Byer verden rundt står overfor sammensatte bærekraftsutfordringer og en usikker fremtid, men med et håp om at nye løsninger skal redde oss. Befolkningsvekst øker presset på urban infrastruktur og tjenester, klimaendringer gir ekstremvær byene ikke er bygget for, og forurensning gir helseproblemer og skader naturen. Som bosted for rundt halvparten av jordens befolkning står byene også for rundt 80 prosent av klimagassutslippene. Byer er derfor et bærekraftsproblem. Samtidig er byer en viktig del av løsningen.
På COP26 klimamøte i Glasgow argumenterte Raymond Johansen for at Oslo, med sitt godt fungerende samarbeid mellom offentlige og private aktører, er det perfekte teststed for nye urbane klimatiltak. Vi støtter ham i denne visjonen, men ønsker også å trekke frem at andre, mindre ‘velfungerende’ byer utenfor Norges grenser kan bidra til å skape løsninger for en bærekraftig fremtid. I byer som har måttet forholde seg til kriser av forskjellig slag over lang tid har det vokst frem innsikter og løsninger som fungerer i møte med usikkerhet og sårbarhet. Disse byenes erfaringer kan bistå å hjelpe byer i bedrestilte deler av verden i omstillingen til en uforutsigbar fremtid.
Gamle kriser, nye løsninger
I forskningsprosjektet Learning Flexibility, finansiert av Norges Forskningsråd, har vi funnet en rekke nyttige tiltak gjennom å studere ‘krisebyer’ som Detroit, Beirut og Medellín. Uformelle grupperinger, slik som nabolag, foreninger og profesjonelle nettverk er viktige. De kan være ressurser som kan bidra til å bygge felles forståelse av bærekraftsutfordringer, finne nye løsninger på problemene, iverksette innovative lokale tiltak, og mobilisere befolkningen. Men slike initiativer må også støttes av myndigheter og styringssystemer. Disse må legge til rette for omfattende samarbeid med forskjellige formelle og uformelle grupperinger og gi plass og ressurser til at lovende ideer kan utvikles og tas opp i planlegging og styring av byen.
Hva betyr det for Norge?
Bærekraftsutfordringer er problemfloker som krever løsninger på tvers av fagfelt og institusjoner. For å legge til rette for å finne disse må byene lage arenaer og strukturer der utveksling av idéer og samarbeid kan foregå. Det må bygges nettverk der erfaringer og kunnskap kan deles mellom byer innenlands og utenlands. Det betyr også at man må undersøke hva som gjør at løsninger fungerer. Spørsmål man bør stille er hva slags tankesett som ligger til grunn for løsningene, hvilke aktører som involveres, og hvilke strukturer og ressurser som gjøres tilgjengelige slik at gode ideer kan vokse fram.
Byer i Norge og resten av verden står overfor en utfordrende fremtid der vi vil må hanskes med sammensatte kriser. Men det finnes byer i mer utsatte deler av verden som har gjennomgått kriser før oss og det er mye å lære av deres løsninger og måter å jobbe på. Og til tross for at byer er arnestedet for mange av dagens bærekraftsutfordringer, er det også her vi kan finne banebrytende løsninger. For selv om Oslo vil kunne være et godt sted å teste nye tiltak for bærekraft og klima, kan Raymond Johansen og andre også finne inspirasjon på ‘mindre perfekte’ teststeder i andre deler av verden.
Hanne Cecilie Geirbo, førsteamanuensis, OsloMet
Lisbet Harboe, førsteamanuensis, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Kristian Hoelscher, seniorforsker, PRIO
Sobah Abbas Petersen, førsteamanuensis, SINTEF og NTNU
