Urban OsloMet

Blogg

  • Norges største byer har noen særskilte utfordringer – kommunale boliger

    Våre kolleger i Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA har sammen med Senter for økonomisk forskning AS og NTNU sett på storbyenes særlige sosiale og økonomiske utfordringer. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for KS og Oslo kommune.

    Forskerne har kronikken «Storbyenes skyggesider» på trykk i Aftenposten 14. mars, hvor de presenterer sine viktigste funn.

    De største byene i Norge huser de rikeste og høyest utdannede innbyggere – og landets tyngste rusmisbrukere. Her er både de dyreste husene og de lengste ventelistene på kommunale boliger. I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand finner vi de rikeste og de fattigste, de beste mulighetene og de største utfordringene. Selv om utfordringene gjelder alle disse fem byene, står Oslo i en særstilling. Som en av våre informanter formulerte det: «Verstingene havner i Oslo».

    (mer…)

  • Når byene gror ut av sitt gode skinn – byvekst i Zürich og Oslo

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Byene vokser, både i Norge og ellers i Europa. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

    Samtidig har man fått mer ambisiøse politiske mål om CO2-utslippsreduksjon og skjerming av naturverdier rundt byområdene. Disse målene krever en helhetlig og koordinert politikk på tvers av kommunegrenser og sektorgrenser.

    Hvordan påvirker denne situasjonen mulighetene for helhetlig og bærekraftig storbyutvikling? Og hva er de institusjonelle forutsetningene for å klare å se hele det funksjonelle storbyområdet i sammenheng?

    (mer…)

  • En plan- og bygningslov for vår tid?

    Plan- og bygningsloven fra 2008 er den fremste loven for samordning og avveining av samfunnsinteresser generelt og arealbruk spesielt. Boligbehov, nullvekstmålet i klimaforliket og reduksjon av de sosiale forskjellene. Dette er alle tema som planlegging skal være i befatning med.

    By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA leder den pågående evalueringen av loven frem mot 2018. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NMBU, NORUT, UiT, TØI, HiL, Universitetet i København, Universitetet i Umeå, KTH i Stockholm, Universitetet i Aalborg og Technische Universität Berlin.

    Nå i mars publiseres seks artikler fra prosjektet i et temanummer i det norske tidsskriftet Kart og plan. Her presenteres foreløpige funn fra evalueringen.

    Innholdsfortegnelse og bidragsytere til Kart og plan 1-2017 (hioa.no)

    (mer…)

  • Russisk byfornyelse kan utradere Khrusjtsjov-blokkene

    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Byfornyelse har kommet på dagsorden, og en hel generasjons boliger står nå for fall i Russland. Bokstavelig talt.

    Mange som har vært i Russland, har nok lagt merke til de mange enkle, femetasjes blokkene som preger bybildet. De begynte å dukke opp i andre halvdel av femtitallet, og kalles «khrusjtsjóvki» etter partisjefen som innføre dem, Nikita Khrusjtsjov.

    De fleste russiske byer legger nå konkrete planer om å rive disse blokkene og sørge for at beboerne får flytte til bedre boliger.

    (mer…)

  • Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikt?

    Av Kjell Arve Harvold og Heidi Bergsli

    Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA
    Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

    Regjeringen har nettopp lagt fram Stortingsmeldingen «Bærekraftige byar og sterke distrikt». Utviklingen i hovedstadsregionen gis her bred omtale. Det slås fast at regionen står i en særstilling, både økonomisk, sosialt og med hensyn til klima. I den sammenheng er Regional plan for Oslo og Akershus viktig.

    Planen, som ble vedtatt i 2015, gir retningslinjer for områder der vekst skal prioriteres framfor vern. «Vidare fleirkjerna utvikling er viktig for å styrkje den internasjonale konkurransekrafta til regionen og for vidare kutt i klimautslepp» heter det i den nye Stortingsmeldingen. Hvilke konkrete grep er gjort i regional plan, og hvor bindende er den?

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Hovedstadsregionen har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene. Et tilbakevendende spørsmål har vært hvordan denne veksten skal kanaliseres. For å få til en regional løsning på denne utfordringen, ble Oslo og Akershus av staten pålagt å utarbeide en felles plan. I 2015 forelå resultatet, Regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus.

    Hovedtilnærmingen i planen er en flerkjernet utvikling, der ikke bare Oslo men også mindre steder som Ski, Ås, Lillestrøm og Asker skal utvikles til regionssentra, samtidig som de kollektive transportårene skal styrkes. Det er med andre ord en plan i tråd med anbefalingene i den nye Stortingsmeldingen.

    (mer…)

  • Søppelkrise også i Bangalore

    Oslo er ikke alene. Også den sørindiske byen Bangalore har en søppelkrise. Søpla blir som regel hentet, men det koster penger. Og pengene havner i lomma på bydelspolitikere, byråkrater og private renovasjonsbedrifter.

    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA
    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    Sistnevnte er på grunn av påstått korrupt framgangsmåte ofte omtalt som søppelmafiaen. Denne treenighet holder sin klamme hånd over både de som plukker opp søpla og byen 10 millioner innbyggere. For søppel er penger, store penger.

