Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).
Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.
I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.
Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.
Mangel på samordning et vanlig problem
I dag har vi fått en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, som har bærekraftig areal- og transportutvikling som et formål. I denne planen er fordelingen av vekst mellom Oslo og utvalgte omkringliggende byer et kjernepunkt; ofte kalt polysentrisk utvikling. Men er den vedtatte areal og transportplanen god nok, eller trengs det nye mål og strategier?
Først viste undertegnede at byspredning og mangel på samordnet areal-, transport- og næringsplanlegging er utfordringer som flertallet av europeiske metropolområder står overfor. Blant dem, Osloregionen.
I flere europeiske byer arbeides det nå systematisk for å lage bedre samarbeidsmodeller og planinstrumenter som skal bedre koordineringen av areal- og transportutviklingen i storbyområdet som helhet.
- Les mer: Når byene gror ut av sitt gode skinn – byvekst i Zürich og Oslo (13. mars 2017)
- Les mer: Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikt? (23. februar 2017)
- Les mer: Byutviklingsavtalen: Staten forplikter seg til regional plan for Oslo og Akershus (16. juni 2017)
Korte avstander reduserer bilbruken
Videre presenterte Marianne Knapskog fra TØI hovedpunkter for hvordan man kan utvikle attraktive og klimavennlige småbyene rundt storbyen. Disse er å tiltrekke seg næringslivet for å få nye arbeidsplasser, sørge for boliger og handel i og ved sentrum i stedet for som fortsatt byspredning. Forskning fra TØI viser at kortere avstander gir mer gangtrafikk.
Videre er det viktig å styrke sentrum og lokalsentre, stoppe utbygging av kjøpesentre. Andre viktige faktorer er knyttet til mobilitet, hvor forbedring av kollektivtilbudet er sentralt, legge til rette for sykling og gåing, samt bruke restriktive virkemidler mot biltrafikken.
For å få til denne utviklingen må småbyene rundt Oslo bevege seg bort fra en utvikling hvor sentrale funksjoner lokaliseres utenfor sentrumsområder (unngå at sykehus legges på jorder i fremtiden), unngå å tillate parkering overalt, og unngå feltutbygginger for boliger.
- Les mer: Kjøpesenterlandet: En viktig bok om norske steder (14. juni 2017)
Krever en offensiv kommune
BYLIV-senteret ved Øystein Bull-Hansen presenterte så viktige faktorer som kan skape liv i sentrum, og understreket at dette krever en offensiv kommune. En offensiv kommune bruker dagens velstand til å skape et mer ressursøkonomisk, sosialt og helsebringende samfunn, og har en aktiv politikk for å blir attraktiv og få et konkurransedyktig næringsliv.
Slike kommuner respekterer regionale planer og har gode kommuneplaner, med strategier i samfunnsdelen og lokaliseringspolitikk i arealdelen.
De tar samfunnsutviklerrollen og gir områdene rundt sentrum en bymessig struktur og tetthet og knytter sentrumsnære boligområder så tett til sentrum at folk går og sykler.
De sørger også for at arbeidsplasser, service, forskning, utdanning, barnehager og handel trekkes tilbake til sentrum, og bygger opp kreative miljø i samarbeid med stedlig næringsliv.
Politikere må tørre
Ordføreren i Skedsmo, Ole Jacob Flæten, fortalte deretter hvordan det er å skulle utforme den multifunksjonelle byen i det nye intercity-triangelet på Østlandet.
Den regionale areal og transportplanen for Oslo og Akershus er en viktig brikke for å realisere 0-vekstmålet, hvor veksten i persontransporten i byområder skal tas med kollektiv, sykkel og gange.
Planen sier også at minimum 90 % av veksten i innbyggere og arbeidsplasser skal lokaliseres innenfor prioriterte vekstområder. Han mener at dette krever at kommunepolitikere som ham må gjøre følgende:
- Vi må våge å satse på Lillestrøm som regional by, og følge anerkjente prinsipper for god byutvikling.
- Vi må sette av areal til arbeidsplasser i kort gangavstand fra Lillestrøm stasjon (5-7 minutters gange).
- Vi må utvikle urbane mobilitetsløsninger. Regionale bussers fremkommelighet til stasjonen er jobb nr. 1.
- Den sosiale og tekniske kommunale infrastrukturen må holde tritt med byveksten. Småbarnsforeldre skal ha en hverdag tilrettelagt for gang og sykkel.
- Vi må være åpne for innovasjon (smart by), men ikke på bekostning av prinsippene i punkt 1.
Ski tar langsiktige grep
Camilla Edi Hille, varaordfører i Ski kommune, fortalte hvilke plangrep de nå tar for å møte den forventede veksten de vil oppleve fra interCity-utbyggingen.
I juni 2015 vedtok kommunestyret tre områdeplaner og en kommunedelplan. Tre av planene er i Ski sentrum og den siste er i tilknytning til Vevelstad stasjon.
Ski skal slås sammen med Oppegård, og hun fortalte at en av de første tingene de to kommunene vil gjøre for å jobbe seg sammen er å rullere kommuneplanen.
Her vil det være viktig å trekke opp en langsiktig grense for fortetting, for å imøtekomme krav i den regionale planen. De grep de nå tar i sentrumsplanen er;
- Boliger, barnehager, skoler, omsorgsfunksjoner inn i sentrum
- Mer næringsarealer i sentrumskjernen og vest for jernbanesporene
- Videregående skole i sentrum (på indrefilet-tomten)
- Nye byrom og møteplasser. Nedre torg: fra å være p-plass til byrom! Trendskifte!
- Redusere jernbanen som barriere
- Snarveier
- Høye krav til kvalitet i detaljer og i helhet
- Blågrønn struktur
Satser på næringsutvikling
De jobber strategisk med næringsutvikling og har et uttrykt ønske om næringsutvikling, spesielt kompetanse- arbeidsplasser og arbeidsplassintensive virksomheter i sentrum.
Dette krever mye oppfølging, og legger opp til nært samarbeid med andre samfunnsaktører/utviklere, og tilrettelegging gjennom blant annet utbyggingsavtaler. I tillegg stiller de høye krav til miljø og kvalitet i detaljer og i helhet.
Ski legger også til rette for sykkelordninger og har klare føringer til utbyggere om tilrettelegging for dette (sykkelparkering i alle byggeprosjekter, egen el-bysykkelordning, fokus på sykkeltraseer i gatene etc). Annet er el-sykkelstøtte og lav p-dekning i utbyggingsområder.
Gode sentrum og lagspill
Nina Solli, regiondirektør NHO, Oslo og Akershus, var svært klar i sin støtte til den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus. Hun spurte hva som gjør en by attraktiv, og mente at det er miksen i sentrum.
Skal byene klare å etablere næring må de derfor satse på sentrum – som gjerne er bilfritt – og få et rykte på seg om å være næringsvennlige.
Byene må være åpne, være tilretteleggere og ønske dialog med næringslivet. Solli vektla også at byene må være tro til den regionale planen, og støtte opp om hverandre. Byene skal ikke tenke at de er konkurrenter. De skal tenke «Hvordan kan jeg som småkommune bygge opp om nærmeste tettsted, og ikke konkurrere?».
- Les mer: Byutvikling må ha folk i sentrum (27. september 2017)