Byfornyelse har kommet på dagsorden, og en hel generasjons boliger står nå for fall i Russland. Bokstavelig talt.
Mange som har vært i Russland, har nok lagt merke til de mange enkle, femetasjes blokkene som preger bybildet. De begynte å dukke opp i andre halvdel av femtitallet, og kalles «khrusjtsjóvki» etter partisjefen som innføre dem, Nikita Khrusjtsjov.
De fleste russiske byer legger nå konkrete planer om å rive disse blokkene og sørge for at beboerne får flytte til bedre boliger.
Nasjonal byfornyelse
Seinest i slutten av februar i år innkalte Vladimir Putin Moskva-borgermesteren Sergej Sobianin til kontoret sitt for å diskutere temaet.
Borgermesteren klaget over at det manglet regelverk for å få revet tilstrekkelig mange khrusjtsjovki ettersom langt fra alle er i en så dårlig forfatning at de kan klassifiseres som riveklare. Han ba Putin hjelpe til med å få på plass reglene.
Hittil har boligene til 160 000 moskovitter blitt revet, noe som utgjør ikke mindre enn seks millioner kvadratmeter boligflate. Ennå gjenstår 25 millioner kvadratmeter med ikke mindre enn 1,6 millioner beboere før alle byens khrusjtsjovki er nede. Og det er det som er planen.
Krimskrams og ekstravaganza
Khrusjtsjovkiene skriver seg fra brytningstida etter Josef Stalins død. Under Stalin ble alle kluter satt inn på å reise industri og bygge infrastruktur. Folks materielle behov kom i annen rekke. Men det ble bygget flott og monumentalt.
Selv vanlige boliger ble tegnet ut fra klassiske idealer og utstyrt med rikelig krimskrams, ofte av folkloristisk karakter. «Stalinbløtkakene» er nok det mest typiske for denne stilen. Folk skulle disiplineres til å bli «kultiverte» ved å eksponeres for klassiske og nasjonale idealer i hverdagen.
Problemet var at det ble bygget alt for lite. Stalintidens massive industrireising hadde gitt folk mulighet til å komme bort fra landsbygda, men ikke noe eget sted å bo. Nikita Khrusjtsjov, som nå var blitt partisjef, ville legge om. Folks behov for mat, klær og bolig ble tillagt langt større vekt enn før:
– Folk vil ikke se på arkitektonisk dekor og utsmykning. De vil ha et sted å bo, sa han, og la til at det viktigste er kostnad per kvadratmeter.
Ganske raskt – i 1955 – kom det en fellesresolusjon fra sentralkomiteen i kommunistpartiet og regjeringen. Den het «Om eliminering av ekstravaganse i prosjektering og bygg».
Prefabrikering ble avgjørende
Allerede året før hadde en annen fellesresolusjon gitt ordre om bygging av 402 fabrikker for prefabrikerte byggeelementer og den all-sovjetiske kongressen for byggebransjen slo fast at overdreven ytre prakt ikke lenger var «i tråd med partiets linje» som nå var «enkelhet, streng form og sparsommelighet» i arkitekturen.
Ved hjelp av ferdigelementer som ble montert på byggeplassen ble det reist svimlende 290 millioner kvadratmeter bolig fram til begynnelsen av 70-tallet – i provinsen til ut på 80-tallet.
Kjapt fikk disse blokkene kallenavnet «khrusjtsjóby», som spiller på ordet «trusjtsjóba» (rønne; slum). For folk flest var khrusjtsjovkiene likevel et enormt framskritt.
Før hadde svært mange familier presset seg sammen på ett rom i leiligheter der de delte bad og toalett med andre familier som bodde på ett rom. Nå skulle alle familier i prinsippet få hver sin leilighet, men bolignøden ga seg ikke helt, og ofte bodde flere generasjoner i samme leilighet.
Khustjtsjovkiene var på fire, som oftest fem, etasjer, det høyeste helseforskriftene sa det var sunt for folk å bo i uten heis. De hadde ett (30 kvadrat), to (44) eller tre rom (60 kvadrat) og var 2,5 meter under taket, der Stalin-tiden hadde spandert mellom tre og fire meter under taket.
Normen var ni kvadrat per person. Kjøkkenet var lite, mellom fem og sju kvadratmeter. Likefullt var det her mye av folks hverdagskultur utspant seg i nokså frie samtaler med lav stemme.
Overraskende lang holdbarhet
Noen av blokktypene ble klassifisert som «nedrivbare» («snosimye»), andre fikk en prognose på 50 år. Det viser seg nå at de har holdt lenger selv om mange er nedslitt på grunn av lite satsing på løpende vedlikehold.
Den russiske regjeringen gjennomfører nå en massiv oppgradering av boligmassen, der folk må bidra med månedlige summer til en felleskasse som finansierer regionale programmer.
Les mer: Bolig og kommunal infrastruktur – Russlands heteste potet? (Bybloggen, 26. januar 2017)
Rivingen av dårlige boliger er et annet hovedelement i den offisielle boligpolitikken. Når det nå har sånn hast å rive khrusjtsjovkiene, også der hvor de fremdeles kan sies å være i brukbar stand, blir det begrunnet med at de om få år vil være falleferdige og at totalrenovering vil være teknisk vanskelig.
Beboere og andre har vondt for ikke å mistenke utbyggerinteresser for å stå bak. Khrusjtsjovkiene ligger ofte indrefilet-aktig til i sentrale deler av byen. Mye grønt er bevart rundt blokkene. Den som får bygge høyere og mer fjongt her, vil kunne tjene store penger.
Hovedfoto: Petropavlovsk, Austronesian Expeditions cc-by-2.0