Ti år etter at plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, er planleggingsdelen av loven blitt evaluert. Arbeidet har vært ledet av NIBR-forsker Gro Sandkjær Hanssen, og resultatene ble presentert for en fullsatt sal i Litteraturhuset onsdag 29. august.
Blogg
-
More together, more apart? Migrasjon, fortetting, segregering (ENHR 2018)
Av forskerne Susanne Søholt og Evelyn Dyb, NIBR
Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet Årets konferanse i European Network for Housing Research (ENHR) fokuserte på et av de viktigste temaene i dagens verden – migrasjon, sett fra mottakerlandene i Europa.
Tilgangen til bolig, kvaliteten på nabolag og muligheter for individuell karriere er helt vesentlig for hvordan Europas multietniske samfunn utvikler seg, innenfor rammene av de større prosessene knyttet til globalisering, konfliktutviklinger, makro-økonomi og klimaendring. Samfunnsforskerne blir ikke arbeidsledige om de fortsetter å levere bidrag som spiller inn i politikkutviklingen.
Konferansen ble holdt i Uppsala i Sverige, som ga en god mulighet til å sette søkelys på noen av dagens mest intense debatter om temaet. Sammen med Tyskland tok Sverige imot flest flyktninger etter flyktningekrisa i 2015. Sverige tok imot drøye 160 000 asylsøkere etter 2015, Norge og Finland drøye 30 000, mens Danmark bare tok imot noe over 10 000.
Selv om de nordiske landene på mange måter er like, er det store forskjeller i innvandrings- og integreringspolitikkene. Sverige og Danmark utgjør motpolene.
Gottsunda er et av de mest utsatte områdene i Uppsala. Området har fått oppmerksomhet de siste årene blant annet for brenning av biler. -
Reconciling past and future urban and regional strengths – Rapport fra EURA-konferansen 2018
Byforskning handler om mye; blant annet om hvordan det er å leve i byen og hvordan folk har det, om sosio-økonomiske og etniske forskjeller, om forskjeller mellom nabolag og mellom livsstiler.
Byforskning handler også om alt det som byer som systemer må ta stilling til for at byen skal være et godt sted å bo. Årets EURA-konferanse (European Association of Urban Research) var fokusert på styringsutfordringer.
Forsker Susanne Søholt, NIBR, OsloMet Tema i plenum var konsentrert rundt «governance» av byer, nettverksstyring mellom byer og mellom byer og regioner. Sentrale spørsmål var om man skulle skalere myndighet opp eller ned – nedover gjennom romlig desentralisering eller oppover gjennom for eksempel interkommunalt samarbeid og samarbeid med region og til EU-nivå.
For Nederlands del ble ikke kommunesammenslåing nevnt som et alternativ, selv om Nederland er et geografisk lite land med over 300 kommuner. «Fylkesrådmann» for Nordt – Brabandt, regionen som Tilburg er del av var opptatt av viktigheten av mesogovernance – av mellomnivået – mellom byen og staten. Regionen så på seg selv som «the in-betweener» mellom byen og staten.
-
Hvordan kan byens ubrukte ressurser tas i bruk på nye måter?
Det forsøker konferansen «BYGlød!» å svare på. Konferansen går av stabelen i Oslo 31. mai og 1. juni. Utgangspunktet for konferansen er to DOGA-prosjekter som også formidles gjennom hver sin utstilling som åpner på ettermiddagen den 31. mai.
Les programmet og meld deg på!
Levende lokaler
Levende lokaler-prosjektets uttalte mål er å bekjempe og forebygge sentrumsdød. Prosjektet drives av DOGA, og gjennomføres i samarbeid med Arendal, Lærdal og Tromsø kommune, en faglig referansegruppe, følgeforskere fra NIBR og et utvidet nettverk av kommuner og aktører som jobber med sentrumsutvikling.
Foto: Tromsø kommune
-
Nytt norsk tidsskrift for boligforskning
Forskere ved OsloMet har gått sammen med Universitetsforlaget om et nytt vitenskapelig tidsskrift for boligfeltet.
NIBR-forsker Kim Astrup er en av tre redaktører for det nye akademiske tidsskriftet. Med seg i redaksjonen har Astrup med seg Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Katja Johannessen, som jobber i Velferdsetaten i Oslo kommune.
Etter planen skal første nummer av tidsskriftet komme ut i november.
Les mer i nettavisen Khrono, som har intervjuet Astrup om det ferske tidsskriftet
-
Gir plan- og bygningsloven boliger til alle?
I Norge har vi store lokale variasjoner i boligbehovet, mens mange av mulighetene og instrumentene for å styre boligmarkedet er nasjonale. Og det er fortsatt slik at markedsprisene og bankenes utlånspraksis definerer hvem som både har muligheten og hvem som har lov til å kjøpe seg bolig her i landet.
Må plan- og bygningsloven endres for at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i Norge? Bør kommunene få flere instrumenter i sin verktøykasse?
By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet ønsker velkommen til frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo 5. juni.
Program
Introduksjon – en lov for vår tid?
