Urban OsloMet

Kategori: Bybloggen

Bybloggen er en fagblogg om byer, sted, styring og samfunnsutvikling.

  • I antologien «Bysamfunn» ser vi på det bygde og det levde i sammenheng

    av Gro Sandkjær Hanssen og Guri Mette Vestby, forskere ved NIBR, OsloMet

    Byene fremheves som løsningen på utfordringer knyttet til klimaendringer, omstilling av næringslivet og hvordan man skal bygge fremtidige samfunn som ivaretar FNs 17 bærekraftmål. Byene skal bli kompakte, fortette rundt kollektivknutepunkt, være attraktive og kreative. Og de skal være menneskevennlige, helsefremmende og sosialt bærekraftige.

    Men hvordan fungerer byene sosialt i dag? Og hvordan kan de utvikle seg for best mulig å understøtte mangfoldige fellesskap? Disse spørsmålene er utgangspunktet for antologien «Bysamfunn», redigert av Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora fra NTNU. Her bidrar et mangfold av landets byforskere, og vi har bidratt til boken gjennom to kapittelbidrag.

    Vi mener at boken er et viktig bidrag inn i den større byutviklingsdebatten, fordi den bidrar med et samfunnsvitenskapelig og sosiologisk blikk på det levde livet i byen. Dermed kompletterer den en byutviklingsdebatt som ofte dreier seg om det bygde og det arkitektoniske, den fysiske utformingen av bystrukturer, offentlige rom og bebyggelse. Byen må også utforskes som menneskelig erfaring og virkelighet, og da er de samfunnsvitenskapelige tilnærmingene sentrale.

     

    Henriksen og Tjora (red.):
    Bysamfunn

    Antologi,
    Universitetsforlaget, 2019

     

    (mer…)

  • Bybildet er i endring, men henger byene med?

    av Jan-Tore Berghei, seniorrådgiver, NIBR, OsloMet; Marit Ekne Ruud, forsker, NIBR, OsloMet og Ragnhild Skogheim, forsker, NIBR, OsloMet. Kronikken ble først publisert i Aftenpostens Viten-spalte tirsdag 22. oktober 2019.

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

    «Stadig færre handler i Oslo sentrum og butikkene i området sliter», kan vi lese i en sak fra NTB 10. okt. I en tilsvarende sak publisert av E24 7. sep. uttalte gårdeiere seg om «massivt omsetningsfall». Er det game over for sentrum?

    Det skjer store endringer i bybildet – både i Norge og internasjonalt. Osloanalysen fra OHF peker riktignok på at omsetningen i bykjernen er stabil, men sier også at en endring i folks handlevaner fører til at noen næringer opplever stor nedgang.

    Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet
    Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

    Flere konkurrerende sentrum

    Oslos befolkning er den yngste i landet, har høy kvinneandel, digital kompetanse, høy utdanning og er i økende grad miljøbevisste. Folk utenfor byene handler mer lokalt eller på nett, som betyr færre shoppingturer og nedgang i innfartshandel.

    Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet
    Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

    Bo- og mobilitetsmønstre er også i endring. Stadig flere sykler, tar kollektivt, går og bruker sparkesykler. Færre tar bilen, og valgresultatet tilsier at Oslos befolkning kan leve med strengere bilpolitikk. Bybildet endres og handel i nærmiljøet blir viktigere, og det er naturlig at store byer har flere konkurrerende sentrum.

    Så, hvordan kan man tilpasse seg den nye virkeligheten? Gjennom flere prosjekter har vi sett nærmere på sentrumsutviklingen i norske byer. Det første vi kan si er at Oslo har et luksusproblem. Handelen øker mer enn ellers i landet og omsetningen er langt høyere. Byen kan likevel ta lærdom fra andre byer.

    (mer…)

  • Klart for bærekraftig bolig- og områdefornyelse?

    Gjesteinnlegg av Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund)

    Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger nå rives, men heller bevares og ombygges. Da er det jo flott at vi i Norge har en eieform til boligblokker som nærmest gir en evigvarende garanti mot riving!

