tilhørighet til nabolaget, bidra til at flere er aktive i bylivet, skape helsebringende omgivelser og inspirerende vegger og gulv i våre byrom? Ja, kan arkitektur fungere som verktøy for å bygge motstandsdyktige og bærekraftige samfunn?

    Det blåser flere vinder rundt arkitektur for tiden, mange snakker om fasader og noen om roller. Arkitekturopprøret har tatt en nødvendig debatt ut i offentligheten, og viser at arkitektur faktisk betyr noe for folk og påvirker oss.

    Det etterspør blant annet vakre omgivelser. Oppslutningen opprøret har fått, viser at vi som arbeider med arkitektur må ta dette på alvor. Men kanskje snakkes det for lite om arkitekturens virkning og merverdi og om hvordan arkitektur kan være verktøy for å nå våre samfunnsmål?

    Vi hos Byarkitekten ser debatten som sunn og nødvendig, men syns diskusjonen er for ensidig opptatt av stil. Man kan analysere og diskutere begreper som «stygt» og «pent», og dessverre er det mye som bygges som ikke holder mål.

    Men skal diskusjonen være konstruktiv og bidra til bedre arkitektur bør vi finne håndterbare fakta om hvordan det vi bygger forholder seg til omgivelsene og oss mennesker: Trives vi på et sted eller ikke?

    Arkitektur kan bidra til bedre folkehelse, næringsutvikling, livslang læring, bærekraftig byutvikling, sosial bærekraft, trygg eldreomsorg og mye mer, men hvordan gjør vi det?

    Når nye bygg i gaten fremstår ignorant i forhold til stedet, er det nedstemmende. Vakre omgivelser kan på sin side inspirere og skape stolthet og tilhørighet. Dette kan motivere oss til å ta vare på og gjenbruke bygg.

    Det vakre er dermed vesentlig for en bærekraftig byutvikling. Sanselige kvaliteter som form, materialitet og farger påvirker oss som mennesker. Hvordan byens rom og vegger fremstår når vi oppholder oss der, er viktigere enn noensinne siden vi tilbringer stadig mer tid i byen.

    Arkitekturfaget har et uutnyttet potensiale til å løse noen av de samfunnsutfordringene vi har i dag. Derfor stiller Byarkitekten i Bergen med en egen sesjon på årets Storbykonferanse på OsloMet.

    Vi ønsker å snakke om arkitektur og det vakres betydning. Hvorfor skal vi lage vakre steder og hvorfor betyr estetikk så mye for oss mennesker? Det vakre gir inspirasjon og følelsen av å bli verdsatt. Det gir stolthet og tilhørighet og det gir lysten til å ivareta og gjenbruke.

    Vi ønsker innlegg som gir eksempler på vakre bygg eller byrom, der utformingen skaper en ekstra dimensjon for trivsel, velvære og glede hos dem som oppholder seg her. Vi ønsker ikke eksempler på signal- og praktbygg, men på praktfull hverdagsarkitektur, som beriker de dagene vi har flest av, nemlig hverdagene.

    Foto: Alexandria Algard

    INDRE GÅRDSROM I BOLIGPROSJEKTET I 1912 AV BOB OG TAG. Sanselige kvaliteter omgir lekeplass og atkomstplass for townhousene i denne boligprosjektet 1912 i Bergen.

    Vi ønsker å snakke om tilhørighet til et nabolag og den kortreiste lykken. Hvordan skape inkluderende boliger og nabolag som oppfordrer innbyggerne til å være aktive deltakere i nærmiljøet?

    Her ønsker vi oss innlegg som viser hvordan god arkitektonisk utforming og rett programmering kan bidra til å skape en mangfoldig by der innbyggerne føler tilhørighet og mening og kan være aktive deltakere i eget nabolag.

    Gode bygg og områder bør stimulere til kontakt mellom mennesker, legge til rette for fysisk og sosial aktivitet, og gi oss opplevelser, bidra til at alle føler seg trygge og likeverdige. Hvordan gjør vi det?

    Foto: Tina Larsen

    FØLIDS PLASS, DOKKEVEIEN I BERGEN. Her har beboerne fått økt livskvalitet ved oppgradering av gaten og etablering av en ny nabolagsplass. Her er trær, noen benker i solen, et springvann og en liten kafe der naboer kan treffes.

    Vi vil snakke om helsebringende arkitektur. God arkitektur er både synlig og usynlig. Den usynlige delen skjer før bygget oppføres, i tidlig fase og i samarbeid med fremtidige brukere og fagfolk.

