Urban OsloMet

Forfatter: Redaksjonen

  • Byutvikling og bensinstasjoner

    I Sørkedalsveien 8 på Majorstua i Oslo skjer det viktige endringer. En gammel bensinstasjon har forsvunnet. Eiendommen er i stedet omregulert til boliger og kontor. Bygget vil framstå som to frittstående lameller; en til boligformål og en til kontor. Boligene er allerede lagt ut for salg, og 80 leiligheter er solgt så langt ifølge Stor-Oslo Eiendom.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Dette er langt fra enestående. Mens Colosseums karakteristiske silhuett forsvinner bak enda flere høyhus, skjer liknende endringer i andre deler av Oslo: Det bygges nytt på gamle bensinstasjonstomter.

    I diskusjonen rundt byutvikling, er det gjerne – helt naturlig – de store prosjektene som får oppmerksomhet. Det kan knytte seg til arealdisponeringen på Fornebu eller utviklingen av barcode i Bjørvika.

    Samtidig skjer mye byutvikling uten at enkeltsakene får overskrifter i media. Ett eksempel på dette er avviklingen av bensinstasjoner.

    (mer…)

  • Hva mener du om Grønland?

    Bydel Gamle Oslo setter i 2017 i gang en satsing (områdeløft) for å sikre at Grønland er et godt sted å bo og være. De ønsker å vite hva du som bor, jobber og besøker Grønland i Oslo er opptatt av, og hvordan du opplever situasjonen nå.

    Grensene for hva som er Grønland kan være uklare, men vi ber deg svare ut fra hva du tenker på som Grønland. Det tar kun 5-10 minutter og du kan svare via mobiltelefon, nettbrett eller PC. Ved å svare deltar du i trekningen av 3 gavekort.

    Gå til undersøkelsen!

    (mer…)

  • HiOA bør tørre å satse på by

    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    I disse dager pågår det en spennende diskusjon om HiOAs faglige strategi. Parallelt – og innimellom sammenblandet – diskuteres det nye universitetets navn. I begge tilfeller har det urbane en framtredende rolle: Skal universitetet ha en faglig (stor)byprofil – og hva innebærer egentlig det? Er OsloMet (Metropolitan) et passende navn – og hva signaliserer egentlig et slikt navn?

    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA
    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

    Diskusjonen beveger seg også inn i komiske blindveier som: hvor stor er egentlig en storby, er Oslo stor nok¹, betyr dette at vi ikke skal være opptatt av andre steder, av andre samfunnsfenomener – og kan egentlig et storbyuniversitet ha en avdeling på Kjeller?

    Våre spørsmål til debatten

    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med relevans og internasjonalisering som varemerke, være opptatt av urbanisering og (stor)byproblematikk?
    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med nærhet til samfunns- og arbeidsliv som mål, ta plassen som kompetansesenter og kunnskapsleverandør i regionen?
    • Betyr en satsing på urbanisering og by, skroting av andre samfunnsutfordringer og perspektiver?

    Svarene på disse spørsmålene er to ganger ja, og et klart nei.

    Det bør være et mål å utvikle universitetet som en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv i regionen.

    Innlegget er tidligere publisert i Nettavisen Khrono

    ¹ Gode byråkrater og forskere har selvfølgelig svaret på hvor stor en storby må være: [expand]* I Norge så regnes alle byer med 50 000 eller flere innbyggere som en storby (Storbymeldingen St.meld.nr.21 (2002-2003)). I Tyskland skal en storby, Großstadt, ha over 100 000 innbyggere.[/expand]

    (mer…)

  • Byavtaler for dummies

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

    Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

    Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

    Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

    (mer…)

  • Områdeløft for Grønland og Vaterland

    På oppdrag fra Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo, har Arbeidsforskningsinstituttet AFI og By- og regionforskningsinstituttet NIBR (begge HiOA), sammen med arkitekter fra Eriksen Skajaa og Kåmmån nå fått muligheten til å fordype seg i Oslos mest pulserende byrom. Kommunen har bestemt at man skal sette i gang med et områdeløft for Grønland og Vaterland.

    (mer…)

  • Professor: Politikerne bør stimulere til sosial blanding for å hindre økt segregering

    INTERVJU: Professor Terje Wessel er intervjuet av forsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og ved Institutt for offentlig administrasjon og ledelse, Høgskolen i Oslo og Akershus.

    Politikerne bør stimulere til sosial blanding, med demokratiske virkemidler, mener professor Terje Wessel ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

    Hvis segregeringen biter seg fast, er det vanskelig å reversere, mener han og oppfordrer til økt bevissthet om segregering som en utfordring i Oslo.

    Professor Terje Wessel. Foto: NIBR, HiOA
    Professor Terje Wessel. Foto: NIBR, HiOA

    I praksis så tilrettelegger man for en tett byutvikling i hele ytre øst. I en situasjon der landskapet i øst fra før av er tett, mens landskapet i vest er mer spredtbygd.

    (mer…)

  • Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikt?

    Av Kjell Arve Harvold og Heidi Bergsli

    Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA
    Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

    Regjeringen har nettopp lagt fram Stortingsmeldingen «Bærekraftige byar og sterke distrikt». Utviklingen i hovedstadsregionen gis her bred omtale. Det slås fast at regionen står i en særstilling, både økonomisk, sosialt og med hensyn til klima. I den sammenheng er Regional plan for Oslo og Akershus viktig.

    Planen, som ble vedtatt i 2015, gir retningslinjer for områder der vekst skal prioriteres framfor vern. «Vidare fleirkjerna utvikling er viktig for å styrkje den internasjonale konkurransekrafta til regionen og for vidare kutt i klimautslepp» heter det i den nye Stortingsmeldingen. Hvilke konkrete grep er gjort i regional plan, og hvor bindende er den?

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Hovedstadsregionen har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene. Et tilbakevendende spørsmål har vært hvordan denne veksten skal kanaliseres. For å få til en regional løsning på denne utfordringen, ble Oslo og Akershus av staten pålagt å utarbeide en felles plan. I 2015 forelå resultatet, Regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus.

    Hovedtilnærmingen i planen er en flerkjernet utvikling, der ikke bare Oslo men også mindre steder som Ski, Ås, Lillestrøm og Asker skal utvikles til regionssentra, samtidig som de kollektive transportårene skal styrkes. Det er med andre ord en plan i tråd med anbefalingene i den nye Stortingsmeldingen.

    (mer…)

  • Fører økt boligbygging til lavere boligpriser?

    Forsker Rolf Barlindhaug, NIBR, HiOA
    Forsker Rolf Barlindhaug, NIBR, HiOA

    Etter finanskrisen i 2009 og fram til 2015 steg boligprisene om lag like mye i de store byene. Også i Stavanger steg prisene kraftig i første del av perioden, men tok til å falle fra 2013. Det er først i 2016 at Oslo skiller seg kraftig fra de andre byene med 15 prosent økning i prisene fra 2015 til 2016. Trondheim kom nærmest med 6,7 prosent.

    Boligprisene i hele landet har vært drevet av en kraftig etterspørsel som følge av et fallende og lavt rentenivå og høy inntektsvekst. Nedgangen i Stavangerregionen har vært et naturlig resultat av lavere oljepris.

    Særlig i Oslo har det i mange år blitt bygget færre boliger enn det befolkningsveksten skulle tilsi. Den høye prisstigningen det siste året må derfor ha andre forklaringer enn for lite nybygging. Mye tyder på at prisveksten også er drevet av forventninger om framtidig prisstigning og at investorer av ulike slag er tungt inne i markedet.

    Er det mulig i en slik situasjon å tenke seg at mer boligbygging kan bidra til å senke prisene? Brukes enkle økonomiske modeller, vil det alltid være slik at økt tilbud for gitt etterspørsel senker prisen. Men for bolig som et stedfast objekt med lang levetid i områder med knapphet på areal blir sammenhengene mer kompliserte.

    (mer…)

  • Vi kobler byforskere, borgere og byggere

    Gjesteinnlegg skrevet av Bengt Andersen, byforsker og antropolog ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Følg ham på Twitter: @BengtAndersen

    Bengt Andersen, AFI, HiOA
    Bengt Andersen, AFI, HiOA

    Det skal mye og mangfoldig kunnskap til for å bygge smarte byer. Vårt nye bynettverk skal sørge for at forskere, praktikere og byentusiaster får utvekslet tanker og erfaringer.

    Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble i høst tildelt midler fra Norges Forskningsråd. Pengene skal brukes til å starte nettverket SoSmart: Social justice and the smart city.

    (mer…)

  • Befolkningspolitikk og boligutvikling i lys av FNs New Urban Agenda

    Skrevet av Guri Mette Vestby. Forskningssjef ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA, og medlem i landsstyrets arbeidsutvalg i Norsk Bolig- og byplanforening.

    Guri Mette Vestby, NIBR, HiOA
    Guri Mette Vestby, NIBR, HiOA

    FNs New Urban Agenda (NUA) ble vedtatt under Habitat III i Quito i oktober. Den skal ikke bare gjelde fattigdomsproblemer i den sørlige delen av verden.

    Agendaen utvider nå fokus mot det globale nord, og Norge forplikter seg som medlemsland til å ta sin del av ansvaret for implementering av den nye agendaen.

    Hvordan kan en agenda som gjelder for hele verden gjennomføres i norske byer? Hvordan vil norske byer og kommuner ansvarliggjøres i dette?

    (mer…)