Oslo er ikke alene. Også den sørindiske byen Bangalore har en søppelkrise. Søpla blir som regel hentet, men det koster penger. Og pengene havner i lomma på bydelspolitikere, byråkrater og private renovasjonsbedrifter.
Sistnevnte er på grunn av påstått korrupt framgangsmåte ofte omtalt som søppelmafiaen. Denne treenighet holder sin klamme hånd over både de som plukker opp søpla og byen 10 millioner innbyggere. For søppel er penger, store penger.
I Bangalore, hovedstaden i delstaten Karnataka, betaler innbyggere skatt for å bli kvitt søppel fra egen husholdning. Det kreves også at man skal sortere søpla. En pose for matavfall, en for sanitæravfall (som tamponger og kondomer) og en for alt annet. Og i enkelte områder følges dette opp. Problemet i store deler av byen er at ingen er interessert i å hente det sorterte avfallet.
Bangalores søppel er også ute på anbud
Å legge søppelhenting ut på anbud er ikke noe Oslo er alene om. Dette skjer i Bangalore også. Målet er både å spare penger og sørge for en forsvarlig behandling av søpla. Men selv om både dommer i rettsvesenet og enkelte politikere og byråkrater høyere opp i det politiske systemet prøver å få systemet til å fungere, setter den lokale søppelmafiaen seg på bakbeina.
De har allerede lukrative kontrakter, og synes ikke noe om endringer. Og sammen med bydelspolitikere og de som skal forvalte ordningen har kontraktørene sørget for at ingen andre tørr risikere liv og lemmer for å hente søppel.
Uansett om det legges ut nye anbudsrunder så får storbyen ingen tilbud inn. Og samtidig hoper søpla seg opp. Rotter og hunder trives, men det gjør ikke byens borgere. Dermed går retten til å hente søppel tilbake til de gamle tilbyderne, søppelmafiaen. Som dermed jager ut sine søppelplukkere på nytt.
Søppelmafiaen er ikke spesielt interessert i å legge til rette for å hente sortert søppel. Det krever mer og bedre logistikk. Dermed er det ingen incentiver for folk, restauranter, bedrifter og borettslag å sortere søppel. Er søpla sortert greier renovatørene å blande den godt i det de kvitter seg med den.
Søppelfyllinger popper opp over natta
Det koster også penger å deponere søpla. Ikke rart at det stadig dukker opp nye søppelfyllinger rundt om i byen. Folk på landsbygda stenger jevnlig veier får å slippe å bli sittende igjen med byens avfall. Dermed er det ikke uvanlig å lese om folk som plutselig våkner til en hverdag hvor deres nabolag har blitt den nye søppelfyllinga.
Situasjonen virker håpløs. Men folk er folk også i Bangalore. De tar ansvar og gjør sitt der korrupte politikere og byråkrater kun tenker på egen lommebok. Mange nabolag er organisert i kampen mot den korrupte treenigheten. De greier å legge til rette for at sortert søppel blir henta. De greier å gjøre politikerne forlegne.
Lokale borettslag, ofte tilhørende øvre middelklasse, har begynt å organisere henting av søppel selv. De hyrer inn private selskaper som ikke har vunnet et anbud, og får dem til å kjøre vekk søppel om natten.
Dette framprovoserer en konflikt med de kommunale myndighetene, som ikke ser seg tjent med at deres «venner» innenfor renovasjon blir forbigått. Som regel er det borettslagenes innleide selskap som tar støyten, det er deres folk som trues med rettslige og ikke fullt så lovregulerte represalier.
Vil ansvarliggjøre de folkevalgte
Aktivistene blir stadig fler. Om de får de lokale bymyndighetene til å ta problemet på alvor er usikkert. Styringsutfordringene i byen er formidable, og enkelte jobber ikke bare for å forbedre håndteringen av søppel. De ønsker at selve forvaltningen av byen skal omorganiseres totalt. I dag styres byen av Bruhat Bengaluru Mahanagara Palike (BBMP), et byråd med valgte representanter fra bydelene.
I en raskt voksende by med rundt ti millioner mennesker, er det ønskelig med en ny arbeidsdeling. BBMP bør avvikles mener et ekspertpanel nedsatt av delstatsregjeringen, og det er forslått at byen deles inn i mindre soner med hvert sitt byråd. Dermed kommer de folkevalgte nærmere befolkningen. Håpet er ansvarliggjøring. Samordning vil skje gjennom nye organer.
Slike omorganiseringer tar uansett lang tid, og om det vil avhjelpe søppelhåndteringen er høyst usikkert. I mellomtiden framstår «ulovlig» søppelhenting nattestid som det beste alternativet for mange beboere.