Sosiale og helsemessige effekter av byutviklingen har fått stadig større oppmerksomhet. Det siste ti-året har folkehelse blitt bygget opp som et sterkt politikkfelt i Norge, med egen folkehelselov som kronen på verket.
Målet er å skape et kunnskapsbasert og bredt folkehelsearbeid med fokus på å skape helsevennlige nærmiljøer og motvirke helseforskjeller som følge av sosial ulikhet.
Slike tanker griper direkte inn i diskusjoner knyttet til sosial bærekraft. Lenge var dette den glemte delen av bærekraftdiskusjonen. Den økonomiske og miljømessige bærekraften har fått stor oppmerksomhet og innflytelse på utformingen av dagens byer.
Dette er synlig ikke minst i den rådende fortettingspolitikken som dominerer dagens byutvikling. Her er målet å fortette omkring transportknutepunkter for å redusere bilbruk og bevare større grøntarealer samtidig som man skaper mer liv i byen.
Sosial bærekraft har imidlertid vært lite diskutert og også fått lite oppmerksomhet i forskningen. Helt til nå.
Skaper de klimavennlige og attraktive byene mer ulikhet?
Både arkitekter, helsemyndigheter, byer og forskere har i de senere årene i større grad rettet oppmerksomhet på dette aspektet ved byutviklingen, og her har folkehelsepolitikken interessante perspektiver å komme med.
Ikke minst er fordelingsmessige aspekter interessante og viktige å studere. Og kanskje er det akkurat sosial ulikhet som i størst grad utfordrer den dominerende diskursen knyttet til klimavennlige og attraktive byer.
Les mer: Blir det mindre fattigdom i byene? (Bybloggen, 9. november 2016)
Ny forskning på vei
By- og regionforskningsinstituttet NIBR holder for tiden på med to forskningsrapporter nettopp om disse temaene. For det første ser vi på hvordan fortetting påvirker folkehelsen.
Her finner vi interessante, komplekse og utfordrende sammenhenger som reiser interessante spørsmål i byutviklingssammenheng. Ikke minst identifiserer vi spenningsfelt både mellom og innenfor de tre bærekraftdimensjonene som aktiviseres i fortettingsprosesser. Rapporten foreligger om kort tid.
For det andre diskuterer vi forholdet mellom sosial bærekraft og folkehelse, og studerer hvordan disse spørsmålene helt konkret oversettes til en byutviklingskontekst. Denne rapporten vil foreligge i mai.
5 svar til “Folkehelse og ulikhet i byene”
Spennende temaer som trekkes fram her i begge oppdragene. Innenfor den begrensede økonomiske rammen som er lagt, er det kanskje vanskelig å se på sammenhengen mellom utviklingen av kostnadsnivået i de «nye» byene som utvikles, og hvilken betydning dette har for innbyggere som er i det lavere økonomiske sjiktet. Siden økonomi er en viktig faktor knyttet til folkehelse, ville det vært interessant å trekke inn dette elementet også. Det er jo et paradoks at det satses mye på bærekraftig byutvikling, samtidig som forskjellen mellom rik og fattig øker.
Hei! Takk for fin kommentar. Det stemmer at vi ikke får gått dypt inn i ulikhetseffekter av byenes kostnadsnivå. Men litteraturgjennomgangen vi gjør påpeker dette som en utfordring, ikke minst snakkes det mye om viktigheten av å kunne tilby boliger til en anstendig pris (affordability). Vi kommer derfor inn på temaet. I tillegg vier vi mye oppmerksomhet til sosial ulikhet og de dilemmaene og spenningene det skaper mellom ulike (gode) hensyn i byutviklingen.
Kjenner «Bybloggen» til noen gode studier som ser på helsefremmende nærmiljøutvikling og hvordan det påvirker mennesket?
Skriver bachelor på NIH, og er derfor veldig interessert i dette.
Hei! Jeg foreslår at du går inn og ser på forskningen som drives på NMBU; Helena Nordh for eksempel. Ellers vil det komme referanser du kan se på i den første rapporten vår om folkehelse og fortetting i månedsskiftet jan/feb.
I 2014 gjennomførte NIBR en litteraturstudie som tar for seg artikler som sier noe om sammenhengen mellom bolig/boområde og helse.
Den kan lastes ned her:
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NIBR/Publikasjoner/Publikasjoner-norsk/Bolig-og-folkehelse-hva-er-sammenhengen