Urban OsloMet

Blogg

  • Kjøpesenterlandet: En viktig bok om norske steder

    Med «Kjøpesenterlandet» har journalisten Ronny Spaans levert en meget god – og viktig bok om norsk stedsutvikling. I boken gjennomgår forfatteren hele 34 norske byer og tettsteder, spredt over hele landet, og gir dem ris og ros.

    Kjøpesenterlandet

    Stedene er delt inn i tre kategorier med omtrent like mange i hver; kysten, innlandet og fylkeshovedsteder. Bak i boken er det også gitt terningkast til hvert enkelt sted. To av de i alt 34 stedene får terningkast seks (Røros og Lom) og fire steder får terningkast en (Gran på Hadeland, Førde, Sandvika og Ørsta). Ellers er terningkastene relativt jevnt fordelt, med fire som det mest «typiske». Hele 11 steder får denne karakteren av forfatteren.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Det er først og fremst gjennomgangen av det enkelte sted som er bokens styrke. Alle omtalene er godt illustrert og knyttet opp til interessante analyser og vurderinger. Det er ikke sikkert leseren alltid er enig i vurderingene, men de gir uansett interessante perspektiv til utviklingen på de enkelte stedene. Forfatteren strør også om seg med fengende titler som «Brønnøysund. Himmelblåland i pastisj» og «Lillehammer. Dølaby i olympisk bakrus».

    I tekstene trekkes det også historiske linjer som kanskje ikke alle har tenk på: Hvor mange har f.eks. reflektert over at det var en hollender som stakk ut kvadraturen i Christiania i 1624 (Isaac van Geelkerck) – og at det nå igjen er en hollender som har hatt ansvaret for Oslos nye fjordby (Winy Maas og arkitektkontoret MVRDV)?

    Amfisenteret i Brønnøysund
    Amfisenteret i Brønnøysund

    (mer…)

  • Aftenposten må ta sin del av ansvaret for en offentlig og nyansert byutviklingsdebatt!

    En kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten

    Oslo lager nå ny kommuneplan. Planen er et av de viktigste redskapene for å håndtere Oslos vekst på en måte som ivaretar ulike hensyn. Gjennom demokratiske planprosesser skal man nå få fram relevante interesser, hensyn og lokalkunnskap.

    Her er byrådet avhengig av mediene for å informere og engasjere befolkningen, og for å skape arenaer for offentlig debatt om viktige spørsmål rundt byens utvikling. Mediene må ta dette ansvaret! Vi reagerer imidlertid på Aftenpostens skjeve framstillingen av aktører og interesser i den pågående planleggingen i Oslo.

    Mediene har et stort ansvar

    Som en dominerende medieaktør og lokalavis for Oslo-regionen, har Aftenposten et ansvar for å formidle kunnskap om byens utvikling og å bidra til den offentlige byutviklingsdebatten, som består av et bredt spekter av interesser.

    I Oslos største lokalavis bør det ikke være slik at de borgerne som roper høyest, de som framsetter slagkraftige standpunkt, eller de som kan vise pene illustrasjoner av framtidige prosjekter, får størsteparten av oppmerksomheten.

    ”Hvem er disse Osloborgerne som fikk ”absolutt ingenting” ut av folkemøtet?”

    (mer…)

  • ‘Kloke, godt orienterte mennesker’ om Oslos kommuneplan

    Oslos byråd har lagt ut et utkast til ny kommuneplan (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), og høringsfristen er satt til 30. juni.

    Arkitektnytt har snakket med tre arkitekter, en samfunnsøkonom og en sosialantropolog om planen. Fra HiOA er forskerne Rolf Barlindhaug (NIBR) og Bengt Andersen (AFI) intervjua i saken.

    (mer…)

  • Byavtaler: Har staten blitt en brems i norsk bærekraftig byutvikling?

    Norske byer setter seg høye ambisjoner for omstillingen til et klimavennlig samfunn. De møter statlige aktører i ulike sektorer som ikke nødvendigvis vil binde seg til målene byene har satt seg. Samtidig stiller staten selv krav til byene om å få ned både utslipp og biltrafikk for å nå de nasjonale målene som er satt av Stortinget.

    For å få orden på denne floken forhandler derfor byene og staten om ulike byavtaler. Staten ønsker på sin side at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene igjen forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra de ulike statlige aktørene som befinner seg i byene. Forhandlingene om avtalen for Oslo og Akershus er nå i sluttfasen.

    Forskere, bypolitikere og statlige byråkrater står derfor på programmet når vi inviterer til frokostseminar om byvekst- og byutviklingsavtaler på Litteraturhuset i Oslo, fredag 16. juni;

    Byen som motor, staten som brems

    Se programmet og meld deg på!

    Les mer: Byavtaler for dummies (21. april 2017)
    Les mer: Lokalisering av statleg verksemd kan hemme klimamål (19. oktober 2016)

    (mer…)

  • Vil du ha studentplass hos oss?

    Er du masterstudent og jobber med by eller sted, eller kjenner noen som gjør det? By- og regionforskningsinstituttet NIBR har ledige studentplasser til høsten, og ønsker flere studenter velkommen.

    Vi ser etter deg som holder på med en masteroppgave hvor urbanisering, urbanitet, småby, storby, metropol, bymessige områder, regional utvikling eller lignende er en del av tematikken.

