C40: Inkluderende klimaomstilling en hovedsatsing i C40s ‘Global Green New Deal’

Om klimaendringene tas på alvor, må økonomien gjøres uavhengig av fossil energi. Det krever en enorm omstilling.

Fordelene og ulempene ved en slik omstilling fordeles ulikt, blant annet vil de som nå arbeider i fossile bransjer måtte gå over til grønne jobber. Det går ikke av seg selv.

9.-12. oktober møttes de største og mest klimaengasjerte byene i verden på C40s ordførerkonferanse i København. Målet var blant annet å markere startskuddet for en «Global Green New Deal» som skal bidra til å kutte utslippene fra de sektorene som bidrar mest til global oppvarming – transport, bygninger, industri og avfall/konsum – for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader i tråd med Paris-avtalen.

Samtidig er målet at konsekvensene av disse kuttene ikke skal skape økt ulikhet. Det snakkes om «just transition»: Omstillingen skal skje uten at noen grupper, næringer eller geografiske områder rammes ekstra hardt.

---

C40 Cities er et nettverk av nærmere 100 av verdens mest ambisiøse byer på klimafeltet, som omfatter blant annet megabyer som Los Angeles, New York, Toronto, London, Berlin, Paris, Sao Paolo, Cape Town, Hong Kong, Singapore, Hangzouh, Tokyo m. fl., samt noen mindre men særlig ‘innovative’ byer som er blitt invitert med, blant annet Oslo og København. Disse byene representerer nesten 800 millioner mennesker og en fjerdedel av verdens økonomi.

• Les også: C40: Co-creating the future we want, Trond Vedeld, Bybloggen, 15. oktober 2019
• Les også: C40: Kan byene bli klimaledere når statene mislykkes?, Marianne Millstein, Bybloggen, 17. oktober 2019

---

Status quo er et problem

Likevel er motstanden mot omstilling merkbar, både i Norge og internasjonalt. Nigel Topping, leder av «We Mean Business» – en koalisjon av klimaorganisasjoner som arbeider med verdens mest innflytelsesrike bedrifter og investorer – sa på konferansen at problemet er at vi er innelåst i det eksisterende. Ordførere i sitt politiske og administrative system, arbeidstakere i sine eksisterende jobber, og bedriftsledere til sine eksisterende investorer og foretningsmodeller.

Slik hegning om det eksisterende er også tydelig i den norske debatten. Statsminister Erna Solberg ønsker å fortsette oljeutvinningen i uoverskuelig framtid. Ap-leder Jonas Gahr Støre uttaler i DN lørdag 12. oktober at «vi skal leve av å redde klima», men ønsker «å utvikle, ikke avvikle olje- og gassindustrien».

Fellesforbundet understreker i Aftenposten 3. oktober at de ønsker å bidra til klimaomstillingen, men også de vil skynde seg langsomt og bruker samme formulering: «industrien skal utvikles, ikke avvikles».

Problemet er at en slik tankegang, som har vært den rådende i mange år, ikke er nok om man skal tro verdens ordførere og andre globale aktører som møttes i København. Eric Garcetti, påtroppende leder av C40 og ordfører i Los Angeles uttalte: «Vi skal strekke oss mot det som overstiger vår forståelse». Han viste til at store endringsprosesser har vært mulig fordi noen evnet å strekke seg mot en framtid de ikke kjente og som de ikke visste om de selv ville bli en del av.

Frykten for omstilling må reduseres

Endringer i innstilling og tankesett er med andre ord et kjerneelement i klimaomstillingen. Nigel Topping var opptatt av at frykten for omstilling reduseres når en har identifisert tydelige felles mål. Da blir det enighet om den framtiden vi ønsker, og da trer mulighetene og løsningene fram i stedet.

Hvordan kan vi bruke den kompetansen vi har i de fossile næringene som ressurs i de nye, grønne næringene? Fellesforbundet ønsker å verne om arbeidsplassene sine. De uttaler i den samme artikkelen i Aftenposten: «hvis vi ikke leter og finner nye felt, må vi nedskalere verftene i 2022-2023».

Byene på konferansen mente at denne frykten for å forlate det kjente, og den potensielle økonomiske utryggheten i kjølvannet av klimaomstilling, ikke kan overses om en skal lykkes med å kutte utslipp samtidig som en skaper grønne næringer. Derfor la konferansen også vekt på å løfte fram konkrete, gode eksempler.

Flere av innleggene trakk fram det løfterike i Tysklands «Kullkommisjon» som er satt til å utforme en handlingsplan for utfasing av kull i Ruhr-området innen 2038. Erfaringen fra Ruhr er at man må starte tidlig slik at man får tid til å forankre omstillingen hos de impliserte. Omstillingen går også bedre når en har en felles forståelse av at endring må til. Ifølge Parisavtalen må utslippene gå raskt ned fra 2020.

Helhetlig tilnærming er viktig

En annen viktig erfaring er betydningen av konsistent og helhetlig tilnærming. En form for «inkluderende flernivåstyring» hvor ressurser gjøres tilgjengelig gjennom å etablere nasjonale omstruktureringsprogrammer og hvor kjerneaktører fra organisasjoner, bedrifter, lokale, regionale og nasjonale myndigheter involveres i utformingen.

En rød tråd gjennom disse rådene er at omstillingen skjer i en spesifikk kontekst. Omstruktureringsprogrammer med sikte på klimaomstilling må derfor være forankret lokalt og regionalt. Det er her arbeidstakerne bor og virker. Det er i det konkrete lokalsamfunnet endringer i næringslivet har sin aller største effekt.

Byene på konferansen uttrykte at de ønsker å bidra til en «Global Green New Deal» som ble lansert av C40 på konferansen. De opplever de direkte effektene av klimaendringene, samtidig som arbeidstakerne, bedriftene og innbyggerne som blir rammet av omstilling er deres velgere.