av Jørn Holm-Hansen og Ragnhild Skogheim
Kultur og frivillighet er kanskje ikke det man forbinder med Groruddalen. De fire bydelene nordøst i Oslo, der én av fire av byens innbyggere bor, trekkes gjerne fram i forbindelse med problemer. Men i en fersk rapport viser vi at kultur, idretts- og frivillighetslivet blomstrer i Groruddalen. Det skjer i tett samarbeid med kommunen, bydelene og diverse stiftelser.
Det er kanskje ikke tilfeldig at Groruddalen de seinere åra har fostret noen av de beste norske forfatterne, som Zeshan Shekar, Ingvild Rishøi og Maria Navarro Skaranger. Musikere som Don Martin (fra Gatas Parlament) og brødrene Jonathan og Felipe Castro er bare noen av mange hiphopmusikere fra Groruddalen. Cheerleadinggruppa FAME, som er tilknyttet Linderud IF, er på høyt nasjonalt nivå, og har blant annet vunnet NM. Bare for å nevne noen eksempler.
Et aktivt kulturliv i dalen
Undersøkelsen viser at det er et rikt og aktivt kulturliv i de fire groruddalsbydelene; Alna, Bjerke, Grorud og Stovner. Det finnes et rikt organisasjonsliv som gjør det mulig for kommunen og bydelene å gjennomføre politikk.
Der det finnes idrettslag, kan det det offentlige kanalisere midler og gjennomføre politikk, for eksempel gjennom delsubsidiering av deltakeravgifter sånn at levekår utjevnes.
Det er særlig innen idrett, musikk og dans rettet mot barn og unge at det foregår mye frivillig arbeid. Om lag halvparten av alle aktivitetene dreier seg om idrett og friluftsliv, og det er særlig ballsport som er framtredende her.
Deretter kom kunst og kultur, og i denne kategorien er musikk og dans dominerende. Dernest kom aktivitet med humanitært, religiøst, sosialt eller politisk formål.
De som driver kultur- og frivilligarbeid nevner barn og unge i aldersgruppa 6-15 år særlig hyppig som de gruppene som nyter godt av aktiviteten deres.
Mange ildsjeler
Nyskapende festivaler og happenings skjer side om side med mer tradisjonelt organisasjonsarbeid. Det er mange stayere og pådrivere som holder dette oppe. Disse finner vi blant de helt frivillige, som gjør en jobb uten økonomisk kompensasjon, men også blant dem som mottar lønn både i bydelsadministrasjonen og blant instruktører.
Mange gjør en innsats langt utover det de får betalt for, og da særlig med å følge opp barn og unge og deres foreldre slik at de trekkes med i aktiviteter og ikke faller fra. Det er mange «ildsjeler» i omløp, og altså ikke bare i den frivillige sektoren.
Bibliotekene er viktige knutepunkter for kultur- og frivillighetsarbeid. Oppgraderingen av filialene og ordningen med ‘meråpent’ og samlokalisering med andre tilbud har hatt tydelig positiv effekt.
Det blir ofte hevdet at det er vanskelig å rekruttere folk til å påta seg verv i Groruddalen. Undersøkelsen gir ikke belegg for denne antakelsen. Selv om mye av frivillighetsarbeidet faller på noen iherdige ledere som innehar vervene sine og påtar seg oppgaver over mange år, gir ikke undersøkelsen noe entydig bilde av at det er et rekrutteringsproblem.
Når det gjelder innsats fra foreldre til de mange barne- og ungdomsaktivitetene, svarer flere ledere at det er lettere å rekruttere når oppgavene er klart definert og knyttet til enkeltarrangementer.
Sterk lokal forankring
Kultur- og frivillighetsaktivitetene i Groruddalen er sterkt lokalt forankret. De aller fleste som benytter aktiviteten bor i samme område som den foregår. Selv om mange voksne gjerne drar til sentrum for å delta i kulturliv og frivillig arbeid, har det vist seg at også lokale arrangementer som retter seg mot voksne kan trekke mange.
Den indiske mat- og dansefestivalen Beats and Treats på Stovner samlet for eksempel 800 mennesker i 2018 og ble arrangert for andre året på rad. Groruddalens litteraturfestival samlet 400 mennesker til forfattertreff i 2018.
Undersøkelsen skulle ikke bare kartlegge, men også peke på hvor skoen trykket og hvordan tilretteleggingen kunne bli bedre. Kulturetaten og bydelene gjør et omfattende arbeid med å støtte opp om kultur og frivillighet, men tendensen til sektorisering både i kommunen og bydelene kan være en utfordring.