Gro Sandkjær Hanssen (EVAPLAN) NIBR, OsloMetFlere boliger til alle: Erfaringer fra Sverige og Tyskland
Anna Granath Hansson, post.doc, KTHHvordan kan PBL legge bedre til rette for løsninger for det norske boligmarkedet?
Berit Irene Nordahl, forskningssjef, NIBR, OsloMetNyttige verktøy for Oslo kommune?
Victoria Marie Evensen (Ap), leder av Byutviklingskomiteen, Bystyret i Oslo
Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten, Oslo kommuneKommentar fra Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL
Tore Johannesen, Avdelingsdirektør interessepolitikk og kommunikasjon -
Oslo må skape mer byliv der folk bor
Onsdag 25. april gikk Aftenpostens byutviklingskonferanse av stabelen på Sentrum scene. Kjente byfjes som Erling Dokk Holm, byrådsleder Raymond Johansen og plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe belyste videreutviklingen av Oslo sentrum og målet om å skape mer byliv.
Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet Vi hørte også fra næringsliv, fagfolk og ideelle aktører som brenner for byen. Og vi fikk en underholdende diskusjon mellom fargedesigner Dagny Thurmann Moe og arkitekt Harald Martin Gjøvaag om fargebruk i norske byer.
En av konklusjonene jeg sitter igjen med fra kvelden er at Oslo sentrum stadig utvider seg. Og det beveger seg østover. Det tar initiativtakere i byens næringsliv innover seg. De har innsett at byen har et stort potensiale for mer byliv – også utenfor det vi tradisjonelt har kalt Oslo sentrum.
-
Grønn mobilitet og attraktivt byliv i regionbyene rundt Oslo?
Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet De regionale byene Lillestrøm, Sandvika, og Ski er utpekt som vekstsentra i utviklingen av Osloregionen. Vekst i nye bolig- og arbeidsplasser skal legges nær jernbanestasjonene og langs viktige kollektivlinjer gjennom kompakt og flerfunksjonell byutvikling.
Samtidig skal regionbyene fremme et ‘smartere’ og grønnere mobilitetsmønster. De skal utnytte økt kapasitet i kollektivtrafikken og bidra til at folk reduserer bilbruk til fordel for offentlig transport (jernbane, buss), sykkel og gange, og dermed bidra til å senke CO2 og de lokale miljøproblemene (grønn mobilitet).
Men vil regionbyene evne å styre samspillet mellom kompakt boligutvikling og grønne mobilitetsløsninger og sikre nasjonale klimamål? Vil det bygges høyt nok og tett nok rundt de nye kollektivknutepunktene i disse regionale byene? Vil de få til en funksjonsblandet by med spennende byliv, nye arbeidsplasser, konkurransedyktig sentrumshandel og attraktive byrom?
Eller vil Ski fortsette å framstå som en ‘soveby’ til Oslo? Og hva slags byliv får vi utenfor og innenfor Sandvika Storsenter? Hvordan kan det skapes et frodig byliv på Lillestrøm – ti minutter fra Oslo gryta?
Og ikke minst; vil stat og fylkeskommune bidra med nødvendige investeringer i transportinfrastruktur, veier og jernbane for å fremme en bærekraftig byutvikling i regionen?
-
En hytte på fjellet, en ved sjøen.. og en i byen?
Boligprisene i Oslo går igjen oppover, med en økning på 1,7 % i mars. Statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita viser også at antall sekundærboliger i hovedstaden fortsatt er i vekst. Dette til tross for den nye boliglånsforskriften for Osloområdet som skulle motvirke dette.
Forskriften fra 1. januar 2017 introduserte en særskilt maksimal belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo. Men Aftenposten skriver at det var 1 276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn i året før. Sekundærboliger utgjør rundt 16 prosent av den totale boligmassen i Oslo kommune.
-
Regional plan og lokalt selvstyre: Hvordan vil storbyområdet Oslo utvikles?
Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet Prognoser viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag en kvart million mennesker fram mot 2030. Hvor skal alle disse nye menneskene bo og arbeide?
Dette er spørsmål den Regionale planen for Oslo for areal og transport for Oslo og Akershus griper fatt i.
Utvikling av knutepunkter
Planen ble vedtatt ved årsskiftet 2015/16, og legger på mange måter et godt grunnlag for det videre arbeidet: Den slår fast at veksten bør skje i områder i områder der en allerede har et godt grunnlag for å møte disse utfordringene.
Veksten bør ikke bare skje i Oslo, men også i utvalgte knutepunkter som blant annet Lillestrøm, Ski/Ås, Jessheim og Asker. På overordnet nivå synes det å være relativt bred enighet om en slik knutepunktstrategi. Men hvor realistisk er det at planen blir gjennomført?
I artikkelen «Planning for Polycentricity: The Development of a Regional Plan for the Oslo Metropolitain Area» (Scandinavian Journal of Public Administration, Vol 22, No 1, 2018) peker Heidi Bergsli og undertegnede på at det under den overordnede konsensusen synes å være flere forbehold til planen.