    Beboereie og demokratiske beslutninger

    Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL
    Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

    I Norge er boligblokker og rekkehus i all hovedsak eid av beboerne selv – gjennom borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier («boligselskaper»).

    Denne mest kompakte del av vår boligmasse er gjennomgående godt vedlikeholdt, selv om det ikke skal underslås at noen boligselskaper sliter mer enn andre. Og det er langt mellom eksemplene på mer omfattende ombygging og modernisering – særlig av boligblokker.

    (mer…)

  • C40: Inkluderende klimaomstilling en hovedsatsing i C40s ‘Global Green New Deal’

    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, OsloMet

    Om klimaendringene tas på alvor, må økonomien gjøres uavhengig av fossil energi. Det krever en enorm omstilling.

    Fordelene og ulempene ved en slik omstilling fordeles ulikt, blant annet vil de som nå arbeider i fossile bransjer måtte gå over til grønne jobber. Det går ikke av seg selv.

    9.-12. oktober møttes de største og mest klimaengasjerte byene i verden på C40s ordførerkonferanse i København. Målet var blant annet å markere startskuddet for en «Global Green New Deal» som skal bidra til å kutte utslippene fra de sektorene som bidrar mest til global oppvarming – transport, bygninger, industri og avfall/konsum – for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader i tråd med Paris-avtalen.

    Samtidig er målet at konsekvensene av disse kuttene ikke skal skape økt ulikhet. Det snakkes om «just transition»: Omstillingen skal skje uten at noen grupper, næringer eller geografiske områder rammes ekstra hardt.

    (mer…)

  • C40: Kan byene bli klimaledere når statene mislykkes?

    Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet
    Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

    De internasjonale klimaforhandlingene har gått i stå, og mange stater inkludert Norge er langt fra å realisere internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger om reduksjon av klimagasser. Regjeringen har innrømmet at vi ikke klarer å nå 2020-målene, og det ser mørkt ut for 2030-målene også.

    Samtidig ser vi at byer rundt om i verden setter tydelige og ambisiøse klimamål for utslippsreduksjon, tilpasning og grønn omstilling. Kan byene bli klimaledere når internasjonale forhandlinger mellom stater mislykkes og regjeringer ikke leverer?

    (mer…)

  • C40: Co-creating the future we want

    Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet
    Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

    Det er byene, ikke nasjonale myndigheter, som er mest ambisiøse i møte med klimakrisen. En rekke av de mest ‘klima-radikale’ ordførerne globalt samlet nærmere 2 000 deltakere i København 9. – 12. oktober for å diskutere hvordan byene kan bidra til en bærekraftig og radikal klimaomstilling for #thefuturewewant. Mange spennende klimaaktivister var også invitert til samtalene under årets C40 World Mayors Summit i den danske hovedstaden.

    Klimapolitikk i by bringer fram ulike typer spenninger. På den ene siden er det protester som stiller spørsmål ved ‘usosiale’ klimapolitiske tiltak. På den annen side er det radikale grupper og bevegelser som vil framtvinge mer proaktive klimapolitiske tiltak, gjerne med bruk av sivil ulydighet.

    Hør mer i sesjonen «Klimaprotester, sosial rettferdighet og demokratisk lederskap i by» på Storbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.

    (mer…)

  • Alternative boligløsninger i fokus

    Randi Narvestad, NTNU

    Gjesteinnlegg av Randi Narvestad, forsker ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

    På Storbykonferansen 2019 (30. – 31. oktober) arrangeres to sesjoner om alternative boligløsninger. Den første sesjonen; «Alternative boligløsninger – for hvem? Erfaringer og framtidsvisjoner» som finner sted fra klokken 10.30 til klokken 12, har et forskningsfokus og vil presentere aktuelle arbeider fra forskningsmiljøene.

    Den andre sesjonen: «Alternative boligløsninger: Prosess og gjennomføringsmodeller» finner sted fra klokken 14 til klokken 15.30 og har fokus på alternative boligløsninger i praksis. Aktuelle aktører fra bygg- og eiendomsbransjen, arkitektmiljøene og kommunal forvaltning vil presentere realiserte og urealiserte prosjekter og diskutere hvordan alternative boligløsninger kan bli til virkelighet.

