I antologien «Bysamfunn» ser vi på det bygde og det levde i sammenheng

av Gro Sandkjær Hanssen og Guri Mette Vestby, forskere ved NIBR, OsloMet

Byene fremheves som løsningen på utfordringer knyttet til klimaendringer, omstilling av næringslivet og hvordan man skal bygge fremtidige samfunn som ivaretar FNs 17 bærekraftmål. Byene skal bli kompakte, fortette rundt kollektivknutepunkt, være attraktive og kreative. Og de skal være menneskevennlige, helsefremmende og sosialt bærekraftige.

Men hvordan fungerer byene sosialt i dag? Og hvordan kan de utvikle seg for best mulig å understøtte mangfoldige fellesskap? Disse spørsmålene er utgangspunktet for antologien «Bysamfunn», redigert av Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora fra NTNU. Her bidrar et mangfold av landets byforskere, og vi har bidratt til boken gjennom to kapittelbidrag.

Vi mener at boken er et viktig bidrag inn i den større byutviklingsdebatten, fordi den bidrar med et samfunnsvitenskapelig og sosiologisk blikk på det levde livet i byen. Dermed kompletterer den en byutviklingsdebatt som ofte dreier seg om det bygde og det arkitektoniske, den fysiske utformingen av bystrukturer, offentlige rom og bebyggelse. Byen må også utforskes som menneskelig erfaring og virkelighet, og da er de samfunnsvitenskapelige tilnærmingene sentrale.

---

 

Henriksen og Tjora (red.):
Bysamfunn

Antologi,
Universitetsforlaget, 2019

 

---

Sammenhengen mellom den bygde by og det levde liv

Boken er et forsøk på å se den bygde by og det levde liv i by i sammenheng. Utgangspunktet er det klassiske essayet «Walking in the City» av Michael de Certeau (1984) som er blitt et symbol på det distanserte planleggingsperspektivet ovenfra, og bylivet som menneskelig og kroppslig erfaring nedenfra. Bylivet – byens puls – former og formes av byen som fysisk miljø.

Som også Richard Sennett legger vekt på i sin siste bok «Buildings and Dwellings: Ethics for the City» fra 2018, må skillet mellom fagdisipliner som ser på den bygde by (arkitekter, ingeniører, planleggere) og livet i byen (sosiologer, psykologer, samfunnsvitere) bygges ned – og i mye større grad klare å se det bygde og det levde liv i byen i sammenheng. Denne boken er et forsøk på å forene perspektivene og vise denne sammenhengen.

Byens offentlige rom som demokratiske arenaer

I kapittelet «Byens offentlige rom som demokratiske arenaer» diskuterer Heidi Bergsli, Beata Sirowy og Gro Sandkjær Hanssen betydningen av de fysiske offentlige byrommene. Byrommene har i større og større grad blitt tillagt en viktig betydning for attraktivitet, fysisk utfoldelse og som møteplasser. Men tjener også de fysiske byrommene som demokratiske arenaer?

I en tid hvor man ser en økende kommersialisering av byrommene, og hvor den offentlige samtale flytter seg over i digitale plattformer og digitale ekkokammer, argumenterer forfatterne for at de fysiske byrommene blir viktigere og viktigere som demokratiske arenaer. De er arenaer for at spenninger og konfliktlinjer kommer til uttrykk (protester, aksjoner, valgkamp) og for mobilisering for utsatte grupper. De er sosiale arenaer for hverdagens fellesskapsbygging, men de er også arenaer der ulike verdener møtes – for anerkjennelse av ulike livsanskuelser og identitetsuttrykk.

På den måten er de fysiske byrommene et sted hvor vi øver opp vår egne til toleranse for annerledeshet, hvor innbyggerne lærer å anerkjenne hverandre på tvers av ulikheter. Det er kanskje først og fremst her vi trenes i å se andre mennesker, annerledes enn oss selv, som en del av et større «vi». På den måten er de viktige arenaer for dannelse av demokratisk medborgerskap.

I et kapabilitetsperspektiv er de dermed med på å trekke individet ut av den private sfæren, og inn i den sosiale. Dette må tas på alvor i den faktiske byplanleggingen som skjer, og det må i større grad legges til rette for byrom både utendørs (torg, møteplasser, parker) og innendørs (bystuer, urbane grendehus, debattarenaer) som understøtter disse demokratiske funksjonene.

