Utflyttingen fra Oslo var rekordhøy i koronaåret 2020. Vil utflytterne komme tilbake når pandemien er over? Yrkene til de som flyttet ut, kan gi en pekepinn på om de vil komme tilbake eller ikke.
Rekordhøy utflytting
Nærmere 44 000 mennesker flyttet fra Oslo i fjor. Aldri har utflyttingen fra Oslo vært høyere. Det skyldes først og fremst en tydelig økning i utflyttingen til resten av Norge, som figuren under viser. Utvandringen økte også fra 2019 til 2020, men den var enda høyere rundt 2011-2013.
Også andre storbyer opplevde stor utflytting i fjor. Byer som Stockholm, Tokyo og Melbourne har rapportert om rekordutflytting, og også fra New York, Chicago, Paris, New Dehli, Istanbul og en rekke britiske byer meldes det om svært høye utflyttingstall.
Årsaker til utflyttingen
At folk flyttet ut fra byene i 2020 kan ha mange årsaker. Noen har kanskje ønsket å komme bort fra høyt smittetrykk i byene, og mindre sosialt liv og kulturaktiviteter har nok gjort byene mindre attraktive å bo i.
Nedstengningene medførte også at mange mistet jobben eller ble permittert, og derfor ikke trengte å bo i byen på grunn av jobben. I tillegg økte mulighetene for hjemmekontor kraftig, så det ble mulig å ha en jobb i byen og bo et helt annet sted.
Med hjemmekontor kan det også bli behov for større bolig for å få plass til kontoret, noe det er lettere å få råd til om man flytter ut av byen.
Årsaken til at folk flyttet fra Oslo, kan gi en pekepinn på om de vil komme tilbake nå som byen begynner å åpne opp igjen.
Hvis årsaken var smittesituasjonen eller at man mistet jobben, er det større sannsynlighet for at man kommer tilbake når smitten er borte og jobben er der igjen.
Men hvis årsaken var muligheter for hjemmekontor, og hjemmekontor-mulighetene fortsatt er der etter pandemien, er det ikke sikkert utflytterne kommer tilbake.
Hvem blir, og hvem kommer tilbake?
En måte å undersøke dette på, er å se på yrkene til de som flyttet ut. Noen yrker – som for eksempel innen IKT – har store muligheter for hjemmekontor, mens andre yrker – som håndverkere og renholdsarbeidere – ikke like enkelt kan jobbe hjemmefra.
Og noen yrker – som innen salg og servering – ble langt hardere rammet av nedstengningene i Oslo enn andre yrker.
Mange hadde IKT-jobber
Denne analysen bruker SSB-tall over folk som endret bostedskommune fra Oslo til en annen norsk kommune i løpet av de siste fem årene, og hva slags yrke de hadde før de flyttet. Figuren under viser hvordan utflyttingen i ulike yrkesgrupper endret seg i 2020.
Mange yrkesgrupper hadde høyere utflytting i 2020 (mørk søyle) sammenlignet med årene før, men det er noen unntak: For håndverkere og renholdere mv. (langt til høyre i figuren) var det nesten ingen endring i utflyttingen.
På den andre siden var det en tydelig økning for typiske hjemmekontor-yrker som IKT-rådgivere, realister, sivilingeniører mv., IKT-teknikere, samt juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker.
Det var også en økning innen salgsyrker og blant kokker, servitører, bartendere, frisører mv – yrker der mange mistet jobben eller ble permittert. Men økningen i disse gruppene var ikke like stor som økningen i yrkesgruppene der mulighetene for hjemmekontor er store.
Det kan tale for at relativt mange av de som flyttet fra Oslo i 2020 ikke kommer til å flytte tilbake med det første dersom mulighetene for hjemmekontor fortsetter etter pandemien.
I tillegg var det også en økning i utflyttingen av sykepleiere og lærere. Dette er litt overraskende, siden disse yrkesgruppene verken har stor mulighet for hjemmekontor eller i stor grad mistet jobbene under pandemien.
En mulig forklaring på økningen i disse gruppene kan være at sykepleiere og lærere trengs overalt, og at de derfor lettere kan bli med ut av Oslo hvis de for eksempel har en partner som har fått muligheter for hjemmekontor.
To av tre flyttet til Viken
Mange kommuner i Norge har nedgang i folketallet, og den økte utflyttingen fra Oslo kan ha gitt håp om at hjemmekontor-utflytterne er en løsning for distriktskommuner som ønsker flere innbyggere.
