Urban OsloMet

Blogg

  • Bilen, byen og landet

    «Trafikkvanskeligheter. Parkeringsvanskeligheter. Dette er en vanlig situasjon i dagens Oslotrafikk. Forretninger har store vanskeligheter med varetransporten, fordi en mengde bilister absolutt vil ha bilene med inn i sentrum i stedet for å bruke de kollektive transportmidler til og fra arbeide.

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver og historiker Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Men de aller fleste bilister har tungt for å se dette problemet i en større sammenheng. Dette er faktisk et samfunnsproblem. Varetransporten hemmes, det tar lengre tid enn nødvendig, og dette slår ut på prisene.»

    Dette kunne godt ha vært sagt om situasjonen i Oslo i 2017, men ordene er hentet fra Trafikksjefens opplysningsfilm «Plass til en bil?» fra 1963.

    https://www.youtube.com/watch?v=SgEj_-NXR4Q

    Det daværende trafikksjef i Oslo, Thor M. Johne, slet med den gangen var å håndtere den voldsomme økningen i privat bilbruk etter at importrestriksjonene på biler ble fjernet i 1960 og privatbilismen for alvor bredte om seg i Norge.

    Før 1960 måtte man nemlig ha særskilt tillatelse for å kjøpe seg bil. Etter 1960 skulle dette raskt endre seg. I dag, over 50 år senere, er bilen fortsatt et omdiskutert tema i norske byer.

    Erling Dokk Holm tok nylig opp temaet i sin kritikk av neste Nasjonal transportplan (NTP) i Aftenposten. Planen skal vare helt til 2029. Vil bilen være like viktig da som den er i dag?

    Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Oslo museum
    Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum, CC BY-SA 3.0

    (mer…)

  • Chiatura – byen der taubane er kollektivtilbudet

    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Byen ligger i et dalsøkk. For å komme på jobb i gruvegangene, må man klatre langt opp i fjellsidene. Eller ned – for en del folk bor også oppe i landsbyer ovenfor gruvene. Sånn hadde folk det i den georgiske byen Chiatura fra slutten av 1800-tallet og fram til 1954. Da fikk de sin første taubane.

    På det meste var det 34 av dem i en by på 20 000 innbyggere. I dag er det ti linjer for passasjerer og to for gruveformål. Kollektivtransporten i byen består den dag i dag stort sett av taubaner. Og det er gratis å ta dem. Det er avgang når det har samlet seg tre-fire passasjerer i hver ende.

    Kabin
    Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Teknisk holdes taubanene ved like sånn at de regnes som relativt trygge. Den tekniske løsningen på de fleste av dem er gammeldags. To kabiner – én på vei opp og én på vei ned – trekkes av én og samme kabel.

    Finishen er det så som så med. På de rustne vognene skaller malingen av og vinduene henger på halv tolv. Inne i kabinen henger en vintage sovjettelefon. Kabinføreren – eller kanskje man heller skal kalle henne vertinnen siden det hele jo styres fra stasjonen nede på bakken – kan bruke telefonen i tilfelle kabinen blir hengende. Ellers er hennes oppgave å åpne og lukke dørene og å gi startsignal til operatøren.

    Chiatura ligger utenfor Georgias hovedstad Tbilisi, og har rundt 20 000 innbyggere. Foto: David Gubler, Wikimedia Commons, CC BY-SA-4.0

    (mer…)

  • Oslo blant de mest progressive byene i verden

    – Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden. I tillegg har Oslo sterk gjennomføringsvilje. Det gjør byen interessant for oss som forsker på klimaledelse.

    Det sier NIBR-forsker Hege Hofstad i Viten og praksis, forskningsmagasinet til Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun leder GreenGov, et fireårig forskningsprosjekt som startet opp nå i høst.

    Hun peker på følgende tiltak

    • Oslos klimabudsjett
    • Åpning av elver og bekker
    • Økt satsing på sykling og kollektivtransport
    • Den høye andelen el-biler som gjør Oslo til verdens «el-bilhovedstad»
    • Produksjon av biogass, og bruk av denne som drivstoff i busser og servicekjøretøyer
    • Etableringen av «næring for klima», et nettverk mellom kommunen og næringslivet
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

    Hun mener det er på grunn av disse satsingene at Oslo har blitt utpekt som European Green Capital i 2019 av Europakommisjonen.

    – Hvis en ser på begrunnelsen til kommisjonen ser en at de vektlegger Oslos ambisjoner og byens vilje og evne til utviklingen av innovative tiltak, sier Hofstad.

    Les hele saken: Oslo leder an i det grønne skiftet (29.11.2017)

    (mer…)

  • Arkitektur og ideologi i Sovjetunionen

    Ruslar ein rundt i ein russisk storby og er litt interessert i politikk, arkitektur og byplanlegging, kan ei sjå handfaste døme på kva ytterpunkt sovjetsystemet hysa. Så ideologisk rettruande var sovjetleiarane trass alt ikkje at dei reiv bygg som ga uttrykk for gamle politiske avvik. Da var det lettare å forby bøker, måleri og musikk.

