Kategorier
Bybloggen

Oslos klimamodell – en eksportvare?

Regjeringens Klimaplan for 2021-2030 skal behandles i Stortinget 8. april. Da er Oslos klimaarbeid interessant å skjele til. Oslos klimamodell har fått mye oppmerksomhet fra andre byer – fra Bergen til New York til Tokyo. Hva kan vi lære av den? Hva består modellen av og er den god nok i møte med nye utfordringer?

Hva er Oslos klimamodell?

Det unike med Oslos klimamodell er en sterk kopling mellom et ambisiøst og tydelig klimamål, og virkemidler som fremmer både intern koordinering og et stadig bredere samarbeid med eksterne nærings- og sivilsamfunnsaktører og nettverk av byer. Og modellen virker: Klimagassutslippene i Oslo gikk ned 16 prosent fra 2009 til 2020.

Tydelig og ambisiøst mål

En forutsetning for Oslos klimamodell er svært ambisiøse og tydelige klimamål: 52 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2023 og 95 prosent innen 2030. Sammenliknet med andre byer har Oslo et styringssystem som skaper kort vei fra mål til handling. Byrådet har et vidt mandat og sterk tverrpolitisk oppbacking. Oslos grønne æra startet under det forrige, blå styret og er kneppet enda ett hakk til under det nåværende. Til sammen gir de tydelige målene og det sterke mandatet en effektiv, klar og forutsigbar melding til egen organisasjon, befolkningen og næringslivet om at klima er prioritert på topp.  

Klimabudsjett og Klimaetat sikrer at hele kommuneorganisasjonen drar i samme retning

Klimaomstilling kan ikke gjennomføres av en etat eller en sektor alene. Hele kommunen må bidra. Oslos klimamodell inneholder to innovative organisatoriske grep for å få dette til. Den første innovasjonen er klimabudsjettet som er integrert inn i Oslos ordinære budsjett. Hensynet til klimaomstilling gis dermed sterk intern autoritet – utslipp telles og rapporteres på samme måte som inntekter og utgifter. Klimabudsjettet har vekket oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og byer som New York og Tokyo viser interesse. Oslo har sammen med Hamar og Trondheim utviklet en klimabudsjettveileder. Halvparten av alle norske kommuner deltok på lanseringen av veilederen tidligere i år. Den andre innovasjonen er opprettelsen av Oslos Klimaetat. Med et sterkt mandat om å spille en pådriverrolle internt og eksternt, er etatens oppgave å stadig lete etter områder med kuttpotensial og innovative tiltak. Vi ser nå at Bergen kommune tar samme organisatoriske grep.

Utvikling av forutsigbare og ambisiøse rammevilkår

Kommunen har stor innkjøpsmakt og legger rammene for byutviklingen. Ved å innføre nye klimakriterier for innkjøp og planlegging, stimuleres innovasjon i næringslivet og innføring av nye teknologier og tilnærminger i byutviklingen. Men gode lokale løsninger, som gjenbruk av byggematerialer, er ofte avhengig av endringer i regler og politikk. Byen forhandler derfor aktivt oppover med nasjonale aktører og utover med nabobyer for å fremme klimavennlige løsninger for bygg- og anleggsbransjen, transport, energi, næringsutvikling, arealpolitikk og i byvekstavtaler.

Utvikling av samarbeidsarenaer

Oslos klimamodell inneholder derfor formaliserte samarbeidsarenaer mellom kommunen og omgivelsene. En av de viktigste er «Næring for klima» som omfatter mer enn hundre av Oslos viktigste bedrifter. Sammen med andre arenaer som FutureBuilt og Grønn Byggallianse, bidrar «Næring for klima» til å bygge felles kunnskap, diskutere tiltak og retning for klimaarbeidet og fremme nettverksbaserte pilotprosjekter. Påvirkningen går begge veier. Noen ganger ønsker næringslivet mer ambisiøse tiltak enn kommunen utvikler, eller de sier fra om feil og mangler. Andre ganger kan de også være misfornøyde. Samtidig er det også nødvendig å stille krav, som arbeidet med innkjøp viser. Til sammen er det behov for en god blanding av offentlige reguleringer og insentiver og gjensidig læring.