Men selv om det finnes mange eksempler på at folk flyttet fra Oslo til et grisgrendt strøk i en helt annen del av landet i 2020, er det fortsatt slik at de fleste utflytterne fra Oslo ikke flytter veldig langt.
De som flytter fra Oslo, flytter i all hovedsak til Viken-området. Slik har det vært før, og slik var det også i 2020, se figuren under.
Siden utflyttingen fra Oslo alt i alt var høyere i 2020, økte utflyttingen til så å si alle fylkene, og i antall var økningen størst til Viken. I prosent, derimot, var økningen størst til Vestfold og Telemark.
Selv om koronapandemien ser ut til å ha endret noe på hvem som flytter ut fra Oslo, er det altså ikke store endringer i hvor utflytterne fra Oslo flytter til.
Hjemmekontor-utflyttere som nå har bosatt seg i Viken, vil nok også kunne kombinere hjemmekontor med noen arbeidsdager i uka på jobbkontor i Oslo på en enklere måte enn dersom de hadde flyttet til en helt annen del av landet.
Om tallene
Analysene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå/microdata.no. Tallene viser personer som ifølge folkeregisteret var bosatt i Oslo i ett år og i en annen kommune i året etter (personer som flyttet fra Oslo og deretter tilbake i løpet av samme kalenderår, er altså ikke inkludert).
Tallene for yrke viser registrert yrke i november året før de flyttet, og baserer seg på SSBs standard for yrkesgruppering (noen store yrkesgrupper er vist på et lavere detaljeringsnivå i denne standarden enn andre).
Marianne Tønnessen
Forsker, NIBR, Oslomet
Tønnessen er samfunnsøkonom med doktorgrad i demografi fra Universitetet i Oslo. Hun ledet i mange år arbeidet med de norske befolkningsframskrivingene i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling, og har særlig arbeidet med på inn- og utvandring, demografiske konsekvenser av migrasjon samt regional befolkningsutvikling. Hun har også vært Fulbright-stipendiat ved Princeton University og forsker i demografi ved Stockholms universitet. (Foto: Studio Vest)
5 svar til “Hvem er korona-utflytterne, og vil de komme tilbake?”
Veldig interessant artikkel og godt skrevet! Skulle bare gjerne visst hvor i Viken Oslofolk flytter til- Bærum eller Flå? Viken har blitt et diffust fenomen.
Interessant artikkel, men jeg har et par kommentarer: Litt snodig å skille mellom sivilingeniører og ingeniører, hva er bakgrunnen for det? Disse har jo i all hovedsak samme arbeidsoppgaver, i alle fall når man har tatt vekk ledere som en egen gruppe. En annen ting er at Viken er et temmelig stort område, med mange grisgrendte strøk. Artikkelen antyder liksom at når man har flyttet fra Oslo til Viken, så har man bosatt seg i nabokommunene til Oslo…
Hei, og takk for kommentar! Til det siste: Ja, Viken er jo veldig stort, men det ser ut til at Oslos nabokommuner er de mest vanlige å flytte til (se også svar over). Og til det første: I SSBs standard for yrkesklassifisering (STYRK) er dette to ulike grupper, der ‘Realister, sivilingeniører mv.’ sorterer under hovedkategorien ‘Akademiske yrker’, mens ‘Ingeniører mv.’ sorterer under ‘Høyskoleyrker’. Det som skiller disse to hovedkategoriene, er utdanningens lengde (der Akademiske yrker har 4 år eller mer, mens Høyskoleyrker normalt krever 1-3 års utdanning etter videregående). I praksis gjør de nok sikkert mange av de samme arbeidsoppgavene, som du skriver. Men utflyttingsmønstret er litt ulikt, kan det henge sammen med at de likevel har litt ulik mulighet for hjemmekontor?
Takk for godt spørsmål – Viken er jo veldig stort. Men det ser ut til at det ikke er så vanlig å flytte veldig langt fra Oslo, mange av de som flyttet ut i 2020 endte i typisk Lillestrøm, Nordre Follo, Lørenskog, Asker og – mest populært – Bærum. I forhold til utflytterne i 2019 var det også en tydelig prosentvis økning i antall som flyttet til kommuner litt lenger borte, som Fredrikstad, og til Færder, Larvik og Skien (men de siste ligger jo ikke i Viken).
Jeg ville snudd det litt på hodet. Min hypotese er at de med lavere utdanning som bor i Oslo gjør det ikke av nødvendighet, de kunne fått seg jobb hvor som helst. De som flytter ut nå er de som har yrker som det er færre av i distriktene, og som «ufrivillig» har bodd sentralt for å ha kort reisevei. Og partnerne deres, f.eks. lærere og sykepleiere.