Urban OsloMet

Stikkord: husbanken

  • Klart for bærekraftig bolig- og områdefornyelse?

    Gjesteinnlegg av Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund)

    Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger nå rives, men heller bevares og ombygges. Da er det jo flott at vi i Norge har en eieform til boligblokker som nærmest gir en evigvarende garanti mot riving!

    Beboereie og demokratiske beslutninger

    Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL
    Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

    I Norge er boligblokker og rekkehus i all hovedsak eid av beboerne selv – gjennom borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier («boligselskaper»).

    Denne mest kompakte del av vår boligmasse er gjennomgående godt vedlikeholdt, selv om det ikke skal underslås at noen boligselskaper sliter mer enn andre. Og det er langt mellom eksemplene på mer omfattende ombygging og modernisering – særlig av boligblokker.

    (mer…)

  • Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA
    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

    Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

    Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

    En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)
    Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

    Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

    For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

    I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

    Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

    (mer…)

  • Podcast: Hvem er de bostedsløse i Norge?

    Hvert fjerde år gjennomføres en nasjonal kartlegging av bostedsløse i Norge. Den siste kartlegginga ble lagt fram i juni. Den viser at antall bostedsløse har gått kraftig ned, særlig i de store byene. Antallet bostedsløse i Norge har gått ned 36 % de siste fire årene.

    Prosjektleder Evelyn Dyb ved NIBR har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

    4 000 bostedsløse

    Kartleggingen utgjør et øyeblikksbilde over antallet bostedsløse i Norge, som i uke 48 i 2016 omfattet 3 909 personer. Det tilsvarer 0,75 bostedsløse per 1 000 innbyggere. Ved den forrige kartleggingen, uke 48 i 2012, var tallet på bostedsløs 6 259, noe som da tilsvarte 1,26 per 1 000 innbyggere.

    Personer som oppholder seg midlertidig i Norge, og er bostedsløse, er ikke inkludert i dette tallet.  (mer…)

  • Norges største byer har noen særskilte utfordringer – kommunale boliger

    Våre kolleger i Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA har sammen med Senter for økonomisk forskning AS og NTNU sett på storbyenes særlige sosiale og økonomiske utfordringer. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for KS og Oslo kommune.

    Forskerne har kronikken «Storbyenes skyggesider» på trykk i Aftenposten 14. mars, hvor de presenterer sine viktigste funn.

    De største byene i Norge huser de rikeste og høyest utdannede innbyggere – og landets tyngste rusmisbrukere. Her er både de dyreste husene og de lengste ventelistene på kommunale boliger. I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand finner vi de rikeste og de fattigste, de beste mulighetene og de største utfordringene. Selv om utfordringene gjelder alle disse fem byene, står Oslo i en særstilling. Som en av våre informanter formulerte det: «Verstingene havner i Oslo».

    (mer…)