Stikkord: boligbygging

Høyhus eller småhus? Naboer eller utsikt? Luftkvalitet eller knutepunktstatus? Det er mange motstridende ønsker å ta hensyn til i urban byutvikling, og det kan resultere i opphetede diskusjoner som kan være krevende å stå i. Men konflikter og ulikt verdigrunnlag er faktisk viktig for god byplanlegging.

Det som for mange byplanleggere oppleves som hodebry og en bremsekloss, kan faktisk være nøkkelen til en vellykket byutvikling: Engasjerte naboer som går sammen for å endre bydelens byggeplaner er en viktig ressurs, både for å kvalitetssikre og stedstilpasse planene.

Det finnes ikke en «riktig by» på papiret, eller en oppskrift på hvordan idealbyen ser ut.

Hver enkelt by er unik, og byutviklingen preges av faktorer som naturomgivelser, beliggenhet, avstander, budsjetter, hvem som bor der og hvilke preferanser de har.

Ingen by er lik, og det er heller ikke menneskene som bor der. Ulike mennesker har ulike ønsker for byen de bor i. Det viktigste for byens utvikling er heldigvis ikke at meningsmotstanderne blir enige, men at byutviklerne fatter informerte beslutninger som tar hensyn til flere verdier samtidig.

Samfunnsgeografene Cameron McAuliffe og Dallas Rogers (2019) understreker dette i sin artikkel om verdipolitikk i urban byutvikling. Ifølge dem er ikke konsensus nøkkelen til å drive gode planprosesser, men heller verdipluralisme, gjensidighet og respekt for hverandres verdigrunnlag. En god forhandling fordrer at begge parter forplikter seg til å jobbe for et sosialt rettferdig resultat – til tross for motstridende ønsker (2019, s. 310).  Og konflikter kan hjelper partene å komme fram til den beste løsningen – hvis håndtert på en god måte.

I forskningsprosjektet DEMOCLIM finner vi mange eksempler på god konflikthåndtering i byutviklingen.

DEMOCLIM ser blant annet på hvordan kommunene kan føre en effektiv, klima- og miljøvennlig, og sosialt rettferdig byplanlegging i møte med to motstridende krav:

(1) Reaktive bevegelser som setter fokus på fordelingsmessige effekter av tiltak, som f.eks. «Folkeaksjonen NEI til mer bompenger»

(2) Proaktive bevegelser som krever mer handlekraft, som f.eks. «Høyere Grønnere Oslo»

I plansaker ser vi ofte at de reaktive bevegelsene dannes på bakgrunn av byutvikling som fratar noen et gode – som hage eller utsikt – mens de proaktive bevegelsene vokser fram som en reaksjon på manglende gjennomføringsevne i f.eks. fortettingsplaner eller utvidelse av kollektivtilbud.

Også innad i kommunene er det motstridende ambisjoner. Oslo kommune har for eksempel både en høyhusstrategi som fastsetter at det skal bygges tettere for å møte den voksende befolkningens behov for bolig, og samtidig kutte i transport og klimagassutslipp, og en småhusstrategi som vil dempe fortettingen og ta vare på det grønne for å bidra til bedre trivsel og folkehelse.

Hvordan snu konflikt til seier

Byutviklere står i spagat mellom flere hensyn: Hensyn til hageeiere og urbane tilflyttere, til nåværende og fremtidige generasjoner, til de ressurssterke og de ressurssvake.

Hvordan man går fram i håndteringen av en verdikonflikt, er nøkkelen til konstruktiv samhandling i byutviklingen. Basert på samtaler med både proaktive og reaktive bevegelser ser vi i DEMOCLIM at følgende steg er viktige for å øke sine påvirkningsmuligheter:

• Bruk saklige argumenter: Vis hvordan dette påvirker hele nabolaget, og ikke bare deg personlig.
• Kontakt media: Gjør saken din kjent.
• Samle troppene: Sammen er dere sterkere!
• Bruk dine politiske kontakter: Det er en fordel å kjenne noen på innsiden. Kontakt ditt lokale bydelsutvalg.
• Byråkratisk forståelse: Undersøk hvilke påvirkningsmuligheter du har, og bruk kanalene for alt det er verdt.
• Vær kreativ: Front saken din på ulike måter – unngå at byutviklerne går lei.
• Ha tålmodighet og utholdenhet: Ikke la saken din bli glemt.

Disse komponentene kan gjøre det lettere å få sin sak igjennom. Men det er ikke alltid at din visjon er den beste for nabolaget – og hvem er det egentlig som skal styre byutviklingen?

Politikerne er nødt til å romme alle hensyn om de skal skape inkluderende og sosialt rettferdige byer. Et godt verktøy for å sikre sosialt rettferdig byutvikling kan være å invitere beboere inn til medvirkningsgrupper hvor de kan ytre sine ønsker og bekymringer for bydelen.

Direkte medvirkning

En god medvirkningsgruppe er representativ, bestående av både unge og gamle, funksjonsfriske og funksjonshemmede, høyt utdannede og arbeidsledige, innfødte og innvandrere, familier og enslige – og alle imellom. Det er ikke alle som engasjerer seg i byutviklingen på eget initiativ, og da er det viktig at arrangørene av slike grupper aktivt rekrutterer medlemmer som representerer hele nabolaget.

Det er heller ikke like lett for alle grupper å oppnå samme grad av innflytelse i medvirkningsprosessen. Medvirkernes gjennomslagskraft avhenger av hvordan beslutningstakere oppfatter dem: Har de makt? Fortjener de å bli hørt? Oppfatningen av makt og hva den enkelte fortjener, kan enten oppmuntre eller avskrekke medvirkernes engasjement i byutviklingen (Wolf 2019, s. 3). Og ikke minst, det kan bidra til økt polarisering mellom mektige, ressurssterke grupper, og de svakerestilte. De som arrangerer medvirkningsgruppen må være bevisst på dette, og gjøre det de kan for at alle stemmer blir hørt.

Det er helt essensielt for god byutvikling å inkludere alle slags verdisyn i medvirkningsprosesser, slik at byen blir et sted for alle. Konflikt er derfor ikke noe vi skal rømme fra, men ta tak i og håndtere med forståelse og respekt.

Og om konflikten uteblir?

Ja, da kan du være sikker på at medvirkningsgruppen ikke er representativ nok.