En kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten
Oslo lager nå ny kommuneplan. Planen er et av de viktigste redskapene for å håndtere Oslos vekst på en måte som ivaretar ulike hensyn. Gjennom demokratiske planprosesser skal man nå få fram relevante interesser, hensyn og lokalkunnskap.
Her er byrådet avhengig av mediene for å informere og engasjere befolkningen, og for å skape arenaer for offentlig debatt om viktige spørsmål rundt byens utvikling. Mediene må ta dette ansvaret! Vi reagerer imidlertid på Aftenpostens skjeve framstillingen av aktører og interesser i den pågående planleggingen i Oslo.
Mediene har et stort ansvar
Som en dominerende medieaktør og lokalavis for Oslo-regionen, har Aftenposten et ansvar for å formidle kunnskap om byens utvikling og å bidra til den offentlige byutviklingsdebatten, som består av et bredt spekter av interesser.
I Oslos største lokalavis bør det ikke være slik at de borgerne som roper høyest, de som framsetter slagkraftige standpunkt, eller de som kan vise pene illustrasjoner av framtidige prosjekter, får størsteparten av oppmerksomheten.
”Hvem er disse Osloborgerne som fikk ”absolutt ingenting” ut av folkemøtet?”
Hvorfor er kommuneplanen i Oslo viktig?
Oslo vokser, noe som ikke er nytt i et historisk perspektiv. Likevel har byen voksesmerter, og byens ledelse ønsker i større grad å styre veksten, for å skape en bærekraftig by som er god å bo i for alle.
Dette er utgangspunktet for den nye kommuneplanen som nå er på høring. Hovedbudskapet er at vi skal bo tettere, byen skal bli grønnere, og transportmønsteret vårt skal bli mer miljøvennlig. Hva betyr dette for den enkelte og for fellesskapet? Hva står egentlig på spill?
Planen har konsekvenser for oss alle
Kommuneplanen skal legge til rette for en mangfoldig og inkluderende by, der ulike livsformer er mulige. Mange hensyn må veies mot hverandre, og konkrete konflikter og problemer må håndteres.
Et eksempel er satsingen på knutepunktutvikling, det vil si at byen fortettes og byggehøydene øker ved viktige stoppesteder for kollektivtransport. I den nye kommuneplanen justeres strategien, slik at den tette byen utvikles som et kontinuerlig teppe snarere enn ved å fortette rundt knutepunktene.
Hovinbyen er det største byutviklingsområdet i strategien. Men også småhusområdene Nedre Grefsen, Borgen og Smestad omfattes av byutviklingsstrategien. Fortettingen skal bidra til å begrense hverdagsreisene med privatbil, men det er ikke konfliktfritt.
Bydemokratiet skal styrkes gjennom større involvering
Undersøkelser viser at Oslo kommune ikke alltid klarer å involvere innbyggerne i planer og byplanprosjekter. Det nye byrådet har en ambisjon om å endre dette, og legger nå til rette for bredere informasjons- og diskusjonsarenaer. Kommunen har blant annet sendt ut varsel til alle byens innbyggere, for å engasjere flere innbyggere i høringsprosessen.
Det er NÅ de viktige avgjørelsene om byens utvikling tas, og det er derfor NÅ folk må engasjere seg. Når gravemaskinene starter er det for sent. Det kan se ut til at kommunen lykkes med å skape et bredt engasjement for kommuneplanen. Folkemøtene som nå arrangeres er fulltegnede, og de mange innspillene tyder på overraskende stor interesse for overordnet byplanlegging.
Engasjement og et mangfold av interesser
Når kommunen åpner planprosessen slik at flere slipper til, har mediene et ansvar for å være til stede, gjengi ytringene og beskrive debattene. På folkemøtet i Oslo rådhus 9. mai, da rundt 500 av byens borgere møtte opp, hørte vi godt forberedte innlegg fra en lang rekke innbyggere.
Møtet synliggjorde interesser og lokalkunnskap. Mangfoldet av innlegg viste hvor stort nedslagsfelt kommuneplanen har. En beboer på Søndre Nordstrand etterlyste områdeløft for bydelen, tilsvarende Groruddalssatsingen.
En aktiv syklist takket for satsningen på sykkeltraseer og vinterens snørydding, og spurte om kommunen ville prioritere å utvide de viktigste sykkelveiene med flere felt. En innbygger kritiserte ’Manhattan-planene’ på Montebello, og poengterte at dersom de hadde ønsket å bo i et Manhattan-miljø, ville de heller flyttet til New York.
En eldre beboer på Lindeberg trakk fram de ambisiøse planene som Albert Nordengen la fram på 1980-tallet. Kanskje vi kan få det svømmebassenget vi har ventet på i 40 år?, spurte han. Oslo-borgere fra alle deler av byen talte i Rådhuset. De kom med viktige og kunnskapsrike innspill. Men dette mangfoldet av innbyggere, interesser og hensyn ble ikke gjengitt i Aftenpostens dekning av folkemøtet.
Vi kjenner oss ikke igjen i Aftenpostens gjengivelse
Aftenposten reduserte på overraskende vis bredden av ytringer og mangfoldet av innbyggere. Aftenpostens utsendte gjenga kun innleggene og oppfatningene knyttet til fortetting i småhusbebyggelsen. Osloborgerne var opprørte, skrev Aftenposten om beboerne på Montebello, Smestad og Grefsen, som om de representerte alle byens borgere, og som om det knapt ble snakket om noe annet enn ”blokksjokk”.
Vi som var til stede i rådhuset reagerer på den skjeve fremstillingen, som reduserte diskusjonen av kommuneplanen til en diskusjon om sjokkartet blokkbebyggelse. Kommuneplanen omhandler et rekke temaer og tjenester, som skole, eldreomsorg og kollektivtrafikk, noe som ble reflektert i innleggene i rådhuset.
Vi mener at Aftenposten må ta ansvar for å gjengi bredden av innspill og synspunkter, og unngå å bli talerør for enkelte interesser. Aftenposten gir dessuten en ensidig fremstilling av Osloborgerne. Styreleder Marianne Husum i Ringnes Park Vest Sameie (i Sagene bydel) skriver i Sagene avis at ”Vi som bor i blokk på Sagene er også Oslo-borgere!”, etter å ha lest Aftenpostens reportasje. ”Hvem er disse Osloborgerne som fikk ”absolutt ingenting” ut av folkemøtet?”, spør hun. Hun var selv en dem som holdt innlegg.
Byutviklingsdebatten må gjengis i sin bredde og ikke reduseres til enkeltkonflikter
Vi representerer institusjoner som utdanner kandidater som skal arbeide med byutvikling og planlegging. Det innebærer å lære studentene å forstå og analysere dagens byutvikling i alle dens nyanser og i all dens kompleksitet. Også byens innbyggere er tjent med at sakene ikke forenkles og karikeres. Vi mener at Aftenpostens ubalanserte framstilling av denne og flere andre byutviklingssaker, er problematisk fordi mediene trolig er den viktigste informasjonskanalen for byens innbyggere.
Debatt og kritikk er avgjørende i prosessen for å skape en vital og bærekraftig by, som er god å bo i for alle innbyggere. Men det kommer ikke av seg selv. Byplanlegging innebærer svært komplekse prosesser, som har stor betydning for våre framtidige omgivelser og for bysamfunnet vårt. Det kan vi ikke ta lett på. Motstridende interesser, og at ikke alle er opptatt av fellesskapsløsninger, er uunngåelig.
Vi trenger derfor arenaer for å få fram og diskutere motsetningene. Vi trenger å lytte til mangfoldet av stemmer og finne løsninger som forener mange interesser. En byutvikling drevet fram av særinteresser gir ikke gode bysamfunn. Det har historien vist oss gang på gang. Høringsprosessen åpner for bred debatt, hvor flere aktører enn vanlig trekkes inn. Det er oppløftende.
Derfor har Aftenposten, etter vårt syn, et ansvar for å formidle kunnskap om byen og kompetanse om byutvikling, og å avdekke kompleksiteten av interesser. Ikke minst, så må avisen formidle den offentlige bydebatten slik den faktisk er.
Marianne Skjulhaug, instituttleder, Institutt for urbanisme og landskap, AHO
Lisbet Harboe, førsteamanuensis, Institutt for urbanisme og landskap, AHO
Heidi Bergsli, forsker NIBR-HiOA
Gro Sandkjær Hanssen, forsker NIBR-HiOA/ professor NMBU
Per Gunnar Røe, professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
En kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten