Urban OsloMet

Blogg

  • Klimatilpasning i polske og norske byer – hvem har ansvaret?

    Ekstremvær og andre uønskede værfenomener får særlig store følger der folk flest bor, og det er i byene. Tilpasning til klimaendringene er best når den er basert på lokal kunnskap og når tiltakene oppfattes som legitime lokalt. Dermed blir kommunene en nøkkelfaktor.

    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Klimatilpasning er ikke noen sektorsak. Utfordringene griper på tvers av sektorene. Når klimatilpasningen fungerer, er mange involvert. Det dreier seg om plan og bygg, vann og avløp, sivilforsvar, miljøvern og folkehelse – for å nevne noen.

    Både Polen og Norge har erfart mange og relativt små problemer med klimaendringer på lokalt nivå. I tillegg hadde Polen to kjempeflommer i 1997 og 2010.

    Hvem som tar tak i problemene på lokalt nivå, i byene, varierer fra land til land. Sammen med lokalforvaltningsforskere ved Universitetet i Warszawa har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA undersøkt hvordan de institusjonelle og politiske forutsetningene spiller inn.

    (mer…)

  • Tildeling fra Forskningsrådets BYFORSK-program

    I dag annonserte Forskningsrådet tildelingene i sitt BYFORSK-initiativ. Totalt seks prosjekter fikk innvilget sine søknader til BYFORSK-initiativet i denne runden.

    Et av prosjektene Forskningsrådet bevilger støtte til er et forskningsprosjekt om utfordringer og dilemmaer ledere i byene møter når de skal bli grønnere og mer bærekraftige i framtida. Prosjektet har et budsjett på 12 millioner og tar for seg Oslo, Gøteborg, København og Cape Town. Prosjektet skal ledes av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA.

    − Disse prosjektene kombinerer høy kvalitet og tverrfaglighet på en spennende måte. Det gir et viktig utgangspunkt for å kunne bidra til å utvikle nye og attraktive løsninger på byenes komplekse utfordringer, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

    Samarbeider tett med Oslo

    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

    – Dette blir et spennende prosjekt for forskningsgruppa, men også for Oslo kommune, fordi vi skal samarbeide så tett om omstillingen de nå skal gjennomføre i byen.

    – At vi også har fått med partnere som jobber i sør vil også gi oss et internasjonalt perspektiv, sier prosjektleder Hege Hofstad ved NIBR. Hun skal lede det fireårige prosjektet.

    Forskerne skal samarbeide tett med Oslo kommune. Særlig Klimaetaten, som er koordinerende enhet for innføringen av det nye klimabudsjettet i kommunen. Budsjettet er ment å være et styringsverktøy som skal få til det grønne skiftet også i praksis.

    Les mer: 12 millioner fra Forskningsrådet til byforskning på HiOA (HiOA.no)

  • Flytting: Fortsatt sterk sentralisering i Norge

    Økonomi og arbeid er de viktigste grunnene til at folk flytter i Norge. Det er derfor ikke rart at netto innflytting til Oslo, Rogaland og Hordaland falt kraftig i 2016. Andre fylker som Nordland, Hedmark og Sør-Trøndelag opplever på sin side vekst. Dette viser nye flyttetall fra SSB.

    Men selv om Stavanger, Bergen og Oslo har en nedgang, fortsetter byene sin vekst. Det tallene fra SSB imidlertid viser er at nordmenn flytter til sentrale strøk i sine nærområder, ikke nødvendigvis til de aller største byene. Mantraet om at «Oslo vokser mest» kan derfor være noe misvisende.

    Stor-Oslo opplever fortsatt stor vekst, men vi vet at mange av de som flytter inn til Akershus fylke flytter ut av Oslo. De holder seg altså i samme bo- og arbeidsmarkedsregion.

    (mer…)

  • Byavtaler for dummies

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

    Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

    Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

    Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

    (mer…)

  • Klimatilpasning i russiske byer – nåla i høystakken

    Russland er flatt, og byene ligger ofte ved svære floder. Ikke så rart, da, at førti russiske byer med over 250 000 innbyggere opplever flom eller oversvømmelse hver år. Alt i alt opplever faktisk 746 av Russlands 1030 byer oversvømmelse én eller flere ganger i løpet av året.

    Man skulle tro klimatilpasning derfor stod høyt på dagsordenen. Det gjør det ikke. NIBR har undersøkt saken. Vi har sett nærmere på to byer, Arkhangelsk ved Kvitsjøen og Sankt Petersburg ved Finskebukta.

    St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden.
    St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden, og møter mange av de samme klimautfordringene som våre byer.

    (mer…)

  • Områdeløft for Grønland og Vaterland

    På oppdrag fra Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo, har Arbeidsforskningsinstituttet AFI og By- og regionforskningsinstituttet NIBR (begge HiOA), sammen med arkitekter fra Eriksen Skajaa og Kåmmån nå fått muligheten til å fordype seg i Oslos mest pulserende byrom. Kommunen har bestemt at man skal sette i gang med et områdeløft for Grønland og Vaterland.

    (mer…)

  • Oslos nye arkitekturpolitikk: Sosial boligbygging for framtida?

    KOMMENTAR: 28. mars inviterte Oslo kommune ved plan og bygningsetaten til storsamlingen «Oslo Arkifutura». Dette for å markere oppstarten på utformingen av Oslos arkitekturpolitikk.

    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA
    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

    Til å belyse utfordringer og muligheter var det invitert med fagfolk som jobber med byutvikling og planlegging. Fra New York kom Howard Slatkin fra NYC Department of City Planning; fra Paris, Catherine Haas i Guiding Architects; og fra København, Anne Skovbro i RealDania.

    For en boligforsker som meg ble det lagt merke til at i disse byene inkluderes tilrettelegging for sosial boligbygging inn i framtidas by. Framtidas byer skal sikre og kombinere mål og visjoner knyttet til befolkningsvekst, begrenset areal, null utslipp, ivaretakelse og styrking av blågrønne kvaliteter og sosial rettferdighet inkludert sosial boligbygging.

    I dette ligger, slik jeg forsto innlederne, også et sterkt press på byens ansvar for omfordeling av bykvaliteter. Dette skal gjøres slik at alle lag av befolkningen får del i kvalitetene knyttet til framtidas by.

    (mer…)

  • Professor: Politikerne bør stimulere til sosial blanding for å hindre økt segregering

    INTERVJU: Professor Terje Wessel er intervjuet av forsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og ved Institutt for offentlig administrasjon og ledelse, Høgskolen i Oslo og Akershus.

    Politikerne bør stimulere til sosial blanding, med demokratiske virkemidler, mener professor Terje Wessel ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

    Hvis segregeringen biter seg fast, er det vanskelig å reversere, mener han og oppfordrer til økt bevissthet om segregering som en utfordring i Oslo.

    Professor Terje Wessel. Foto: NIBR, HiOA
    Professor Terje Wessel. Foto: NIBR, HiOA

    I praksis så tilrettelegger man for en tett byutvikling i hele ytre øst. I en situasjon der landskapet i øst fra før av er tett, mens landskapet i vest er mer spredtbygd.

    (mer…)

  • Erfaringene fra Groruddalssatsingen – er områdeløft nyttig for andre kommuner?

    Onsdag 29. mars inviterer vi til CIENS-frokost om områdeløft som metode. Seminaret finner sted i Forskningsparken på Blindern i Oslo. Denne arbeidsmetoden er en ekstraordinær innsats i områder der sosiale, fysiske og levekårsmessige utfordringer er større enn andre steder.

    De sammensatte problemstillingene krever bred ressursmobilisering på tvers av forvaltningsnivåer og fagfelt. Lokalbefolkning, sivilsamfunn og næringsliv involveres. Hvilke tankegods og arbeidsmetoder har vist seg å fungere og hva er lite gunstige tilnærminger?

    https://www.youtube.com/watch?v=sHMdBrfqpT4

    (mer…)

  • Byrom for alle?

    I europeisk sammenheng er det nå et sterkere fokus på at bypolitikk må sikre sosial integrasjon og samhørighet (EUs Urbane agenda, 2016). Har man et slikt mål, blir offentlig tilgjengelige byrom viktigere.

    Samtidig må offentlige rom konkurrere med stadig flere interesser om stadig mindre areal. Særlig er grønne offentlige rom satt under press.

    Urbane offentlige rom, som torg, møteplasser, parker og gater, er viktige i et demokratisk samfunn fordi de utgjør grenseflaten mellom den private og offentlige sfære. I et demokratiperspektiv har by- rommene alltid vært viktige.

    Hva byrom betyr for demokratiet

    I en slik situasjon er det viktig å diskutere de demokratiske dimensjonene av urbane offentlige rom. Særlig hva de betyr for utviklingen av bysamfunnet gjennom deres rolle for sosial inkludering, byliv og god og bærekraftig byutvikling (KMD 2016).

    Det skriver NIBR-forskerne Heidi Bergsli og Gro Sandkjær Hanssen i artikkelen «Byrom for alle – urbane offentlige rom i et demokratiperspektiv». Artikkelen står i Plan 1/2017.