Det er for eksempel mange potensielle samspillseffekter å hente i skjæringspunktet mellom helse, folkehelse og kultur. Det samme gjelder samarbeid og samordning på tvers av bydelene.
Selv om Oslo kommune er en pådriver i arbeidet med å sikre Groruddalen varige forbedringer av tjenester og nærmiljøer, er deler av kommunens aktivitet, som kunne dekket hele byen, lite tilstede i de fire groruddalsbydelene.
Hvor er de private aktørene?
Det er lite involvering av private aktører i kultur- og frivillighetsarbeidet i Groruddalen. Den samskapingen bydelene mer og mer trekker fram som arbeidsmåte, mangler dermed en pillar som ville ha kunnet bidra sammen med det offentlige og frivilligheten.
Lag og foreninger søker i liten utstrekning midler fra lokalt næringsliv, og næringslivet melder liten interesse utover de store ballidrettene. Det hører også med at bydelene har også en litt uavklart holdning til mulighetene for samskaping med lokalt og annet privat næringsliv.
Borettslag og sameier er potensielle arenaer for både kultur og frivillighet som går utover disse organisasjonenes kjerneoppgaver, men det er ulik praksis fra bydel til bydel i hvor stor grad de kan søke om kultur- og frivillighetsmidler.
Lokaler en utfordring
Lokaler er utfordring for mange aktiviteter. Det kan dreie seg om varme rom om vinteren for visse idrettsaktiviteter og lagerrom for korps og orkestre. Hvorvidt øvinger bør foregå på kulturhus og scener eller på de lokale skolene, er et åpent spørsmål. Selv om de fleste skoler ikke kan tilby tipp-topp fasiliteter, har de den fordelen at de er kjent av alle, føles trygge og er lavterskel samt at kveldsaktivitet bidrar til å holde uønskede aktiviteter borte.
Selv om det har skjedd mye på dette feltet de siste tre årene, peker idretten på at de trenger flere og bedre haller, lokaler og helårsåpne kunstgressbaner. Noen hevder at i andre deler av byen kan foreldrene sponse aktivitetene mens mange i Groruddalen ikke har betalingsevne eller -vilje. Det tærer på klubbenes økonomi, og kan også forsterke klasseskiller.
På fritidsklubbene foregår det en rekke kulturaktiviteter. Disse kunne ses i sammenheng for å få til et løft. Mange unge driver med kultur av ulikt slag på fritidsklubbene, men slutter når de er for gamle til å gå på klubben. Her kunne Oslo Kulturskole hatt en rolle med å profesjonalisere dette og hjelpe til med at ungdommen kunne tatt ferdighetene og interessen videre.
Mål og midler
Under arbeidet med undersøkelsen meldte det seg nye problemstillinger som det kan være verd å følge opp. Kartleggingen tok for seg kultur og frivillighet som foregår i Groruddalen. Men hvordan deltar groruddalsfolket i frivillig aktivitet og kultur generelt, ellers i byen?
Denne typen aktiviteter er jo ikke nødvendigvis noe som foregår rett utenfor stuedøra. Noe av poenget med å bo i en by, er jo at man får et stort albuerom og ikke blir så bundet av det umiddelbare nærmiljøet. For små barn og mange eldre er nærmiljøet viktig, men for ungdom og voksne er aksjonsradiusen større.
Et annet og mer grunnleggende problem det kunne være verd å tenke litt rundt er hvilke utilsiktede konsekvenser det kan få at kultur og idrett blir brukt til å nå andre mål, som for eksempel å utjevne levekårsforskjeller og å bidra til integrering av nyankomne innbyggere fra andre land.
Denne tankegangen er internalisert av de som er involvert i kultur og frivillighet, viste det seg i mange av intervjuene som ligger til grunn for undersøkelsen.
Litt satt på spissen: Hva er langtidsvirkningen av at kultur og idrett er midler i Groruddalen, men mål i andre bydeler?
Bakgrunn for undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjort på oppdrag av Kulturetaten i Oslo kommune, og gikk ut på å kartlegge aktører og aktiviteter innen kultur og frivillighet. Rapporten undersøkte også hvilke behov kultur- og frivillighetsaktører har i sitt lokalt forankrete virke og hvilke utfordringer og muligheter de møter.
Rapporten inngår som ett av flere kunnskapstiltak i Delprogrammet for nærmiljø under Groruddalssatsingen 2017-2026. Delprogrammet skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende.
Referanse
Skogheim, Holm-Hansen og Nygaard: «Kultur og frivillighet i Groruddalen – en aktørkartlegging». NIBR-rapport 2019:1, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet, 2019
Foto: Stovner Rockefabrikk i Spikersuppa, Fotograf: Erik F. Brandsborg, cc by-nc-nd 2.0