Klimabrøl, BLM-demonstrasjoner og hijabbrenning i Iran. Ungdommens politiske engasjement øker, og forskningssjef på NIBR ved OsloMet, Kristian Rose Tronstad, mener det ligger an til en skikkelig generasjonskonflikt. Det er unge, utdannede, urbane damer som føler seg mektigst.
Unge deltar mer politisk aktivt enn før. Det viser tall fra blant annet SSB og innbyggerundersøkelsen. Etter lokalvalget i 2011, høsten etter terroren på Utøya og i regjeringskvartalet, økte valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne med over 11 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2007.
Siden har den politiske deltakelsen blant unge vært høyere enn i forrige tiår, ifølge forskningen til blant andre Johannes Bergh og Kari Steen-Johnsen ved Institutt for Samfunnsforskning og Guro Ødegård ved NOVA på OsloMet.
Forskningssjef ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, Kristian Rose Tronstad, mener det er interessant at ungdom ikke bare er mer politisk aktive, men også hvordan politisk deltakelse er i endring.
– Det finnes stadig flere kanaler for politisk innflytelse. Et opprop på sosiale medier for en politisk sak kan ha stor slagkraft. Å demonstrere for noe man brenner for, er en annen måte. Tallene tyder på at unge deltar mer enn før, men også at de velger å delta på andre måter enn den mer tradisjonelle, som å være medlem i et politisk parti, sier Tronstad.
Yngre engasjement
Han viser til at ungdom behersker sosiale medier bedre enn foreldregenerasjonen, og at unge bruker digitale plattformer til å sette politisk dagsorden for saker de brenner for, sånn som klima og antirasisme.
– De deltar i større grad i politiske protestgrupper, og sosiale medier er også viktigere for rekruttering til demonstrasjoner, sier Tronstad.
Demokrati- og klimaforsker ved NIBR, Trond Vedeld, bekrefter at ungdom i økende grad er særlig engasjert i sivilsamfunnsorganisasjoner som blant annet omfatter klima, miljø og sosial rettferdighet.
– De ønsker at det politiske systemet skal gjøre mer med de store, komplekse samfunnsutfordringene. Noe som også reflekteres i at politiske partier og mer «formelle» medier er blant de samfunnsinstitusjonene som opplever lavest tillitt i befolkningen, sier Vedeld.
Gjennom politisk deltakelse kan folk påvirke hvordan det styres der de bor.
Bosted, utdanning og alder påvirker om du er politisk aktiv, og det er tidligere blitt påvist at politisk deltakelse øker i takt med alder og utdanning.
Men Tronstad mener at dette bildet må nyanseres noe, og nevner flere store politiske ungdomsmobiliseringer nasjonalt og internasjonalt de siste årene.
– Klimabrølet samlet mer enn 30.000 foran Stortinget i 2019. Skolestreik for klimaet, startet av Greta Thunberg i Sverige, bidro til den globale klimabevegelsen «Fridays For Future». Antirasismebevegelsen Black Lives Matter et annet godt eksempel på en stor mobilisering, sier Tronstad.
Unge kvinner deltar mer politisk enn unge menn, viser tallene fra Berg, Steen-Johansen og Ødegård.
– Også i Iran er det unge damer som gjør størst opprør mot regimet. Etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i midten av september i år, har kritikken og demonstrasjonene mot regimet eksplodert, til tross for massive represalier. Og det er ungdom, spesielt unge kvinner, som brenner hijaben, klipper håret og danser på offentlige steder og i sosiale medier, sier Tronstad.
Amini ble stoppet på gaten fordi hun ikke hadde dekket til håret tilstrekkelig.
Har unge kvinner mer makt?
Særlig unge, utdannede kvinner i storbyen opplever i langt større grad at de kan påvirke politikken enn middelaldrende menn på bygda. Det viser tall fra Innbyggerundersøkelsen.
– Det er dobbelt så stor sannsynlighet for at en ung kvinne med høy utdanning, bosatt i en storby, opplever å kunne påvirke politiske beslutninger, sammenlignet med en middelaldrende mann med videregående utdanning, bosatt i en distriktskommune, sier Tronstad.
Han har sett nærmere på tallene i Innbyggerundersøkelsen, som ble gjennomført i fjor. Undersøkelsen gir et representativt bilde av den norske befolkningens vurderinger av blant annet offentlige tjenester og hvordan det er å bo i Norge og i egen kommune. Undersøkelsen har blitt gjennomført jevnlig siden 2010, og er ment å vise hvordan innbyggernes holdninger endrer seg over tid.
Mens verdens politiske ledere blir stadig eldre, ser Tronstad en annen trend i Norge.
– Gjennomsnittsalderen blant politikerne på Stortinget synker, valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne øker både i stortingsvalg og kommunestyrevalg, og unge voksne opplever at de har større mulighet til å påvirke politikken enn middelaldrende og eldre folk, sier han.
I norske kommunestyrer er det 1000 representanter under 30 år.
– Det er en kraftig økning bare de siste ti årene. I dagens Storting var 14 av de 169 representantene under 30 år da de ble valgt inn. Maren Grøthe var 20 år gammel da hun ble valgt inn på Stortinget som vararepresentant. Hun er dermed historiens yngste representant noensinne til å møte fast på Stortinget som vara for statsråd Ola Borten Moe, sier Tronstad, og legger til:
– Den økende politiske interessen og engasjementet blant unge er et signal om en gryende generasjonskonflikt. De unge er mer bekymret for framtiden, og krever kraftigere lut, sier Tronstad.
Positiv konflikt?
Konflikter, selv om de kan være smertefulle, kan også føre til mye positiv endring, mener stadig flere forskere.
– Konflikter engasjerer. Gjennom offentlige konflikter får folk en mulighet til å uttrykke seg, og til å forlange å bli hørt. Konflikter kan dermed ses på som muligheter i et demokrati, heller enn trusler mot det, mener forskerne Merlijn van Hulst og Eva Wolf fra universitetet i Tilburg i Nederland.
Begge er forskere på EU-prosjektet Contra, som utforsker hvordan konflikter faktisk kan bidra til raskere omstilling til mer bærekraftige storbyer. De tester blant annet ut nye måter å håndtere konflikter på, som ikke utelukkende handler om å finne en felles konsensus.
NIBR-forskerne er også opptatt av konflikter i byutviklingen.
I forskningsprosjektet Democlim studeres konflikter som oppstår i kjølvannet av byenes klimapolitikk.
– Særlig fortettingsprosjekter og restriksjoner på bilbruk skaper protester fra naboer og velgere, sier Vedeld.
Men samtidig som noen protesterer på restriksjoner, er det andre som ønsker mer, mer, mer.
– Folk ønsker også en mer ambisiøs klimapolitikk, noe blant annet Oslos klimabarometer og aksjoner fra Fridays for future og Extinction Rebellion viser, sier Vedeld.
I prosjektet studerer han og NIBR-forsker Hege Hofstad hvordan byene navigerer i dette sammensatte landskapet.
– Sammen med norske og svenske byer utforsker vi nye former for samskaping, det vil si at vi prøver å gi befolkningen en mer aktiv rolle i byutviklingen, sier Hofstad.
Mens de nederlandske forskerne søker å utvikle prosesser uten mål om konsensus, ønsker dermed Democlim-forskerne å utnytte det innovative potensialet som ligger i møtet mellom ulike verdier og interesser.
– I dette møtet kan nye, felles klimaløsninger skapes, sier de.
Forskerne kommer til Oslo torsdag 27. oktoberfor å snakke om nettopp hvordan konflikter – og samhørighet – kan forstås bedre på Storbykonferansen ved OsloMet.
Du kan lese mer om konferansen her: Storbykonferansen 2022
Tekst: Tone C. S. Thorgrimsen/NIBR
Publisert første gang: 21. oktober 2022/Oppdatert: 25. oktober 2022/Flyttet 29. november 2022