Gjesteinnlegg av Kristin Reichborn-Kjennerud, forsker, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet
Det er mye prat om den SMARTE byen. Ifølge FN vil 68 % av verdens befolkning bo i urbane områder innen 2050. Byene må håndtere denne massive befolkningsøkningen på SMARTE måter.
Verden ser samtidig økende grad av sosial ulikhet og uro som også gjør seg utslag i byer. Byene har blitt mer markedsorienterte og opptatt av å tiltrekke seg turister og næringsliv for å bedre økonomien. Dette har hevet bokostnadene for folk flest. Samtidig blir de som ikke eier sin egen bolig ofte presset ut av byene av økte leiepriser (gentrifisering).
FN anbefaler at utviklingen i byene skjer i tråd med sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftsprinsipper. Byer må derfor rette mer oppmerksomhet mot en sosialt bærekraftig byutvikling. Samtidig er det høyst uklart hva sosial bærekraft betyr i denne sammenhengen. Det eksisterer ikke noe godt måleverktøy for sosial bærekraft.
Så hvordan skal lokale myndigheter balansere ulike interesser i en by og hvilke metoder skal de bruke? Hvor stor plass skal næringsinteresser få i forhold til lokalbefolkningens interesser og kan disse hensynene eventuelt kombineres?
Disse temaene er aktuelle over hele verden og er noe vi diskuterer under vår sesjon på Storbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.
Beboere eller næring?
Styrer lokale myndigheter byutviklingen i mer beboervennlig eller mer næringsvennlig retning? Spania kan være et eksempel på begge. Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og hadde, i en periode, over 50 % ungdomsledighet. Unge høyt utdannede mennesker kom ikke inn på arbeidsmarkedet. Mange mistet jobben og ble kastet ut av boligene sine. Krisen hadde massive konsekvenser for folk flest. De så velferdsgoder forsvinne samtidig som de ansvarlige (typisk banktopper og politikere), beholdt godene sine. Krisen kulminerte i 15 M movement der «de indignerte» (Indignados) okkuperte plasser og også hus.
I 2015 vant Ahora Madrid 20 av 57 seter i Madrid. Ahora Madrid er en sammenslutning av flere uavhengige sosiale bevegelser som Ganemos (Vi vinner), Podemos (Ja vi kan) og andre partier på venstresiden som inngikk i en koalisjon for å ta over den politiske makten.
Madrid har tradisjonelt vært høyrestyrt. Før Ahora Madrid tok over makten i 2015 hadde de sittet 24 år ved makten. De førte en bevisst politikk for å gjøre en sentral del av Madrid mer turistvennlig. Hele prosessen førte til motstand fra den lokale befolkningen som følte konsekvensene av denne politikken. Det hele kulminerte i at de sosiale bevegelsene, som mange har grobunn i denne bydelen, tok over makten.
Et presserende spørsmål med klimaforandringer og den massive innflytningen til byene er hvordan kommuner kan implementere systemer som styrker både miljømessig og sosial bærekraft. Som vi så i Madrid så fører det ofte til opptøyer hvis sosial bærekraft ignoreres.
Digitalt potensial
I DEMUDIG-prosjektet ser vi på det digitale potensiale for å skape mer bærekraftige bysamfunn. Temaet vi ser på er medvirkning i byutvikling – i hvilken grad lokale myndigheter tillater reell innflytelse fra innbyggere i byutviklingsprosesser. Vi ser spesielt på om de digitale virkemidlene gir mer innflytelse, hvilke interesser som blir hørt og hvordan det digitale spiller sammen med mer tradisjonelle former for medvirkning.
De tre byene vi sammenlikner er høyst ulike. Oslo og Melbourne (i Australia) følte nesten ikke konsekvensene av 2008-krisen, mens Madrid var en av byene som ble hardest rammet. Befolkningen i Oslo har relativt stor tillit til politikerne og den kommunale forvaltningen, mens det motsatte er tilfellet i Madrid. I Melbourne ligger beboernes tillit et sted midt imellom.
Når det gjelder medvirkning så har Madrid de mest radikale systemene. Deres digitale system Decide Madrid gir reell beslutningsmakt hvis forslagene det stemmes for får flertall.
Oslo bruker strengt tatt ikke digitale virkemidler i medvirkning, bare i tjenesteforbedring, mens Melbourne gjør noe midt imellom ved at de har digitale lokalsamfunnsplattformer med spørreskjemaer der befolkningen kan si sin mening om politikken.
Vil du si din mening om medvirkning i by-og lokalsamfunnsutvikling?
DEMUDIG er et internasjonalt forskningsprosjekt som undersøker hvordan innbyggerne bruker tradisjonelle og digitale kanaler for å påvirke i byutviklingsprosesser. Prosjektet ser også på hvordan bymyndighetene tar imot og behandler innspill fra innbyggere og næringsliv.
I løpet av høsten/vinteren 2019 vil vi sende ut en spørreundersøkelse om dette til både politikere, ansatte i kommunen, beboer (organisasjoner) og næringsliv i sentrumsbydelene i Oslo.
Er du politiker, ansatt i Oslo kommune eller innbygger/bedrift i en av sentrumsbydelene i Oslo så vil vi gjerne komme i kontakt med deg for å høre din mening om hvordan medvirkningen i by- og lokalsamfunnsutvikling fungerer i denne byen. Din erfaring med dette er viktig!
Send ditt navn og e-post til ingermir@oslomet eller rekr@oslomet så vil du bli invitert til å svare på vårt spørreskjema om nettopp dette. I e-posten skriver du bare «JA» og din rolle (feks: ansatt i kommunen).
Data fra spørreundersøkelsen vil brukes til å sammenlikne kanaler som brukes i medvirkningsprosesser, holdninger og oppfatninger til byutviklingsprosessene og resultatene av byutviklingsprosessene. Vi deler gjerne forskningsresultatene!