Når det er snakk om barn og læring finnes det mange bøker om å ha det gøy i skogen, men nesten ingen handler om hvor fint barna kan ha det i byen.
Naturen er ikke bare inspirerende og læringsrik, den er også en garanti for at barna ikke blir ødelagt av støv, støy, store bygninger og en bykultur preget av jag og mas.
Respekt for naturen er viktig, og man kan lære seg matematikk ved å måle høyden på grantrær. Men det betyr ikke at byen er ond. Denne bloggposten er et opprop for å få barna ut av skogen og inn i byen.
Flytting
Stadig flere velger å flytte til urbane strøk. Byer tiltrekker seg folk. Det handler ikke bare om mulighetene til jobb og utdanning, men også om andre urbane kvaliteter. Der det er mange folk finnes det et bredere tilbud.
Her kan du finne folk som deg selv; folk som du overhode ikke ligner på, men som du kan lære noe av; her kan du velge bort teater til fordel for punk; her kan du surre bort timer på et museum; spise kuleis om vinteren; her kan du … ja, dere skjønner tegninga.
Men, kan noen hevde, det er sjeldent barna tar avgjørelsen om å flytte til byen. I høyden blir de rådspurt når foreldrene føler behovet for et miljøskifte. Uansett, som regel blir barn bare født som byborgere.
Og selv om man ofte for følelsen av at det er et overgrep å ikke flytte til et lite sted eller på landet når avkommet vokser til, så er det mange som velger å beholde både barn og bosted i byen.
Det gjør de klokt i. For det er ikke bare foreldrene som har godt av å bli eksponert for mangfold. Morgendagens voksne i form av både arbeidstakere og –givere, kulturbrukere, konsumenter, medborgere, påvirkere og beslutningstakere på alle nivåer har mye å lære av å vokse opp i en by.
Barnas deltakelse
Demokrati og respekt for forskjellige stemmer er ikke medfødt. Det er mulig det finnes gener som disponerer oss for slikt, men litt sosialisering er også nødvendig. Byen kan nettopp være en god læringsarena for nettopp å skape forståelse for hvordan vi sammen har et ansvar for den framtiden vi vil skape.
I kraft av å være et sted med mange mennesker på et begrenset område er det få steder hvor nettopp forhandlinger om utviklingen er så uttalt. Man kan riktignok føle seg overkjørt av bypolitikerne i mange sammenhenger. Men det skyldes kanskje også at folk ikke vet hvordan de skal påvirke planprosesser og andre aktiviteter som betyr noe for deg og dine medborgere.
For det trengs kompetanse for å bli både sett og hørt. Og det holder ikke at slik kompetanse er noe man får gjennom å studere jus, medisin eller sosialantropologi på et universitet. Dette kan alle lære fra før de starter på barneskolen.
Mangfold
Folk flytter på seg, også over nasjonale grenser. Om du misliker det eller synes det er berikende, spiller ingen rolle. Folk er i bevegelse og det er lite som tyder på at utviklingen (for eksempel gjennom klimaendringer og krig) vil gjøre oss mer bofaste.
Og i en stadig mer heterogen verden er befatning med mangfold – det være seg etnisk, religiøst, økonomisk – på alle måter en fordel. Ikke for å si noe negativt om naturmangfold, men bymangfold er undervurdert. Byens mangfold av levemåter, livsanskuelser, framkomstpreferanser, boligtyper, samlivsformer, og så videre, er nøkkelen til vår (menneskets) overlevelse.
Mangfoldet representerer utallige løsninger på alle de utfordringer vi står ovenfor knyttet til å løse klimaendringer, økonomisk vekst, det grønne skifte, velferd og helse. Bymangfold er på linje med naturmangfold livsnødvendig for livet på jorda.
Barna på hjørnet
At alt beveger seg raskere nå, at endringene er mer fundamentale og skjer i et tempo som det er vanskelig å henge med på, får stå som noen andres påstand. At byen er hektisk og masete, og roten til alt fra klimaendringer og fremmedgjøring, likeså.
Nettopp evnen til å koble seg på byens puls bidrar i seg selv at man greier å henge med på og påvirke utviklingen. For hva skal man med et hjørne å henge på hvis det ikke skjer noe der?
Så, godtfolk, for vår felles framtids skyld: la unga få leve gatelangs i byen!