    I Bangalore, hovedstaden i delstaten Karnataka, betaler innbyggere skatt for å bli kvitt søppel fra egen husholdning. Det kreves også at man skal sortere søpla. En pose for matavfall, en for sanitæravfall (som tamponger og kondomer) og en for alt annet. Og i enkelte områder følges dette opp. Problemet i store deler av byen er at ingen er interessert i å hente det sorterte avfallet.

    Søppelrickshaw i Bangalore
    En veltet søppelrickshaw i Bangalore. Foto: Subhashish Panigrahi CC BY-SA 4.0

    (mer…)

  • Bolig og kommunal infrastruktur – Russlands heteste potet?

    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Har du lyst til å oppleve opphisset debatt i Russland, er bare å nevne kommunale avgifter, reparasjon av heis, vedlikehold av fellesarealer og rollen til sameiet.

    Boligen, fellesarealene og det umiddelbare bymiljøet utenfor er politiserte temaer i Russland, og det er neppe å overdrive å si at det er rundt slike spørsmål vi finner mesteparten av det folkelige, politiske engasjementet i landet.

    Tilbakeføringen av Krim-halvøya til Russland og de militære og diplomatiske seirene i Midt-Østen – dyktig frisert og freimet i massemediene – fyller nok folk flest med en viss patriotisme foran tv-skjermen. Men det er likevel hverdagsproblemene de snakker om seg i mellom.

    (mer…)

  • Fører økt boligbygging til lavere boligpriser?

    Forsker Rolf Barlindhaug, NIBR, HiOA
    Forsker Rolf Barlindhaug, NIBR, HiOA

    Etter finanskrisen i 2009 og fram til 2015 steg boligprisene om lag like mye i de store byene. Også i Stavanger steg prisene kraftig i første del av perioden, men tok til å falle fra 2013. Det er først i 2016 at Oslo skiller seg kraftig fra de andre byene med 15 prosent økning i prisene fra 2015 til 2016. Trondheim kom nærmest med 6,7 prosent.

    Boligprisene i hele landet har vært drevet av en kraftig etterspørsel som følge av et fallende og lavt rentenivå og høy inntektsvekst. Nedgangen i Stavangerregionen har vært et naturlig resultat av lavere oljepris.

    Særlig i Oslo har det i mange år blitt bygget færre boliger enn det befolkningsveksten skulle tilsi. Den høye prisstigningen det siste året må derfor ha andre forklaringer enn for lite nybygging. Mye tyder på at prisveksten også er drevet av forventninger om framtidig prisstigning og at investorer av ulike slag er tungt inne i markedet.

    Er det mulig i en slik situasjon å tenke seg at mer boligbygging kan bidra til å senke prisene? Brukes enkle økonomiske modeller, vil det alltid være slik at økt tilbud for gitt etterspørsel senker prisen. Men for bolig som et stedfast objekt med lang levetid i områder med knapphet på areal blir sammenhengene mer kompliserte.

    (mer…)

  • Folkehelse og ulikhet i byene

    Sosiale og helsemessige effekter av byutviklingen har fått stadig større oppmerksomhet. Det siste ti-året har folkehelse blitt bygget opp som et sterkt politikkfelt i Norge, med egen folkehelselov som kronen på verket.

    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

    Målet er å skape et kunnskapsbasert og bredt folkehelsearbeid med fokus på å skape helsevennlige nærmiljøer og motvirke helseforskjeller som følge av sosial ulikhet.

    Slike tanker griper direkte inn i diskusjoner knyttet til sosial bærekraft. Lenge var dette den glemte delen av bærekraftdiskusjonen. Den økonomiske og miljømessige bærekraften har fått stor oppmerksomhet og innflytelse på utformingen av dagens byer.

    Dette er synlig ikke minst i den rådende fortettingspolitikken som dominerer dagens byutvikling. Her er målet å fortette omkring transportknutepunkter for å redusere bilbruk og bevare større grøntarealer samtidig som man skaper mer liv i byen.

    Sosial bærekraft har imidlertid vært lite diskutert og også fått lite oppmerksomhet i forskningen. Helt til nå.

    (mer…)

  • Bill.mrk: Kvinner frå byen i fruktbar alder

    I val av utviklingsretningar ynskje norske kommunar meir kunnskap for å kunne møte den aukande konkurransa om å være attraktive for til dømes næringsverksemd, busetting, handel, kultur og turisme.

    Mange norske kommunar har til dømes heftige ambisjonar om folkevekst. Men fleire slit med å holde på den befolkninga dei har, og ikkje minst med å få folk til å flytte heim igjen.

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Sida tusenårsskiftet har det innanlandske flytteoverskotet for dei sentrale kommunane vært på 115 000, og overskotet i 2015 var 1 500 høgare enn gjennomsnittet for disse årene. De andre kommunegruppene har hatt et tilsvarande flyttetap, størst var det og i 2015 i de minst sentrale kommunane.

    De tre nordlegaste fylka var blant dei med dei største flyttetapa i 2015, og flytting frå dei mindre sentrale og noko sentrale kommunane auka mest, ifølge SSB.

    (mer…)