Utslipp i norske byer

I dag streiker tusenvis av barn og unge for klimaet i byer over hele verden. Derfor er det gledelig å se at utslippene av klimagasser i norske byer har gått noe ned de siste årene.

Ifølge tall fra Miljødirektoratet har utslippene i de største kommunene i landet (over 20 000 innbyggere) hatt en nedgang på omlag 3 % siden 2009. Men det store variasjoner bak disse tallene.

Blant disse er det Kristiansund som har hatt størst reduksjon, med en nedgang på 29 %. Like bak ligger Asker med en utslippsreduksjon på 28 %. Blant andre store kommuner med stor nedgang finner vi hovedstaden Oslo (-22 %), men også mellomstore byer som Sarpsborg (-27 %), Halden (-27 %) og Moss (-24 %).

Blant de store kommunene med høyest økning i samme periode finner vi Elverum med en oppgang på hele 500 %, etterfulgt av Harstad (+71 %), Hamar (+53 %), Kristiansand (+48 %) og Ålesund (+39 %). Blant «topp ti» klimaverstinger finner vi også byer som Lillehammer (+32 %), Haugesund (+24 %) og Tromsø (+20 %).

Tross at noen byer har hatt en stor økning i utslipp så er det store bildet at utslippene i byer og kommuner med over 20 000 innbyggere likevel har gått noe ned. Fylkestallene viser imidlertid at det på landsbasis nærmest står bom stille med utslippsreduksjonen i fastlands-Norge, med en økning i utslippene på rundt 2 % siden 2009.

Stor variasjon blant de største

Lavest utslipp per innbygger i kommuner over 20 000 innbyggere er det Oppegård som har, med 0,9 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger. Deretter kommer Lørenskog (1,3) Bærum (1,3), Røyken (1,4) og Asker (1,5). Men både miljøhovedstaden Oslo (1,6) og oljehovedstaden Stavanger (1,8) kommer inn blant topp ti på denne lista.

I kommunene med over 20 000 innbyggere slippes det i snitt ut rundt 4,1 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger per år. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet, som er på omlag 7 tonn for 2017. De aller fleste større kommuner i Norge havner under landsgjennomsnittet. Kun store industri- og sjøfartskommuner ligger over.

Snevrer vi inn utvalget ytterligere og kun ser på de ti største kommunene finner vi også stor variasjon. Best ut kommer Bærum med en utslippsreduksjon på 26 % siden 2009, etterfulgt av Oslo med 22 % nedgang. Verst ut blant de ti største kommer Kristiansand, som har hatt en voldsom økning på 48 %, og Tromsø med en økning på 20 % i samme periode.

Det er også store variasjoner blant fylkene. Oslo leder an med en utslippsreduksjon på 22 %, etterfulgt av Telemark, Rogaland og Østfold (alle -13 %), Akershus og Vestfold (begge -10 %).

Blant fylkene er det Hedmark (+36 %), Hordaland (+20 %) og Troms (+19 %) som har hatt den største økningen i klimagassutslipp siden 2009, etterfulgt av Vest-Agder (+17 %), Finnmark (+14 %) og Nordland (+12 %).  Se hele fylkesoversikten nederst i innlegget.

Endringer i klimagassutslipp i de ti største norske kommunene (2009-2017)

1. Bærum (-26 %)
2. Oslo (-22 %)
3. Trondheim (-17 %)
4. Bergen (-7 %)
5. Drammen (-6 %)
6. Stavanger (-6 %)
7. Fredrikstad (-1 %)
8. Sandnes (+5 %)
9. Tromsø (+20 %)
10. Kristiansand (+48 %)

Endringer i industri er ikke hele forklaringen

De største norske utslippskommunene har gjerne tungindustri innenfor kommunegrensene, og bak den kraftige økningen (eller reduksjonen) av utslipp i kommunene ligger det gjerne større endringer i næringsstruktur og industri.

Typiske industrikommuner som Porsgrunn, Rana og Karmøy slipper også ut definitivt mest klimagasser per innbygger. Porsgrunn ruver øverst med 53,1 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger, 58 ganger høyere enn Oppegård. En omlegging til lavutslippsjobber vil være det viktigste tiltaket for å få ned de virkelig store utslippene i fastlands-Norge.

Men industri er ikke hele forklaringen. Dykker man ned i tallene for den enkelte kommune fordelt på sektor tegner det seg et mer sammensatt bilde. Utslippene i noen kommuner er nesten utelukkende knyttet til veitrafikk og en eventuell reduksjon må tas der. Den store utslippsreduksjonen i Bærum stammer f.eks. fra nedgang i utslipp fra veitrafikken, trolig grunnet innbyggernes overgang til elbiler og økt satsing på kollektivtrafikk i Osloregionen.

Mens i andre kommuner igjen er de største utslippene mer knyttet til sjøfart, energiproduksjon, renovasjon, oppvarming eller industri, noe som vil kreve andre tilnærminger. Kommunene, myndighetene og næringslivet må derfor jobbe med ulike strategier hvis de skal få ned utslippene i disse kommunene. Kommunene kan likevel lære mye av hverandres løsninger for utslippsreduksjon i de ulike sektorene i årene som kommer.

Største utslippsreduksjon siden 2009 (kommuner over 20 000 innbyggere, 2009-2017)

1. Kristiansund (-29 %)
2. Asker (-28 %)
3. Sarpsborg (-27 %)
4. Halden (-27 %)
5. Bærum (-26 %)
6. Røyken (-26 %)
7. Skien (-24 %)
8. Moss (-24 %)
9. Lier (-24 %)
10. Oslo (-22 %)

Laveste klimagassutslipp per innbygger (Tonn CO₂-ekvivalenter, kommuner over 20 000 innbyggere, 2017)

1. Oppegård (0,9)
2. Lørenskog (1,3)
3. Bærum (1,3)
4. Røyken (1,4)
5. Asker (1,5)
6. Grimstad (1,6)
7. Oslo (1,6)
8. Skien (1,6)
9. Stavanger (1,8)
10. Ski (2)

Størst økning i klimagassutslipp siden 2009 (kommuner over 20 000 innbyggere, 2009-2017)

1. Elverum (+500 %)
2. Harstad (+71 %)
3. Hamar (+53 %)
4. Kristiansand (+48 %)
5. Ålesund (+39 %)
6. Askøy (+35 %)
7. Rana (+35 %)
8. Lillehammer (+32 %)
9. Haugesund (+24 %)
10. Tromsø (+20 %)

Høyeste klimagassutslipp per innbygger (Tonn CO₂-ekvivalenter, kommuner over 20 000 innbyggere, 2017)

1. Porsgrunn (53,1)
2. Rana (27,1)
3. Elverum (21,2)
4. Karmøy (15)
5. Ullensaker (12,3)
6. Tønsberg (10,5)
7. Sola (9,7)
8. Stjørdal (6)
9. Sarpsborg (5,9)
10. Fredrikstad (4,2)

Fylkesoversikt (Rangert etter reduksjon i utslipp, 2009-2017)

1. Oslo (-22 %)
2. Telemark (-13 %)
3. Rogaland (-13 %)
4. Østfold (-13 %)
5. Akershus (-10 %)
6. Vestfold (-10 %)
7. Buskerud (-4 %)
8. Oppland (-4 %)
9. Aust-Agder (+2 %)
10. Trøndelag (+5 %)
11. Sogn og Fjordane (+6 %)
12. Møre og Romsdal (+8 %)
13. Nordland (+12 %)
14. Finnmark (+14 %)
15. Vest-Agder (+17 %)
16. Troms (+19 %)
17. Hordaland (+20 %)
18. Hedmark (+36 %)

Hva ligger bak utslippstallene?

Statistikken viser utslipp av de tre klimagassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fordelt på ni sektorer i norske kommuner og fylker. For enkelthets skyld regnes metan og lystgass om til CO₂-ekvivalenter, altså hvor mye CO₂-utslipp de tilsvarer. Siden det er vanskelig både å måle og beregne utslipp nøyaktig er tall for 2017 de siste som foreligger.

Baksiden av denne medaljen er de utslippene som ikke fanges opp av Miljødirektoratet. Flere peker på at USA og Europa gjennom å flytte produksjon av varer til utlandet nå har outsourcet utslippene sine til Asia, og at dette utgjør så mye som 25 % av de totale utslippene. For Norge er også vårt definitivt største bidrag til de globale utslippene oljen og gassen som eksporteres til utlandet og som dermed ikke gir utslipp på hjemmebane.

Utviklingen i utslipp for alle norske fylker og kommuner – og fordelt på ulike sektorer – kan slås opp på Miljødirektoratets nettsider.

* Prosentangivelsene fra det opprinnelige innlegget (publisert 15. mars) er korrigerte etter at det ble oppdaget en formelfeil i utregningen. Rangeringen av kommunene er fortsatt den samme.