    Du jobber med Norge, India, Brasil, Sør-Afrika, Kina, Russland, Sverige eller et helt annet land. Kanskje du fokuserer på bolig, områdeløft, demokrati, helse, klima, integrering, bistand, konflikt eller planforskning hvor den urbane sammenhengen er viktig. Da bør du satse på et semester på NIBR.

    (mer…)

  • Kan sentrum og periferi spille på lag?

    By- og regionforskningsinstituttet NIBR feirer 50 år i 2017, og som et nasjonalt miljø for by- og regionforskning ønsker vi gjennom årets seminarer å sette søkelyset på ulike aspekter ved samfunnsutviklingen i Norge.

    Vi inviterer derfor til åpent seminar:

    By og land – hand i hand?

    SAMSVAR-seminar på HiOA
    Sted: Pilestredet 35, Oslo
    Tid: 1. juni 2017, kl. 14.00

    Byene vokser, mens utkantstrøk mister arbeidsplasser og tjenestetilbud. Må byenes vekst skje på bekostning av distriktene, eller er det mulig å bygge et Norge som får sentrum og periferi til å spille på lag i framtida? Og vil vi det?

    Les programmet

    Meld deg på

  • Byutvikling og bensinstasjoner

    I Sørkedalsveien 8 på Majorstua i Oslo skjer det viktige endringer. En gammel bensinstasjon har forsvunnet. Eiendommen er i stedet omregulert til boliger og kontor. Bygget vil framstå som to frittstående lameller; en til boligformål og en til kontor. Boligene er allerede lagt ut for salg, og 80 leiligheter er solgt så langt ifølge Stor-Oslo Eiendom.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Dette er langt fra enestående. Mens Colosseums karakteristiske silhuett forsvinner bak enda flere høyhus, skjer liknende endringer i andre deler av Oslo: Det bygges nytt på gamle bensinstasjonstomter.

    I diskusjonen rundt byutvikling, er det gjerne – helt naturlig – de store prosjektene som får oppmerksomhet. Det kan knytte seg til arealdisponeringen på Fornebu eller utviklingen av barcode i Bjørvika.

    Samtidig skjer mye byutvikling uten at enkeltsakene får overskrifter i media. Ett eksempel på dette er avviklingen av bensinstasjoner.

    (mer…)

  • Hva mener du om Grønland?

    Bydel Gamle Oslo setter i 2017 i gang en satsing (områdeløft) for å sikre at Grønland er et godt sted å bo og være. De ønsker å vite hva du som bor, jobber og besøker Grønland i Oslo er opptatt av, og hvordan du opplever situasjonen nå.

    Grensene for hva som er Grønland kan være uklare, men vi ber deg svare ut fra hva du tenker på som Grønland. Det tar kun 5-10 minutter og du kan svare via mobiltelefon, nettbrett eller PC. Ved å svare deltar du i trekningen av 3 gavekort.

    Gå til undersøkelsen!

    (mer…)

  • Seniortråkk på Sagene

    Hvordan kan eldre mennesker medvirke i eget nærmiljø for bedre livskvalitet og trivsel ved hjelp av ny teknologi?

    I disse dager utforsker forsker Guri Mette Vestby ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, sammen med forskerne Ingar Brattbakk og Reidun Norvoll ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og ved Høgskolen i Oslo og Akershus dette på Sagene i Oslo. NRKs samfunnsmagasin Ekko ble med oss på seniortråkk.

    Hør sendingen: Seniortråkket – EKKO 10. mai 2017 (NRK Nettradio)

    (mer…)

  • HiOA bør tørre å satse på by

    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    I disse dager pågår det en spennende diskusjon om HiOAs faglige strategi. Parallelt – og innimellom sammenblandet – diskuteres det nye universitetets navn. I begge tilfeller har det urbane en framtredende rolle: Skal universitetet ha en faglig (stor)byprofil – og hva innebærer egentlig det? Er OsloMet (Metropolitan) et passende navn – og hva signaliserer egentlig et slikt navn?

    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA
    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

    Diskusjonen beveger seg også inn i komiske blindveier som: hvor stor er egentlig en storby, er Oslo stor nok¹, betyr dette at vi ikke skal være opptatt av andre steder, av andre samfunnsfenomener – og kan egentlig et storbyuniversitet ha en avdeling på Kjeller?

    Våre spørsmål til debatten

    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med relevans og internasjonalisering som varemerke, være opptatt av urbanisering og (stor)byproblematikk?
    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med nærhet til samfunns- og arbeidsliv som mål, ta plassen som kompetansesenter og kunnskapsleverandør i regionen?
    • Betyr en satsing på urbanisering og by, skroting av andre samfunnsutfordringer og perspektiver?

    Svarene på disse spørsmålene er to ganger ja, og et klart nei.

    Det bør være et mål å utvikle universitetet som en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv i regionen.

    Innlegget er tidligere publisert i Nettavisen Khrono

    ¹ Gode byråkrater og forskere har selvfølgelig svaret på hvor stor en storby må være: [expand]* I Norge så regnes alle byer med 50 000 eller flere innbyggere som en storby (Storbymeldingen St.meld.nr.21 (2002-2003)). I Tyskland skal en storby, Großstadt, ha over 100 000 innbyggere.[/expand]

    (mer…)