    Temaet for de to sesjonene om alternative boligløsninger favner relativt vidt; fra byøkologiske prosjekter og bofellesskap til de etablerte boligbyggelagenes fremstøt for å gi et tilbud til beboergrupper med svak økonomi. Felles for alle innlegg i sesjonene er at de omhandler boligprosjekter med målsetting om å skape et alternativ til dagens markedsstyrte boligproduksjon hvor store grupper faller utenfor på grunn av for høyt prisnivå eller fordi det profitt-drevne boligmarkedet ikke produserer boliger med ønskede kvaliteter.

    (mer…)

  • Demokratisk byutvikling i den digitale tidsalder (DEMUDIG)

    Kristin Reichborn-Kjennerud, AFI, OsloMet
    Kristin Reichborn-Kjennerud, AFI, OsloMet

    Gjesteinnlegg av Kristin Reichborn-Kjennerud, forsker, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet

    Det er mye prat om den SMARTE byen. Ifølge FN vil 68 % av verdens befolkning bo i urbane områder innen 2050. Byene må håndtere denne massive befolkningsøkningen på SMARTE måter.

    Verden ser samtidig økende grad av sosial ulikhet og uro som også gjør seg utslag i byer. Byene har blitt mer markedsorienterte og opptatt av å tiltrekke seg turister og næringsliv for å bedre økonomien. Dette har hevet bokostnadene for folk flest. Samtidig blir de som ikke eier sin egen bolig ofte presset ut av byene av økte leiepriser (gentrifisering).

    FN anbefaler at utviklingen i byene skjer i tråd med sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftsprinsipper. Byer må derfor rette mer oppmerksomhet mot en sosialt bærekraftig byutvikling. Samtidig er det høyst uklart hva sosial bærekraft betyr i denne sammenhengen. Det eksisterer ikke noe godt måleverktøy for sosial bærekraft.

    Så hvordan skal lokale myndigheter balansere ulike interesser i en by og hvilke metoder skal de bruke? Hvor stor plass skal næringsinteresser få i forhold til lokalbefolkningens interesser og kan disse hensynene eventuelt kombineres?

    Disse temaene er aktuelle over hele verden og er noe vi diskuterer under vår sesjon på Storbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.

    (mer…)

  • Et boligsystem i endring?

    Gjesteinnlegg av Mari Løken, master i samfunnsgeografi

    Mari Løken, master i samfunnsgeografi
    Mari Løken, master i samfunnsgeografi

    Boligmarkedet i Oslo er oppe til revurdering. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet – som vi så snedig benevner selveiermarkedet (som om det skulle være den eneste reelle måten å skaffe seg en bolig på) – er nå så høy at en singel husholdning med normal inntekt i 100 % stilling kan kjøpe rundt 5 % av boligene som er til salgs i hovedstaden. Dette er bedre kjent som sykepleierindeksen.

    Arv og foreldres økonomi har stor påvirkning på evnen til å tilfredsstille kravet til egenkapital og bidrar slik til en videreføring av sosioøkonomisk status gjennom generasjoner.

    Ikke minst bidrar det offentliges subsidiering av boligeiere gjennom skattesystemet til økende forskjeller mellom de som «kommer seg inn å boligmarkedet» og de som blir stående på utsiden i et dysfunksjonelt og residualt utleiemarked. Dette kommer særlig til syne i byene.

    (mer…)

  • Bærekraftighet gjennom radikal planlegging

    Gjesteinnlegg av Eivind Junker, postdoktor ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

    Eivind Junker, postdoktor ved NTNU

    Planlegging skal bidra til å gjøre samfunnet bedre. En forutsetning for å kunne oppnå målet om positiv samfunnsendring er regler som hjelper beslutningstakere til å se forskjellige interesser og behov i sammenheng, og avgjøre hvilke som skal foretrekkes. Plan- og bygningsloven omfatter utredningskrav, behandlingsfrister, regler om medvirkning og lignende.

    Det er imidlertid helt feil å tro at det kun er en prosesslov, uten reell betydning for innholdet i den enkelte plan: Plan- og bygningslovens klart uttrykte mål er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

    (mer…)