Byglød og liv i sentrum

I kapittelet «Byglød: Å skape nytt liv i hjertet av små og mellomstore byer» skriver Guri Mette Vestby om erfaringene fra pilotprosjektet «Levende lokaler» som foregikk i Tromsø, Lærdal og Arendal på initiativ av DOGA (Design og arkitektur Norge, som har en egen satsing på by- og stedsutvikling).

Målet var å ta i bruk ledige lokaler og byrom på nye og kreative måter for å skape mer liv i halvdøde sentrumsområder, koble gårdeiere og midlertidige eller faste nye leietakere og folk som fikk anledning til å teste ut nye produkter eller virksomheter, etablere og utvikle nye former for co-working eller opplevelsestilbud til ulike aldersgrupper.

Mange byer opplever at sentrumsområder som tidligere var preget av pulserende liv, ligger halvdøde og tappet for mange av de funksjonene som ga et levende sentrum og et særpreget bysamfunn med betydning for arbeidsliv og for det sosiale og kulturelle livet.

Byens identitet formes av så vel det fysiske særpreget som hva som foregår der og av mennesker som bruker byen for ulike formål, enten i positiv eller negativ retning. Teorier om menneskers funksjonelle og emosjonelle orienteringer til et sted er aktuelle for å forstå dynamikker som åpner eller lukker for nye måter å bruke byens lokaler og byrom på. Vestby viser hvordan teorier om stedsbruk bidrar til å forstå de sosiale og kulturelle konstruksjonsprosessene som resulterer i forestillinger om stedet.

Følgeforskningen av pilotprosjektet viste hvordan ny stedsbruk forandret de tradisjonelle stedsbildene av hva som er mulig og ønskelig utvikling. Større vekt på alternative produksjoner, gründeretableringer, opplevelser, kunst og kultur, sosiale møteplasser, inkluderende aktiviteter, miljøvennlige løsninger og delingsøkonomi og gjenbruk åpnet ikke bare for en mer flerfunksjonell bykjerne.

Det hadde også relasjonelle implikasjoner for bysamfunnet i slike små og mellomstore byer fordi det førte til at det ble etablert nye relasjoner eller at eksisterende relasjoner ble fornyet rundt disse aktivitetene.

I dette lå en inspirasjon for kreative grep og nye løsninger for et fremtidig bysentrum med flere funksjoner og aktiviteter og dermed for flere og ulike typer mennesker. Pulserende sentrumsliv, som er en typisk målsetting i kommuneplaner, skapes ikke med fysisk og teknisk planlegging alene, men i høyeste grad av innbyggere og aktører i sivilsamfunn og næringsliv.

Vil øke bevisstheten rundt det sosiale livet i byene

Andre kapitler i antologien ser på hvordan drabantbyen har utviklet seg – til også å representere problem som må løses gjennom ulike typer av områdeløft (Nymoen Rørtveit). Videre studeres hverdagsbyrom som møteplasser (Bjerkeset), byfellesskapet som segmental-selektiv samhørighet (Tjora) , byens funksjonelle og symbolske kvaliteter (Skaar, Løvik og Dahlgren) og planlagte bysamfunn som markedspragmatisme (Røe). Hvordan den digitale byen (Henriksen og Tøndel) og smarte byen (Jakobsen) påvirker bysamfunnet blir også diskutert.

Men som de Certeau (1984) påpekte blir også byen som erfaring diskutert (Aspen), blant annet kvinners erfaringer av frykt og risiko i by (Blekesaune Rosen), feminisering av byen (Dokk Holm), byen som autensitet, tradisjon og modernitet (Hjelseth, Kittang) affektiv urbanisme (Pløger) og erfaringer fra byer i sør (Refstie). I sum håper vi boken vil skape større bevissthet og interesse rundt byens sosiale liv.

Referanser

• Bergsli, Heidi, Gro Sandkjær Hanssen og Beata Sirowy (2019): «Byens offentlige rom som demokratiske arenaer», kapittel 2 i Henriksen, Ida Marie og Aksel Tjora (2019) Bysamfunn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 29-41.
• de Certeau, Michael (1984): «Walking in the City»
• Henriksen, Ida Marie og Aksel Tjora (2019): Bysamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.
• Sennett, Richard (2018): Buildings and Dwellings: Ethics for the City.  Alan Lane: Penguin Random House UK.
• Vestby, Guri Mette (2019): «Byglød: å skape nytt liv i hjertet av små og mellomstore byer» kapittel 8 i Henriksen, Ida Marie og Aksel Tjora (2019) Bysamfunn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 108-122.