    Den usynlige arkitekturen er en metodiske tilnærming til komplekse problemstillinger som benyttes når arkitekten leter seg frem til det konseptet som kan utløse størst merverdi, for akkurat dette bygget på akkurat dette stedet.

    Her ønsker vi innlegg på prosjekter der arkitekturen skaper merverdi i form av helsebringende effekter/ økt trivsel og som viser hvordan prosessen har styrket muligheten for å få det til.

    Kan dagslys, sollys og utsikt til noe fint og grønt gi oss bedre helse? Eller er det hvordan vi skaper inkluderende og stimulerende omgivelser som gir alle rom til å delta som i det lange løp gir god folkehelse?

    Arkitektur virker på oss og er et verktøy for skape det samfunnet vi ønsker oss. Vi ønsker å få frem de gode forbildene og fortellingene for å kunne vise hvilken kraft som ligger i arkitekturen. Vi håper på mange gode og viktige innlegg for en bedre fremtid.

    Arkitekt: NORD Architects
    Foto: Adam Mørk

    I Københavns senter for kreft og helse av NORD arkitekter, har man byttet ut den tradisjonelle resepsjonsdisken med et møtebord. De som kommer hit har gjerne nylig har fått en kreftdiagnose møtes av en samtaleparter i øyehøyde og en imøtekommende atmosfære. Her er tilrettelagte steder for gode samtaler i kontakt med folk i samme situasjon er en del av helsetilbudet.

    Storbykonferansen 2021: Byens kriser

    Slik sender du inn bidrag

    Vi ber om at forslag til bidrag/abstracts på 200-300 ord sendes til kontaktpersonen for den enkelte sesjon. Nærmere informasjon finner du på sesjonssidene.

    Del gjerne utlysningen med relevante forskningsmiljøer i ditt nettverk. Vi håper å se dere i Oslo i oktober!

    Om språk

    Dette er en konferanse som bruker norsk og nordiske språk som primærspråk. Noen av hovedinnleggene og sesjonene vil imidlertid foregå på engelsk.

    FINN UT MER

  • Rimelige utleieboliger i tredje sektor

    Mari Løken, Leieboerforeningen

    Gjesteinnlegg av Mari Løken, Leieboerforeningen

    Årets storbykonferanse gikk i år av stabelen som en heldigital event. Selv om mye var annerledes i år, var det i år som i fjor stor interesse for sesjonene som omhandlet bolig. Det begynner å nærme seg en floskel når man gjentar at boligprisveksten har løpt fra lønnsveksten, og at boligmarkedet fungerer som et instrument som skaper større og større forskjeller mellom de som er innenfor og de som havner utenfor.

    Problemene i boligmarkedet er så til de grader kjent og oppe i dagen at det nærmest er meningsløst å kun diskutere dette videre uten å sette handling bak ordene. Men det virker som om terskelen er høy for å gjøre noe med hvordan boligmarkedet fungerer, i hvert fall hvis det dreier seg om noe mer enn litt flikking på status quo. Det er jo litt ironisk at vi nå, rundt 30 år etter at borettslagsmodellen ble deregulert, skal prøve å finne opp kruttet på nytt. Og det i et debattklima der ordet regulering nærmest umiddelbart ser ut til å fremkalle tinnfoliehatten, stemplet med hammer og sigd.

    (mer…)

  • Problemtallet 2,1 – og hva er ulempen ved lav fruktbarhet?

    Av Marianne Tønnessen, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

    Forsker Marianne Tønnessen, NIBR, OsloMet
    Forsker Marianne Tønnessen, NIBR, OsloMet

    Ferske tall viser at norske kvinner får stadig færre barn: I fjor sank fruktbarhetstallet helt ned til 1,53 barn per kvinne. Aldri har dette tallet vært lavere i Norge, til tross for at statsminister Erna Solberg i nyttårstalen ved inngangen til året oppfordret til flere fødsler. I byene er fruktbarheten ofte enda lavere enn på nasjonalt nivå, og for Oslo er samlet fruktbarhetstall nå nede i 1,42 barn per kvinne. Er det grunn til bekymring?

    I debatten rundt fruktbarhetsnivået trekkes iblant det såkalte reproduksjonstallet fram. Dette tallet er anslått til omtrent 2,1 barn per kvinne, og stammer fra en teoriretning i demografifaget som beregner hvordan befolkninger vil utvikle seg i en svært hypotetisk situasjon der det ikke forekommer inn- og utvandring, og der aldersfordelingen er helt jevn.

    I en slik hypotetisk situasjon vil det være nødvendig med en fruktbarhet på rundt 2,1 barn per kvinne dersom man ønsker at antall fødte skal være likt antall døde, slik at man ikke får nedgang i folketallet.

    (mer…)

  • Hvordan sikre et mangfoldig og inkluderende boligmarked?

    Mari Løken, Tøyen Boligfestival

    av Mari Løken, Berit Nordahl og Gro Sandkjær Hanssen

    Å øke boligproduksjonen er et mål for både Oslos politikere og utbyggeraktører. Dette kan blant annet gjøres gjennom en raskere planprosesser og flere vedtatte detaljreguleringer. Økt boligproduksjon innebærer imidlertid ikke at disse boligene blir jevnt fordelt, og det gir ingen garanti for at boligene blir tilgjengelige for lavinntektsgrupper.

    Forskningssjef Berit Nordahl, NIBR, OsloMet
    Forskningssjef Berit Nordahl, NIBR, OsloMet

    Sykepleierindeksen viser at en enslig sykepleier i full jobb kun har tilgang til 2,7 prosent av Oslos boliger. Store lavinntektsgrupper, som trengs i Oslos velferdstjenester og arbeidsliv, ekskluderes således fra boligmarkedet. For å sikre en bedre tilgang til boligmarkedet for lavinntektsgrupper trengs en mer aktiv, omfordelende boligpolitikk.

    I Oslo kunne en singel sykepleier kun ha økonomi til å kjøpe under 3 % av de boligene som lå ute til salgs i 2019. Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

    Utvidelse av den kommunale boligpolitikken

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

    I byrådssak 145 – 19, Nye veier til egen bolig, fremheves det at “en utvidelse av den kommunale boligpolitikken skal bidra til å gi løsninger på eie- og leiemarkedet som i dag ikke dekkes av det kommunale boligtilbudet og kommunens tilrettelegging for privat boligbygging”.

    Mandatet går slik ut over det å tilrettelegge for raskere boligbygging innenfor det frie markedsparadigmet. Samtidig legges det til grunn som kriterie at løsningene ikke skal “kreve stor grad av kommunal subsidiering”.

    Dagens lovverk legger i stor grad tilrette for at kommunene kan ta en aktiv rolle i boligpolitikken, men vi finner likevel at plan- og bygningsloven (2008) begrenser kommunens autoritet i forhold til å sikre sosial boligbygging, inkludering, varierte boligområder.

    (mer…)

  • Ut av fagsiloene – vi trenger nye begrep i dagens urbanisme

    Gjesteinnlegg av Ingvild Tjønneland, masterstudent i urbanisme ved AHO

    Ingvild Tjønneland
    Ingvild Tjønneland

    Tverrfaglighet, samarbeid og sirkulær økonomi er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, men har vi et språk som kan romme denne helheten? Og trenger vi nye begrep som kan sette ord på den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet?

    Attraktive byer skapes ikke av byplanleggere alene

    Dagens byplanlegging krever en helhetlig tilnærming, med medvirkning og tverrfaglig samarbeid. Med Kommune 3.0 skal utfordringer løses i fellesskap gjennom samskaping og medborgerskap.

    Arendal kommune har for eksempel utarbeidet en egen sivilsamfunnsstrategi, og lanserte i fjor en veileder med 40 verktøy for innbyggerinvolvering. Nye Ålgård sentrum i Gjesdal kommune, som vant Statens pris for byggkvalitet for forbilledlig transformasjon i fjor høst, er et annet eksempel. Her er flomsikring av Figgjoelva sett i sammenheng med utformingen av sentrum som helhet, og ny bruk av kulturhistoriske bygg og bruk av designelement bidrar til å styrke stedets historie og identitet. Disse eksemplene viser at vi i dagens byplanlegging jobber tverrfaglig og helhetlig. Språket vi bruker i byplanleggingen henger imidlertid fortsatt igjen i fagsiloene.

    Selv om den brede definisjonen av arkitektur, gitt i arkitektur.nå (2009), omfatter alle våre menneskeskapte omgivelser, er kanskje ikke begrep som «arkitektur», «arkitektonisk kvalitet» og «kvalitet i de bygde omgivelsene», som er knyttet til arkitekturfaget, lenger nok til å romme den tverrfagligheten og helhetstenkningen som preger dagens urbanisme? Er det på tide med nye begrep i dagens urbanisme? Og kan «Baukultur» – eller bygningskultur og byggekultur på norsk – være et egnet begrep? Eller kanskje er det på tide å ta fram igjen begrepet byggeskikk?

    (mer…)

  • OsloMets første Storbykonferanse: viser veien for videre forskning

    Per Martin Norheim-Martinsen, viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

    av Marikken Wullf Wathne og Per Martin Norheim-Martinsen

    Byer blir i stadig økende grad sett på som essensielle for globale prosesser. De siste tiårene har vi sett et økt fokus på byer, og en rekke nye konsepter har dukket opp for å belyse hvor viktig byene er, blant annet eco-cities, world cities, resilient cities, knowledge cities, og smart cities. På mange måter har byene i dag blitt gitt en slags hovedrolle – både i forskning og i praksis.

    Stipendiat Marikken Wulff Wathne, NIBR, OsloMet
    Stipendiat Marikken Wullf Wathne, NIBR, OsloMet / KTH

    Den aller første versjonen av OsloMets Storbykonferanse – Storbykonferansen 2019 – rettet derfor lupen nettopp mot verdens byer for å ta tempen på hva som skjer i byene, og innen forskningsfelt som tar for seg spørsmål knyttet til byen og det urbane.

    For hva skjer egentlig når store globale trender og utfordringer møter lokale forhold i byen? Og hvordan ser vi alternativer og løsninger springe ut fra dagens byer?

    (mer…)

  • Storbytalen 2019: Et urbant universitet i rurale Norge

    Rektor Curt Rice holdt åpningstalen på storbykonferansen ved OsloMet. Dette er er en gjengivelse av talen hans. En redigert versjon av talen er tidligere publisert i nettavisen Khrono.

    Rektor Curt Rice, OsloMet
    Rektor Curt Rice, OsloMet

    Byene er åsted for mange av de største utfordringer i samfunnet, men sitter også på mange av løsningene. Storbykonferansens hovedtema i år er «urbaniseringens spenninger» – motsetningsforholdene som kommer til syne når byene vokser og utvikler seg videre.

    Disse spenningene vi ser i byen preger også forskningen, og det er gledelig å se så mange ulike fagfolk og forskningsmiljø samlet her på Storbykonferansen – den første av sitt slag her ved OsloMet.

    (mer…)

  • Klart for bærekraftig bolig- og områdefornyelse?

    Gjesteinnlegg av Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund)

    Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger nå rives, men heller bevares og ombygges. Da er det jo flott at vi i Norge har en eieform til boligblokker som nærmest gir en evigvarende garanti mot riving!

    Beboereie og demokratiske beslutninger

    Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL
    Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

    I Norge er boligblokker og rekkehus i all hovedsak eid av beboerne selv – gjennom borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier («boligselskaper»).

    Denne mest kompakte del av vår boligmasse er gjennomgående godt vedlikeholdt, selv om det ikke skal underslås at noen boligselskaper sliter mer enn andre. Og det er langt mellom eksemplene på mer omfattende ombygging og modernisering – særlig av boligblokker.

    (mer…)

  • Alternative boligløsninger i fokus

    Randi Narvestad, NTNU

    Gjesteinnlegg av Randi Narvestad, forsker ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

    På Storbykonferansen 2019 (30. – 31. oktober) arrangeres to sesjoner om alternative boligløsninger. Den første sesjonen; «Alternative boligløsninger – for hvem? Erfaringer og framtidsvisjoner» som finner sted fra klokken 10.30 til klokken 12, har et forskningsfokus og vil presentere aktuelle arbeider fra forskningsmiljøene.

    Den andre sesjonen: «Alternative boligløsninger: Prosess og gjennomføringsmodeller» finner sted fra klokken 14 til klokken 15.30 og har fokus på alternative boligløsninger i praksis. Aktuelle aktører fra bygg- og eiendomsbransjen, arkitektmiljøene og kommunal forvaltning vil presentere realiserte og urealiserte prosjekter og diskutere hvordan alternative boligløsninger kan bli til virkelighet.

    Temaet for de to sesjonene om alternative boligløsninger favner relativt vidt; fra byøkologiske prosjekter og bofellesskap til de etablerte boligbyggelagenes fremstøt for å gi et tilbud til beboergrupper med svak økonomi. Felles for alle innlegg i sesjonene er at de omhandler boligprosjekter med målsetting om å skape et alternativ til dagens markedsstyrte boligproduksjon hvor store grupper faller utenfor på grunn av for høyt prisnivå eller fordi det profitt-drevne boligmarkedet ikke produserer boliger med ønskede kvaliteter.

    (mer…)