Kategorier
Bybloggen

Arkitektur som verktøy i krisen

Kan arkitektur skape tilhørighet til nabolaget, bidra til at flere er aktive i bylivet, skape helsebringende omgivelser og inspirerende vegger og gulv i våre byrom? Ja, kan arkitektur fungere som verktøy for å bygge motstandsdyktige og bærekraftige samfunn?

Det blåser flere vinder rundt arkitektur for tiden, mange snakker om fasader og noen om roller. Arkitekturopprøret har tatt en nødvendig debatt ut i offentligheten, og viser at arkitektur faktisk betyr noe for folk og påvirker oss.

Det etterspør blant annet vakre omgivelser. Oppslutningen opprøret har fått, viser at vi som arbeider med arkitektur må ta dette på alvor. Men kanskje snakkes det for lite om arkitekturens virkning og merverdi og om hvordan arkitektur kan være verktøy for å nå våre samfunnsmål?

Vi hos Byarkitekten ser debatten som sunn og nødvendig, men syns diskusjonen er for ensidig opptatt av stil. Man kan analysere og diskutere begreper som «stygt» og «pent», og dessverre er det mye som bygges som ikke holder mål.

Men skal diskusjonen være konstruktiv og bidra til bedre arkitektur bør vi finne håndterbare fakta om hvordan det vi bygger forholder seg til omgivelsene og oss mennesker: Trives vi på et sted eller ikke?

Arkitektur kan bidra til bedre folkehelse, næringsutvikling, livslang læring, bærekraftig byutvikling, sosial bærekraft, trygg eldreomsorg og mye mer, men hvordan gjør vi det?

Når nye bygg i gaten fremstår ignorant i forhold til stedet, er det nedstemmende. Vakre omgivelser kan på sin side inspirere og skape stolthet og tilhørighet. Dette kan motivere oss til å ta vare på og gjenbruke bygg.

Det vakre er dermed vesentlig for en bærekraftig byutvikling. Sanselige kvaliteter som form, materialitet og farger påvirker oss som mennesker. Hvordan byens rom og vegger fremstår når vi oppholder oss der, er viktigere enn noensinne siden vi tilbringer stadig mer tid i byen.

Arkitekturfaget har et uutnyttet potensiale til å løse noen av de samfunnsutfordringene vi har i dag. Derfor stiller Byarkitekten i Bergen med en egen sesjon på årets Storbykonferanse på OsloMet.

Vi ønsker å snakke om arkitektur og det vakres betydning. Hvorfor skal vi lage vakre steder og hvorfor betyr estetikk så mye for oss mennesker? Det vakre gir inspirasjon og følelsen av å bli verdsatt. Det gir stolthet og tilhørighet og det gir lysten til å ivareta og gjenbruke.

Vi ønsker innlegg som gir eksempler på vakre bygg eller byrom, der utformingen skaper en ekstra dimensjon for trivsel, velvære og glede hos dem som oppholder seg her. Vi ønsker ikke eksempler på signal- og praktbygg, men på praktfull hverdagsarkitektur, som beriker de dagene vi har flest av, nemlig hverdagene.

Foto: Alexandria Algard

INDRE GÅRDSROM I BOLIGPROSJEKTET I 1912 AV BOB OG TAG. Sanselige kvaliteter omgir lekeplass og atkomstplass for townhousene i denne boligprosjektet 1912 i Bergen.

Vi ønsker å snakke om tilhørighet til et nabolag og den kortreiste lykken. Hvordan skape inkluderende boliger og nabolag som oppfordrer innbyggerne til å være aktive deltakere i nærmiljøet?

Her ønsker vi oss innlegg som viser hvordan god arkitektonisk utforming og rett programmering kan bidra til å skape en mangfoldig by der innbyggerne føler tilhørighet og mening og kan være aktive deltakere i eget nabolag.

Gode bygg og områder bør stimulere til kontakt mellom mennesker, legge til rette for fysisk og sosial aktivitet, og gi oss opplevelser, bidra til at alle føler seg trygge og likeverdige. Hvordan gjør vi det?

Foto: Tina Larsen

FØLIDS PLASS, DOKKEVEIEN I BERGEN. Her har beboerne fått økt livskvalitet ved oppgradering av gaten og etablering av en ny nabolagsplass. Her er trær, noen benker i solen, et springvann og en liten kafe der naboer kan treffes.

Vi vil snakke om helsebringende arkitektur. God arkitektur er både synlig og usynlig. Den usynlige delen skjer før bygget oppføres, i tidlig fase og i samarbeid med fremtidige brukere og fagfolk.

Den usynlige arkitekturen er en metodiske tilnærming til komplekse problemstillinger som benyttes når arkitekten leter seg frem til det konseptet som kan utløse størst merverdi, for akkurat dette bygget på akkurat dette stedet.

Her ønsker vi innlegg på prosjekter der arkitekturen skaper merverdi i form av helsebringende effekter/ økt trivsel og som viser hvordan prosessen har styrket muligheten for å få det til.

Kan dagslys, sollys og utsikt til noe fint og grønt gi oss bedre helse? Eller er det hvordan vi skaper inkluderende og stimulerende omgivelser som gir alle rom til å delta som i det lange løp gir god folkehelse?

Arkitektur virker på oss og er et verktøy for skape det samfunnet vi ønsker oss. Vi ønsker å få frem de gode forbildene og fortellingene for å kunne vise hvilken kraft som ligger i arkitekturen. Vi håper på mange gode og viktige innlegg for en bedre fremtid.


Storbykonferansen 2021: Byens kriser

Slik sender du inn bidrag

Vi ber om at forslag til bidrag/abstracts på 200-300 ord sendes til kontaktpersonen for den enkelte sesjon. Nærmere informasjon finner du på sesjonssidene.

Del gjerne utlysningen med relevante forskningsmiljøer i ditt nettverk. Vi håper å se dere i Oslo i oktober!

Om språk

Dette er en konferanse som bruker norsk og nordiske språk som primærspråk. Noen av hovedinnleggene og sesjonene vil imidlertid foregå på engelsk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *