Skrevet av Geir Heierstad, forskningssjef i Avdeling for internasjonale studier og migrasjon, NIBR, HiOA
Offisielt heter det at over 30 prosent av Indias befolkning på 1,2 milliarder mennesker bor i byer. Det betyr ikke at resten bor på landet. Beregninger viser at godt over 50 prosent bor i områder med byaktige trekk.
Underrapportering fører til at mye av urbaniseringen er skjult. Samtidig flytter langt flere til byer i India, enn i for eksempel Kina. Og det til tross for at de færreste innflytterne ser ut til å få et bedre liv i urbane strøk. Hva er da som gjør at stadig flere velger å forlate den indiske landsbygda for å søke lykken i byen?
Hverken små eller store byer i India har en infrastruktur som gjør at de greier å huse de som allerede bor der, langt mindre ta imot nye byborgere. Man kan lett få inntrykk av at flyten av folk inn til byene først og fremst handler om hvor ille det er utenfor urbane områder.
Den indiske landsbygda kan riktignok se idyllisk ut med sine mange små gårder og levende landsbyer. Sannheten er at de færreste har store nok jorder til å dyrke verken til eget forbruk eller en bærekraftig lønning.
Les mer om India på bloggen Fokus INDIA
Viktig for økonomien i India
Blant de drøye 30 prosentene som regnes som byfolk, genereres også 63 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Byene er uten tvil helt sentrale for den økonomiske veksten India er avhengig av for å heve levestandarden til flere av landets borgere.
Byenes betydning som økonomiske motorer opptar også landets politikere. Og i disse dager jobber regjeringen med å etablere 100 smarte byer som skal fungere som laboratorier og inspirasjon for resten av India.
Ifølge den indiske regjeringen handler smart by-politikken om å svare på de utfordringer landet står ovenfor når det gjelder økt urbanisering, dårlige boforhold, manglende infrastruktur, få arenaer for medbestemmelse, ujevn fordeling og et stadig press på miljø og klima.
Middelet er likevel i stor grad å utbedre infrastruktur som direkte påvirker økonomisk vekst og investeringsvilje ved bruk av smart teknologi. Å finne gode løsninger bærer i seg selv løfter om økonomisk inntjening.
Fortsatt langt til mål
Regjeringen sier de gjennom sitt smart by-initiativ skal finne løsninger for som sikrer byfolk reint vann, stabil elektrisitet, gode sanitære forhold, effektiv offentlig transport og tilrettelegging for biler og sykler, rimelige boliger selv for de fattige, internett og digitalisering, godt styresett, et bærekraftig miljø, sikkerhet og trygghet for innbyggerne og da særlig kvinner, samt god helse og utdanning. Selv i de rikeste bydelene i de mest utvikla byene i India er man langt unna å nå disse målene.
Det betyr likevel ikke at man ikke skal sette seg hårete mål. Og det er heller ikke 100 prosent sikkert at en slik utvikling ikke vil komme de fattige til gode. Den indiske statsministeren Narendra Modi har flere ganger understreker at de fattige ikke vil bli overlatt til seg selv, men at Indias smarte byer også skal ha plass til dem.
Men de færreste blant Indias fattige som flytter inn til byene gjør det fordi de har lest om Modis smarte byer. De drømmer ikke nødvendigvis om passivhus, t-bane, det grønne skifte og å delta i høringer om lokal byutvikling via sin smarttelefon.
Men om arbeidet for å skape smarte byer fører til at en t-bane blir bygd, stiller de gjerne opp med en spade, eller som hushjelp i den karbonvennlige blokka. For det er ingen tvil om at også smarte løsninger kan trenge manuell arbeidskraft. Den skjulte urbaniseringen forteller også denne historien.
For det er i en slum rett utenfor betongbyen, i et skur med vedfyring og plass til to geiter, de som skal realisere deler av den smarte byen bor. I et område med byaktige trekk, høy befolkningstetthet og urbant landbruk.