Skape sammenheng fra det lokale til det globale

Klimaomstilling krever nye løsninger. Oslo arbeider for at alt bygge- og anleggsarbeid på oppdrag fra kommunen skal være utslippsfritt eller gå på biogass i 2025, og alt bygge og anleggsarbeid skal være utslippsfritt i 2030. Men utslippsfrie anlegg krever teknologiutvikling, som elektriske gravemaskiner, sementblandere og lastebiler. Gjennom internasjonale by-nettverk som C40, CNCA og Eurocities har Oslo tatt initiativ til å utvikle felles forventninger til markedet. Dermed kan byer få til endringer som ingen av dem ville klart alene.

Oslos klimamodell: Mer må til!

Oslomodellen for klimastyring gir grunn til optimisme. Den er innovativ, endringsorientert og framoverlent. Andre kan lære av den. Også av det den ikke får til og hvilke utfordringer den står overfor. Denne uka sitter 350 kommuneansatte på skolebenken for å lære hvordan de skal lage klimabudsjett. Men dersom 2030-målene skal nås, må ambisjonene økes ytterligere og nye og sterkere virkemidler tas i bruk på flere områder, blant annet for å fremme nye forbruksvaner og en mer bærekraftig sirkulærøkonomi. Til nå har Oslo konsentrert seg om direkte utslipp og et begrenset sett av virkemidler og områder.

En mer omfattende og ambisiøs klimamodell stiller nye krav til offentlig og privat lederskap i møte med nye utfordringer, dilemmaer og potensielle konflikter. Klimakrisen og nå Covid-19 krisen viser hvor viktig offentlig lederskap er både i forhold til regulering og samarbeid med næringslivet og befolkningen. Det offentlige står sentralt ikke minst i forhold til å takle sosiale og fordelingsmessige sider av krisehåndtering og omstilling. Covid-19 har skapt nye sosiale og økonomiske utfordringer og gjør at begge kriser må håndteres parallelt. Men Covid-19 viser samtidig at omstilling kan skje raskt på alle nivå – i befolkningen, næringslivet og det offentlige – dersom tillitt og vilje til å samskape er til stede blant sentrale samfunnsaktører. På linje med Covid-19, vil klimaomstillingen også fordele byrder og gevinster skeivt. Vi trenger derfor en aktiv og endringsorientert klimamodell som innebærer en felles ‘dugnad’ for bærekraftig omstilling av økonomien der klimarettferdighet og behovet for nye, grønne arbeidsplasser står sentralt; en ny ‘green deal’. Det er en klimamodell Oslo kan eksportere.

Profile Image

Trond Vedeld

Forsker, NIBR, Oslomet

Forsker på klimakrise, byutvikling, politikk og styring. Jobber både med Norge og internasjonalt. Finn ut mer.

Profile Image

Hege Hofstad

Forsker, NIBR, Oslomet

Forsker på byutvikling, politikk, klima og folkehelse. Finn ut mer.

Profile Image

Gro Sandkjær Hanssen

Forsker, NIBR, Oslomet

Hanssen er utdannet statsviter (Ph.d, UiO), og hennes forskningsmessige interesser er knyttet til medvirkning, samstyring og styringsutfordringer på lokalt og regionalt nivå, særlig knyttet til byplanlegging. Hun har også behandlet temaene i prosjekter om regional planlegging, klimatilpasning, boligpolitikk og vannforvaltning. Prosjektene har vært finansiert av departementer, Norges forskningsråd, KS og EUs 5. og 6. rammeprogram, og resultatene er publisert i nasjonale og internasjonale bøker og tidsskrifter. Finn ut mer.

Ett svar til “Oslos klimamodell – en eksportvare?”

Oslo skal bli bilfri, bra det, men er det da rett at oslofolk skal ha lov til å eie bil? Skal oslofolk kunne skryte av at de har ren og støvfritt by for så å kjøre landet rundt å forurense med støv og eksos. Nei, det blir ikke rett, skal de først være så miljøbevisste må de ta konsekvensene av sitt standpunkt, de må reise kollektivt for å spare miljøet andre plasser, de må hive ut vedovner fra hyttene.

Legg igjen en kommentar til Hans Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *