Gateparkeringens død?

Mandag for to uker siden, 26. september, ga USAs president Barack Obama sine anbefalinger for å bedre tilgangen på rimelige boliger i amerikanske byer.

Av de ti punktene som tas opp er det særlig ett som er verdt å merke seg: Presidenten anbefaler amerikanske byer om å fjerne krav om parkering ved nye boligprosjekter i byområdene. Dette for å frigjøre areal, gjøre boligbygging rimeligere og kollektivtrafikk mer effektiv.

Hovedpoenget til den amerikanske presidenten er dette: Krav til gateparkering driver opp boligprisene og tar mye plass. For hver amerikanske bil finnes det fire parkereringsplasser, til sammen én milliard. I enkelte sentrumsområder utgjør de over halvparten av arealet.

Når man krever at utbyggere bygger parkering til sine nye sentrale boligprosjekter i store byer som har andre transportmuligheter enn bil, motvirker dette byenes egne mål. Dette er for eksempel mål om økt boligbygging og om å få opp andelen av innbyggere som bruker kollektiv-, sykkel og gange.

Også i Norge har byer tatt lignende grep, og flere reduserer nå gateparkeringen. Byer som Bergen, Trondheim, Sandnes, Haugesund, Kristiansand, Tromsø og Oslo. De har alle diskutert om hvorvidt tilgangen på gateparkering i sentrumsnære områder skal reduseres.

Arealene som frigjøres kan gi mer rom til sykkelstier, uteservering og fortau, samt flere parker og boliger.

Gateparkering og handel

Leder i Oslo handelsstands forening fryktet konkurser etter at byrådet i Oslo varslet at de vil ha bilfritt Sentrum innenfor Ring 1 innen 2019. Men svært få drar på innkjøpsrunde i sentrum med bil. Det er rett og slett for vanskelig, ifølge Anne Ogner i Vegdirektoratet.

Transportøkonomisk institutt (TØI) kan også betrygge butikkeierne med at de som kjører til Oslo sentrum for å handle kun står for 7 til 8 prosent av omsetningen. Dette kom fram Bylivsundersøkelsen for Oslo sentrum i 2014, gjennomført av anerkjente Gehl Architects.

Mer fremkommelighet, større fortau, bedre flyt i kollektivtrafikk og triveligere gater på grunn av redusert biltrafikk. Dette kan til og med øke omsetningen og attraktiviteten, slik vi har erfart for eksempel i Torggata i Oslo.

En rapport fra Statens vegvesen (2015) oppsummerer norske og internasjonale studier med tittel «Hva betyr gateparkering for handelen?». Her kan vi lese at bilister gjerne legger igjen større beløp per handletur enn syklende og gående. Rapporten viser imidlertid til at bilistene kommer sjeldnere tilbake.

Syklister og fotgjengere handler for mindre per tur, men handler til gjengjeld oftere enn bilistene. Det er altså ifølge rapporten slik at bilistene legger igjen mindre penger i butikkene per uke eller år, sammenlignet med gående, syklende og kollektivreisende.

Bymiljøet viktigst

Butikkhandel er altså mer lokal enn det butikkeierne i sentrum antar, og derfor er bilen mindre viktig for sentrumshandelen enn man tidligere har trodd. Når Kristiansand nå bygger om Kvadraturen, argumenterer de slik:

«Ved å frigjøre områder vi tidligere har brukt på parkering og biler, kan vi gjøre byene mer konkurransedyktige. Vi kan bruke arealene annerledes, på tiltak som gir trivsel og ønske om å oppholde seg der. Færre biler gir dessuten mer ro, mindre støy og bedre luft.»

Bymiljøet – utvalg av butikker og serveringssteder, samt områdets atmosfære ser ut til å være viktigere enn parkering når folk skal på handletur.

I bylivsundersøkelsen for Oslo ble også trafikk nevnt som noe av det folk likte minst med sentrum. 18. oktober har FutureBuilt invitert transporteksperten John Whitelegg til Oslo for å snakke om byutvikling, transport og demokrati i anledning Oslo Arkitekturtriennale.

Vi må ikke være redd for å kaste bilen ut av byen, mener han. Det kan se ut som om at Norges byplanleggere også har innsett dette.