    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Sovjetstaten var eit diktatur frå starten til langt ut på 1980-talet. Det var ei fast politisk linje som gjaldt, langt frå den same heile tida, men berre ei linje om gangen. Men under skalet på diktaturet fantest det indre motsetnader.

    Den grunnleggande motsetnaden skuldest at folket på den eine sida var til for å bygge staten sterk medan ideologien på den andre sida sa at staten var til for dei same folka. Ein særeigen, seig klassekamp mellom folk flest og dei styrande utspant seg. Mest tydeleg slo dette ut i dei mange arbeidaropprøra i Folkerepublikken Polen.

    (mer…)

  • Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

    Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA
    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

    Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

    Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

    … det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

    Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

    I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    (mer…)

  • Kamika(d)ze-loggiaene i Tbilisi

    Fra Pyongyang til Berlins østlige bydeler vil den besøkende finne variasjoner over den samme typen bygningsmasse og byplanlegging. For det utrente øye, og for den som ikke har oppholdt seg en stund i disse bymiljøene og opplevd at det på mange måter er ganske trivelig der, vil det hele ofte framstå som en uendelig mengde temmelig like «triste kommunistblokker».

    Kamikadze-loggiaene i Tbilisi. Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Kamika(d)ze-loggiaene i Tbilisi. Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Når man kommer til en av de georgiske byene – og særlig til hovedstaden Tbilisi – er det plutselig noe som er annerledes. Blokkene er ikke fullt så kvadratiske og rettlinjete som andre steder.

    På avstand ser det ut som om de har fått kviser og vorter.  Folk har bygd ut leilighetene sine. De har ikke slått dem sammen for å få større plass, men rett og slett bygd dem ut i løse lufta.

    Derfor kan det i sjuende etasje stikke ut femten kvadratmeter boligflate mens det i fjerde er lagt til ti. Noen har lagt til balkong, men sjelden har de balkongsugne harmonisert seg med andre balkongeiere når det gjelder størrelse og stil.

    De tekniske løsningene som er benyttet på disse påbyggene er ofte synlig preget av hjemmesnekring.

    (mer…)

  • Ett år med Bybloggen!

    7. oktober 2016 la vi ut de første innleggene på denne bloggen, som ble startet som en fagblogg fra forskermiljøet ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR som dekker temaene byer, sted, styring og samfunnsutvikling.

    Siden den gang har vi rukket å publisere 61 innlegg på Bybloggen, litt over målet vi satte oss i starten på ett innlegg i uka. Antall unike besøkende har akkurat bikket 10 000 siden oppstarten, og antall sidevisninger når straks 25 000.

    De ti mest leste innleggene

    1. Jan-Tore Berghei: Bill.mrk: Kvinner frå byen i fruktbar alder
    2. Hege Hofstad: Folkehelse og ulikhet i byene
    3. Rolf Barlindhaug: Fører økt boligbygging til lavere boligpriser?
    4. Kjell Harvold og Heidi Bergsli: Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikter?
    5. Kristin Reichborn-Kjennerud: Professor: Politikerne bør stimulere til sosial blanding for å hindre økt segregering
    6. Lisbet Harboe, Marianne Skjulhaug, Gro Sandkjær Hanssen, Heidi Bergsli og Per Gunnar Røe: Aftenposten må ta sin del av ansvaret for en offentlig og nyansert byutviklingsdebatt
    7. Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen: Byutvikling må ha folk i sentrum
    8. Kjell Harvold: Byutvikling og bensinstasjoner
    9. Jan-Tore Berghei og Gro Sandkjær Hanssen: Byavtaler for dummies
    10. Jan-Tore Berghei: Hvor mange parker trenger vi egentlig i byen?

  • Kan den multifunksjonelle byen redde oss?

    Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).

    Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.

    I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.

    Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.

    (mer…)

  • Podcast: Særnorsk boligpolitikk

    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA
    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

    Hva er problemet med norske boligpolitikk? I motsetning til våre nordiske naboland har Norge overlatt mye av boligpolitikken til markedet. Selv med høye boligpriser, får ikke boligbyggerne bygget nok boliger. Og hva skjer med dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet?

    Boligforsker Kim Astrup har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

     

    (mer…)

  • Byutvikling må ha folk i sentrum

    av Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen

    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA
    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

    Hva sitter vi igjen med etter to dager på Oslo Urban Arena – konferansen om byutvikling? Jo, at byutvikling handler om det opplagte, men ikke alltid selvsagte –folk og folkelig deltakelse.

    Bare med folk i sentrum, kan byer utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet til og vil bruke byen.

    Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Politikere, aktivister, sosiale entreprenører, eiendomsutviklere og forskere fra byer i forvandling delte sine erfaringer og visjoner for den fremtidige byen.

    Visjonene for Athen, Beirut, Singapore, Medellin, byer i India, London og Oslo er forskjellige. Men alle hadde til felles et fokus på hvordan akkurat denne byen eller nabolaget kan bli bedre for de menneskene som bor og skal leve her.

    «Futuring» is the practice of extrapolating from ‘present crises’ to imagine, anticipate, visualise and implement particular visions in order to ‘own the future’. (John Urry 2016)

    * Dette sitatet er hentet fra Ayona Dottas innlegg, men er representativt for hele konferansen

    (mer…)