Urban OsloMet

Stikkord: kommunalbolig

  • Et boligsystem i endring?

    Gjesteinnlegg av Mari Løken, master i samfunnsgeografi

    Mari Løken, master i samfunnsgeografi
    Mari Løken, master i samfunnsgeografi

    Boligmarkedet i Oslo er oppe til revurdering. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet – som vi så snedig benevner selveiermarkedet (som om det skulle være den eneste reelle måten å skaffe seg en bolig på) – er nå så høy at en singel husholdning med normal inntekt i 100 % stilling kan kjøpe rundt 5 % av boligene som er til salgs i hovedstaden. Dette er bedre kjent som sykepleierindeksen.

    Arv og foreldres økonomi har stor påvirkning på evnen til å tilfredsstille kravet til egenkapital og bidrar slik til en videreføring av sosioøkonomisk status gjennom generasjoner.

    Ikke minst bidrar det offentliges subsidiering av boligeiere gjennom skattesystemet til økende forskjeller mellom de som «kommer seg inn å boligmarkedet» og de som blir stående på utsiden i et dysfunksjonelt og residualt utleiemarked. Dette kommer særlig til syne i byene.

    (mer…)

  • Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA
    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

    Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

    Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

    En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)
    Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

    Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

    For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

    I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

    Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

    (mer…)

  • Professor: Politikerne bør stimulere til sosial blanding for å hindre økt segregering

    INTERVJU: Professor Terje Wessel er intervjuet av forsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og ved Institutt for offentlig administrasjon og ledelse, Høgskolen i Oslo og Akershus.

    Politikerne bør stimulere til sosial blanding, med demokratiske virkemidler, mener professor Terje Wessel ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

    Hvis segregeringen biter seg fast, er det vanskelig å reversere, mener han og oppfordrer til økt bevissthet om segregering som en utfordring i Oslo.

    Professor Terje Wessel. Foto: NIBR, HiOA
    Professor Terje Wessel. Foto: NIBR, HiOA

    I praksis så tilrettelegger man for en tett byutvikling i hele ytre øst. I en situasjon der landskapet i øst fra før av er tett, mens landskapet i vest er mer spredtbygd.

    (mer…)

  • Norges største byer har noen særskilte utfordringer – kommunale boliger

    Våre kolleger i Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA har sammen med Senter for økonomisk forskning AS og NTNU sett på storbyenes særlige sosiale og økonomiske utfordringer. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for KS og Oslo kommune.

    Forskerne har kronikken «Storbyenes skyggesider» på trykk i Aftenposten 14. mars, hvor de presenterer sine viktigste funn.

    De største byene i Norge huser de rikeste og høyest utdannede innbyggere – og landets tyngste rusmisbrukere. Her er både de dyreste husene og de lengste ventelistene på kommunale boliger. I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand finner vi de rikeste og de fattigste, de beste mulighetene og de største utfordringene. Selv om utfordringene gjelder alle disse fem byene, står Oslo i en særstilling. Som en av våre informanter formulerte det: «Verstingene havner i Oslo».

    (mer…)