Urban OsloMet

Forfatter: Redaksjonen

  • Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

    Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA
    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

    Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

    Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

    … det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

    Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

    I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    (mer…)

  • Podcast: Særnorsk boligpolitikk

    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA
    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

    Hva er problemet med norske boligpolitikk? I motsetning til våre nordiske naboland har Norge overlatt mye av boligpolitikken til markedet. Selv med høye boligpriser, får ikke boligbyggerne bygget nok boliger. Og hva skjer med dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet?

    Boligforsker Kim Astrup har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

     

    (mer…)

  • Byspredning kan øke prisene i sentrum

    Å bygge flere boliger utenfor sentrale strøk kan faktisk øke prisforskjellene mellom sentrum og utkanten. Dersom ikke utbygging utenfor byen – såkalt byspredning –  akkompagneres med en utbedring av infrastruktur som fører til kortere reisetid mellom utkanten og sentrum, vil det bli enda mer attraktivt å bo sentralt, og prisene vil fortsatt stige mer der enn i utviklingsområder utenfor byene.

    Det skriver forsker Rolf Barlindhaug i en kronikk i Aftenposten.

    Les mer: Hva bestemmer boligprisene på lang sikt? (Aftenposten, 21. september)

    (mer…)

  • Podcast: Hvem er de bostedsløse i Norge?

    Hvert fjerde år gjennomføres en nasjonal kartlegging av bostedsløse i Norge. Den siste kartlegginga ble lagt fram i juni. Den viser at antall bostedsløse har gått kraftig ned, særlig i de store byene. Antallet bostedsløse i Norge har gått ned 36 % de siste fire årene.

    Prosjektleder Evelyn Dyb ved NIBR har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

    4 000 bostedsløse

    Kartleggingen utgjør et øyeblikksbilde over antallet bostedsløse i Norge, som i uke 48 i 2016 omfattet 3 909 personer. Det tilsvarer 0,75 bostedsløse per 1 000 innbyggere. Ved den forrige kartleggingen, uke 48 i 2012, var tallet på bostedsløs 6 259, noe som da tilsvarte 1,26 per 1 000 innbyggere.

    Personer som oppholder seg midlertidig i Norge, og er bostedsløse, er ikke inkludert i dette tallet.  (mer…)

  • Samskaping for det grønne skiftet – CIENS-konferansen 2017

    Hva skal til for å bygge nye arenaer for samskaping mellom forskning, næringsliv, det offentlige, og innbyggerne i Oslo?

    Oslo har satt seg høye klimamål og skal bli en nullutslippsby i 2030. Oslo ble nylig kåret til Europas Grønne hovedstad for 2019. Oslopolitikerne mener klimamålene kan nåes. Men de viktigste tiltakene for et grønt skifte stiller store krav til helhetlig og samordnet klimaledelse, innovasjon og endring i mobilitet, smarte energiløsninger, og byutvikling mot mer miljøvennlige løsninger.

    CIENS og Oslo kommune inviterer til Samskapingskonferansen den 6. desember – som blir en faglig debatt om hvordan samarbeid og samskaping mellom det offentlige, næringslivet, innbyggerne, og kunnskapsinstitusjoner kan fremme det grønne skiftet i Oslo. Klimavennlige valg må være både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og bidra til en livskraftig og attraktiv by.

    På konferansen har vi valgt ut noen sentrale tema for å rette søkelyset mot hvordan samskaping (co-creation) kan bidra til privat og offentlig innovasjon og verdiskaping.

    (mer…)

  • Aftenposten må ta sin del av ansvaret for en offentlig og nyansert byutviklingsdebatt!

    En kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten

    Oslo lager nå ny kommuneplan. Planen er et av de viktigste redskapene for å håndtere Oslos vekst på en måte som ivaretar ulike hensyn. Gjennom demokratiske planprosesser skal man nå få fram relevante interesser, hensyn og lokalkunnskap.

