More together, more apart? Migrasjon, fortetting, segregering (ENHR 2018)

Av forskerne Susanne Søholt og Evelyn Dyb, NIBR

Årets konferanse i European Network for Housing Research (ENHR) fokuserte på et av de viktigste temaene i dagens verden – migrasjon, sett fra mottakerlandene i Europa.

Tilgangen til bolig, kvaliteten på nabolag og muligheter for individuell karriere er helt vesentlig for hvordan Europas multietniske samfunn utvikler seg, innenfor rammene av de større prosessene knyttet til globalisering, konfliktutviklinger, makro-økonomi og klimaendring. Samfunnsforskerne blir ikke arbeidsledige om de fortsetter å levere bidrag som spiller inn i politikkutviklingen.

Konferansen ble holdt i Uppsala i Sverige, som ga en god mulighet til å sette søkelys på noen av dagens mest intense debatter om temaet. Sammen med Tyskland tok Sverige imot flest flyktninger etter flyktningekrisa i 2015.  Sverige tok imot drøye 160 000 asylsøkere etter 2015, Norge og Finland drøye 30 000, mens Danmark bare tok imot noe over 10 000.

Selv om de nordiske landene på mange måter er like, er det store forskjeller i innvandrings- og integreringspolitikkene. Sverige og Danmark utgjør motpolene.

Byrdefordeling av asylsøkere og flyktninger

I et av key-note foredragene tok Marianne Røed fra Institutt for samfunnsforskning ISF opp nettopp betydningen av enkeltlands innvandringspolitikk for internasjonale migrasjonsstrømmer. Innlegget gikk rett inn i den nåværende europeiske debatten om byrdefordeling av asylsøkere og flyktninger som kommer til Europa. Kort fortalt viste Røed at restriktiv innvandringspolitikk i et land (Danmark) har tre tydelige virkninger:

• Innvandringen til land som strammer inn på innvandringspolitikken går ned
• Innvandringen til andre alternative mottaksland øker
• Utvandringen fra opprinnelseslandene reduseres

Røed avsluttet med å påpeke at innstramninger i europeiske land medfører at det dermed kommer færre migranter til rike land og sannsynligvis flere til fattige land. Røeds og ISFs funn om at enkeltlands innstrammingspolitikk påvirker innvandringen ble bekreftet i andre innlegg. Det sentrale spørsmålet er hvordan dette påvirker flyktningenes mulighet for å skape seg gode liv hvor de bidrar inn i samfunnet.

En av de mest åpne innvandringspolitikkene

Sverige har i mange år hatt en av de mest åpne innvandringspolitikkene i Europa. I følge professor Irene Molina fra Uppsala universitet, hadde det svenske boligsystemet noen strukturerer som la opp til boligsegregasjon fra de første arbeidsinnvandreren begynte å komme. Den storstilte boligbyggingen etter andre verdenskrig resulterte i et overskudd av boliger.

Innvandrerne flyttet inn i de ledige boligene, som var konsentrert i noen områder. Bosetting av flykninger har bidratt til å forsterke høy etnisk boligsegregering med økende uro i de utsatte boligområdene og økende innvandringsmotstand i befolkningen, noe som blant annet gir seg utslag i oppslutningen om Sverigedemokratene.

Egen delegasjon

For å møte noen av utfordringene med etnisk segregasjon opprettet Sverige 1.1. 2018 en Delegasjon mot segregering. Leder Inger Ashing la i sitt foredrag vekt på at Sverige har gjort mye som er bra for den enkelte innvandrer, men ikke tilstrekkelig på det kollektive nivået.

Hun var opptatt av at noe av det viktigste Delegasjonen kunne gjøre var å undersøke strukturene og årsakene til segregering, slik at man kan bidra til å endre utviklingen på sikt. Noe av det viktigste ville være å se på sammenhengene mellom bolig og segregering, kriminalitet, utdanning, tilgang til arbeidsmarkedet, demokratiutvikling og sivilsamfunn.

Professor Roger Andersson fra Uppsala universitet ønsket tiltaket velkommen og ville gi det en sjanse til å bidra til å redusere boligsegregeringen. Begrunnelsen var at delegasjonen antyder en endring fra områdebaserte innsatser, til å se på systemene bakenfor som produserer segregeringen og hvordan den er del av større strukturelle systemer slik som blant annet makro-økonomisk utvikling, boligpolitikk og flyktningemigrasjon.

Mot en funksjonell fortetting?

