Innsamling av store datamengder blir stadig enklere, og mulighetene som åpnes opp av dette begynner å gjøre seg gjeldende i byutvikling.
I såkalte ‘smarte byer’ ønsker man å nyttiggjøre seg av denne teknologiutviklingen ved å la innsamlede «store data» understøtte byutviklingsprosesser.
Synes du det høres ubegripelig og kjedelig ut? Du er ikke alene. Men om vi ikke engasjerer oss i den smarte byen blir det fort opp til en liten gruppe teknologioptimister å definere vår ‘smarte’ urbane framtid.
Denne uken gikk Oslo Urban Arena (OUA) av stabelen, og planleggere, arkitekter, næringsdrivende, studenter og akademikere møttes for å dele erfaringer om hvordan vi kan skape byer som er levende, inkluderende og bærekraftige.
By far the greatest and most admirable form of wisdom is that needed to plan and beautify cities and human communities.
Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) åpnet konferansen med å sitere Sokrates og hans overbevisning om at den mest beundringsverdige visdommen er den som trengs for å planlegge gode byer og samfunn. Og kanskje har Sokrates mer rett i 2018 enn han hadde i antikkens tid: Vi er vitne til en hittil usett urbaniseringstrend.
Siden 2008 har majoriteten av verdens befolkning bodd i byer, og innen 2050 forventes det at 68 % av oss vil være urbane. En slik massiv urbanisering krever mye av dem som arbeider med byutvikling.
Bodø har de siste årene fått stor oppmerksomhet for sine byutviklingsplaner. Nedleggelsen av Forsvarets hovedflystasjon i byen, og det faktum at rullebanen på den sivile lufthavnen snart må erstattes gjør det mulig å bygge en ny flyplass i sørvestenden av Bodøhalvøya.
Flyttinga åpner opp om lag 3 400 dekar sentrumsnært areal. Kommunen har satt seg et mål om at byen innen 2020 skal være en av rundt 100 byer i Europa med status som et europeisk smart city-fyrtårn. Men byen har møtt stor konkurranse i EU-finansieringen og leter etter penger til å realisere Ny by-prosjektet. Derfor har planene også tiltrukket seg investorer fra fjern og nær.
Internasjonalt har mange store og mindre byer de siste årene fått erfare hva som skjer når store internasjonale selskaper banker på døren med pengesekker og smarte løsninger.
For det er gode penger i ‘smarte byer’, både ved å få etablert sin infrastruktur og sine teknologiske løsninger som standarder i markedet, og ved å få tilgang til å samle inn data fra byenes innbyggere og systemer. Alle har ikke nødvendigvis edle intensjoner. I lørdagens DN kunne man lese at Bodø nå har fått smake på det samme.
Cape Town, en by med i underkant av fire millioner innbyggere, er i ferd med å gå tom for vann etter tre år med tørke. Også andre deler av Sør-Afrika er ramma.
Klimaendringer er en viktig bakenforliggende årsak til krisen, men den handler også om hvordan ressursene er blitt forvaltet. Myndighetene får nå sterk kritikk for ikke å handlet tidligere. Mens politiske ledere skylder på hverandre, forbereder innbyggerne seg på stengte kraner.
1. februar reduseres innbyggernes vannkvote fra 87 liter til 50 liter dagen per person. Dammene som er Cape Town sin hovedvannkilde, er snart tomme. Målet er å få ned forbruket slik at ikke dammene reduseres til et så lavt nivå at kommunen må stenge vannforsyningen i hele byen. Dersom det ikke skjer drastiske endringer raskt, vil man nå ‘day zero’ i midten av april.
Skrevet av Marianne Millstein, forsker ved NIBR, HiOA
‘Smart’ byutvikling og såkalte ‘smart cities‘ har vært en voksende trend både i Norge og internasjonalt de siste årene.
12. oktober samlet CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn en rekke aktører for å se nærmere på hva som egentlig menes med den smarte byen:
• Hva er drivkreftene
• Hvilken rolle spiller innovasjon og teknologi
• Hvordan kan ulike aktører jobbe sammen for å finne gode løsninger
• Og, hvordan skal vi sikre at den smarte byen også blir en inkluderende by?
Et sterk fokus på smart byutvikling i politikk og forskning er til dels drevet frem av nødvendige økonomiske omstillinger og store og raske teknologiske endringer.
Disse omstillingene sees på som avgjørende for å få til det grønne skiftet og sikre fortsatt høy velferd til en stadig voksende bybefolkning.