    Her er byrådet avhengig av mediene for å informere og engasjere befolkningen, og for å skape arenaer for offentlig debatt om viktige spørsmål rundt byens utvikling. Mediene må ta dette ansvaret! Vi reagerer imidlertid på Aftenpostens skjeve framstillingen av aktører og interesser i den pågående planleggingen i Oslo.

    Mediene har et stort ansvar

    Som en dominerende medieaktør og lokalavis for Oslo-regionen, har Aftenposten et ansvar for å formidle kunnskap om byens utvikling og å bidra til den offentlige byutviklingsdebatten, som består av et bredt spekter av interesser.

    I Oslos største lokalavis bør det ikke være slik at de borgerne som roper høyest, de som framsetter slagkraftige standpunkt, eller de som kan vise pene illustrasjoner av framtidige prosjekter, får størsteparten av oppmerksomheten.

    ”Hvem er disse Osloborgerne som fikk ”absolutt ingenting” ut av folkemøtet?”

    (mer…)

  • Hva mener du om Grønland?

    Bydel Gamle Oslo setter i 2017 i gang en satsing (områdeløft) for å sikre at Grønland er et godt sted å bo og være. De ønsker å vite hva du som bor, jobber og besøker Grønland i Oslo er opptatt av, og hvordan du opplever situasjonen nå.

    Grensene for hva som er Grønland kan være uklare, men vi ber deg svare ut fra hva du tenker på som Grønland. Det tar kun 5-10 minutter og du kan svare via mobiltelefon, nettbrett eller PC. Ved å svare deltar du i trekningen av 3 gavekort.

    Gå til undersøkelsen!

    (mer…)

  • HiOA bør tørre å satse på by

    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    I disse dager pågår det en spennende diskusjon om HiOAs faglige strategi. Parallelt – og innimellom sammenblandet – diskuteres det nye universitetets navn. I begge tilfeller har det urbane en framtredende rolle: Skal universitetet ha en faglig (stor)byprofil – og hva innebærer egentlig det? Er OsloMet (Metropolitan) et passende navn – og hva signaliserer egentlig et slikt navn?

    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA
    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

    Diskusjonen beveger seg også inn i komiske blindveier som: hvor stor er egentlig en storby, er Oslo stor nok¹, betyr dette at vi ikke skal være opptatt av andre steder, av andre samfunnsfenomener – og kan egentlig et storbyuniversitet ha en avdeling på Kjeller?

    Våre spørsmål til debatten

    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med relevans og internasjonalisering som varemerke, være opptatt av urbanisering og (stor)byproblematikk?
    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med nærhet til samfunns- og arbeidsliv som mål, ta plassen som kompetansesenter og kunnskapsleverandør i regionen?
    • Betyr en satsing på urbanisering og by, skroting av andre samfunnsutfordringer og perspektiver?

    Svarene på disse spørsmålene er to ganger ja, og et klart nei.

    Det bør være et mål å utvikle universitetet som en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv i regionen.

    Innlegget er tidligere publisert i Nettavisen Khrono

    ¹ Gode byråkrater og forskere har selvfølgelig svaret på hvor stor en storby må være: [expand]* I Norge så regnes alle byer med 50 000 eller flere innbyggere som en storby (Storbymeldingen St.meld.nr.21 (2002-2003)). I Tyskland skal en storby, Großstadt, ha over 100 000 innbyggere.[/expand]

    (mer…)

  • Byavtaler for dummies

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

    Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

    Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

    Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

    (mer…)

  • Områdeløft for Grønland og Vaterland

    På oppdrag fra Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo, har Arbeidsforskningsinstituttet AFI og By- og regionforskningsinstituttet NIBR (begge HiOA), sammen med arkitekter fra Eriksen Skajaa og Kåmmån nå fått muligheten til å fordype seg i Oslos mest pulserende byrom. Kommunen har bestemt at man skal sette i gang med et områdeløft for Grønland og Vaterland.

    (mer…)