Som vi vet godt fra Europa, medfører innvandring svært ofte boligsegregering, noe som blant annet skyldes at innvandrere får tilgang til de delene av boligmarkedet som er lettest tilgjengelig for dem. En annen utfordring som følger med høy innvandring parallelt med flytting fra landsbygda til byene, er økt behov for boliger og fortetting i urbane strøk.

Klimautfordringene har medført at fortetting blir sett på som «løsenet» for bærekraftig byutvikling. Professor i landskapsarkitektur, Per G. Berg fra Det svenske universitetet for Jordbruksvitenskap i Uppsala, utfordret dette synet.  I følge hans og mange andres forskning hadde fortetting mange ulemper når det gjaldt å skape bærekraftige byer og bomiljø som samtidig er gode å bo i og helsefremmende.

Han lanserte en ny indeks, funksjonell fortetting, basert på en kombinasjon av tetthet (density) og romlighet (spaciousness). Gjennom eksempler kunne han vise hvordan ulike former å bygge på bidro til uheldig eller heldig fortetting. Det siste bidro til å skape gode betingelser for både mer fortetting og tilstrekkelig plass, lys og liv mellom husene.

Bergs bidrag er helt sentralt om ikke økt migrasjon og fortetting skal bidra til en ny runde med lite attraktive boligområder som fylles opp med dem som har minst valg i boligmarkedet. Begrepet «psychological informed environment» dukket opp i flere sammenhenger og varsler økende oppmerksomhet om hvordan vi bygger og bor og hvordan omgivelsene påvirker oss i fortettingens og segregasjonens tidsalder.

Egen arbeidsgruppe om bolig og flyktninger

Nytt av året på ENHR konferansen var en egen arbeidsgruppe som spesifikt omhandlet bolig og flyktninger. Deltakelse fra forskere fra Sør- Mellom- og Nord-Europa tydeliggjorde sammenhengen mellom EUs asylpolitikk og haltende innbyrdes fordelingspolitikk og de enkelte landenes innvandrings- og bolig/integreringspolitikk. Italia har for eksempel endret seg fra å være et i hovedsak gjennomreise land til et mottakerland, ikke pga flyktningenes og Italias ønsker, men pga føringer fra EU og andre lands innstramninger.

Forskerne i gruppa var opptatt av alt fra flyktningenes muligheter til å skape seg hjem eller hjemliggjøre de ulike stedene de oppholdt seg på vei til endelig oppholdstillatelse og et mer permanent sted å bo (Paolo Boccagni, Jennifer Duyne Barenstein), til de nasjonale boligpolitikkenes påvirkning på flyktningenes muligheter eller manglende muligheter i de nasjonale og lokale boligmarkedene (Anita Aigner, Giuliana Costa), mens det norske bidraget undersøkte hva som lå bak lokale politikkendringer og iverksettingsstrategier som bidro til at kommunene greidde å doble bosettingen av flyktninger etter 2015, og endatil raskere (Susanne Søholt, NIBR).

Eli Støa fra NTNU gikk igjennom to arkitektprosjekter som hadde som mål å bidra til infrastruktur for samhandling mellom flyktninger og samfunnet. Det ene prosjektet vektla lik tilgang til byen, mens det andre vektla lik tilgang til boligmarkedet. Valerio Perna viste hvordan «gaming» og dataspill kunne brukes for å få innvandrere og andre folk til å kommunisere om bolig- og stedsutvikling.

At kommunikasjon mellom migranter og «vertsbefolkningen» er viktig, kom fram i innlegget fra Tyskland om holdninger til flyktninger og boliger til flyktninger. Basert på hypoteser om betydningen av fordommer og kontakt, finner Jürgen Friedrichs (University of Cologne, Germany) at tyskeres holdninger til flyktninger og bosetting i overveiende grad er positive. Kontakt med flyktninger reduserer fordommer og fremmer toleranse. Selv om hovedtendensen er positiv, finner han at holdningene varierer med type nabolag.

Bred deltakelse fra Norge

Konferansen bød på i alt 26 arbeidsgrupper (workshops) organisert rundt spesifikke temaer, der forskere fra hele Europa la fram sin forskning i formater som varierte fra powerpoint-presentasjoner til ferdige artikler. De fleste arbeidsgruppene er permanente over flere år, avhengig av interesse for og aktualiteten av tematikken i gruppa.

Årets konferanse samlet rundt 450 deltakere. OsloMet ved SVA er medlemsorganisasjon i ENHR og deltok bredt på konferansen med forskere fra NOVA og NIBR. Programmet for konferansen og oversikt over arbeidsgruppene er fremdeles tilgjengelig på ENHRs nettsider.