Skrevet av Celina Myrann Sørbøe, stipendiat ved NIBR, HiOA og bosatt i Rio de Janeiro, Brasil.
Denne uka startet med voldelige konfrontasjoner mellom politi og narkotrafikanter i hele Rio de Janeiro, og sikkerhetsministeren leverte sin oppsigelse. Etter måneder med økende usikkerhet i byen kan dette bety slutten på en æra for sikkerhetspolitikken i Rio.
Det ambisiøse politiprogrammet UPP som ble startet i 2008 med løfte om å bedre sikkerheten i OL-byen har gradvis mistet legitimitet og kan nå bli nedlagt. Til tross for at programmet ikke har vært en suksess, er det fare for at det blir erstattet med noe langt verre.
– Bli hjemme, ikke kom over! Intens skyting på Sá Ferreira, jeg gjemmer meg på kjøkkenet!
Den 10. oktober var jeg invitert på brunsj hos en venninne, men fikk denne tekstmeldingen. Hennes leilighet i Rio ligger på Sá Ferreira-gata i øvre middelklassenabolaget Copacabana, nær de tre sammenhengende favelaene Pavão-Pavãozinho-Cantagalo. Som mange andre favelaer (uformelle bosetninger) i Rio, har disse favelaene vært tilholdssted for narkobander siden 1980-tallet. Rivaliseringer mellom ulike narkobander, politi og militia-grupper har til tider gjort at Rio har framstått som en krigssone, men noen av de høyeste mordratene i verden.
I 2008 ble politiprogrammet UPP (Pasifiserende Politi-Enheter) utviklet for å bryte med krigslogikken som har styrt politioperasjoner mot narkotrafikken i Rios favelaer. UPP hadde aldri noen illusjon om å få slutt på narkotikahandelen i seg selv, men søkte å redusere volden.
Les mer om vårt arbeid i Brasil: Brazilian Urban Politics Where is Brazil heading in the wake of the FIFA World Cup 2014 and Olympics 2016?
Viten+snakkis: podcast-episode om oppladningen til OL og alle skandalene som har rammet Brasil
UPP skulle også bringe sosiale tjenester, kultur, utdanning, infrastrukturelle utbedringer og sosial boligpolitikk til favelaene.
Optimistisk start
Den tynt tilslørte linken til OL har blitt kritisert av mange; programmet er rettet hovedsakelig mot favelaene i nærheten av turistområder og olympiske arenaer. Programmet ble allikevel først møtt med optimisme. UPP lovet å være mer enn et politiprosjekt. Det skulle også bringe sosiale tjenester, kultur, utdanning, infrastrukturelle utbedringer og sosial boligpolitikk til favelaene.
Dette representerte et radikalt brudd med de tidligere hard-hånd intervensjonene som søkte å slå ned på narkotikahandelen med ren vold. De første årene etter at den første UPP-enheten ble installert i 2008 så Rio avtagende vold- og mordrater. Men de lovede parallelle investeringene var trege med å materialisere seg, og UPP-politiet har blitt anklaget for korrupsjon, vold og overgrep mot beboere. Programmet har derfor gradvis mistet legitimitet.
Over de siste månedene har det vært økende konfrontasjoner mellom politi og narkotrafikanter. Jeg har tilbrakt flere kvelder i Sá Ferreira leiligheten med å lytte til den skremmende ra-ta-ta-ta-ta lyden fra maskingevær i bakgrunnen. Til tross for at skuddutvekslingene har vært intense, har de vært av relativt liten skala i forhold til «krigen» som brøt ut den 10. oktober og etterlot minst tre døde og fem skadede.
De tre favelaene Pavão-Pavãozinho-Cantagalo og deler av Copacabana, Ipanema og Lagoa (nærliggende øvre middelklassenabolag) ble stengt av store deler av dagen, og butikker, gater og T-banestasjoner var evakuert. Mange beboere kunne ikke dra hjem fra jobb den ettermiddagen i frykt for å havne midt i en skuddutveksling, inkludert en venninne som bor i Cantagalo som endte opp med å tilbringe natten hos meg.
10. oktober
Mandag 10. oktober ser ut til å markere slutten på en æra for sikkerhetspolitikk i Rio. I tillegg til de voldelige konfrontasjonene den dagen, trakk sikkerhetsministeren José Mariano Beltrame seg fra sin stilling. Som sjef for Rios sikkerhetspolitikk i nesten et tiår, var han ansvarlig for å utvikle og implementere UPP-programmet.
Ifølge Orlando Zaccone, fra sivilpolitiet og med doktorgrad i statsvitenskap, er «Beltrames avgang midt i en sikkerhetskrise symbolsk. Det er en milepæl for begynnelsen på slutten av det mislykkede prosjektet UPP».
I etterpåklokskapens lys var programmet problematisk fra begynnelsen. Det gikk ikke langt nok i å transformere militærpolitiinstitusjonen, som mange (inkludert flere innad i politiet) argumenterer for å demilitarisere. Politiet ble underlagt militæret under diktaturet og landet har aldri tatt et oppgjør med denne arven.
Programmet var også lite bærekraftig økonomisk. UPPs logikk baserte seg på å installere politienheter i favelaer med narkotrafikk, og med hundrevis av favelaer var det verken nok ressurser eller politi for et prosjekt av denne størrelsesordenen. Favelaen Rocinha hadde delstatens største politibataljon når den fikk sin UPP-enhet i 2011.
Brasils pågående økonomiske krise har etterlatt delstaten på randen av konkurs, og sikkerhetsbudsjettet har blitt mer enn halvert i år. De private aktørene som har bidratt ressurser til UPP, tett knyttet til deres interesse av at sikkerheten under OL var på topp, har også trukket sin støtte. De svekkede UPP-enhetene har derfor slitt med å holde kontroll.
«En god kriminell er en død kriminell»
Det olympiske støvet har knapt lagt seg, men profetien om at dette ville markere slutten på UPP ser allerede ut til å gå i oppfyllelse. Under mandagens operasjon ba den lokale UPP-enheten om assistanse fra militærpolitiets beryktede spesialbataljon BOPE.
BOPE entret favelaene med militærtanks og helikoptre, og gjenskapte dermed de krigslignende operasjonene fra tida før UPP. En amatørvideo lagt ut på sosiale medier viser en av de påståtte narkotrafikantene bli skutt ned av et helikopter og falle til sin død ned en bratt fjellskrent. Andre videoer og bilder dokumenterer en politioperasjon som var så langt fra pasifisert en kan komme.
På sosiale medier og i kommentarfelt dukket nok en gang det gamle slagordet en «en god kriminell er en død kriminell» opp. Middelklassen var i utgangspunktet positiv til pasifiseringsprogrammet ettersom det brakte en midlertidig slutt på skuddutvekslinger som også rammet deres nabolag. Men nå som kulene nok en gang flyr veggimellom, har mange mistet troen på UPPs «mykere» tilnærming og krever en retur til «hard hånd» intervensjoner.
Beltrames avgang kan gi dem ønsket oppfylt. Men for å sitere Orlando Zaccone igjen, vil ikke vold løses med politi, men med offentlig politikk. Istedenfor å prøve å ta livet av alle narkotrafikantene må man gjennom fokus på utdanning og jobbskaping gi ungdom alternativer til narkotrafikken. Men med den økonomiske krisa, og regjeringens foreslåtte grunnlovsendring (PEC 241) som vil fryse offentlige utgifter i de neste 20 årene, er det lite sannsynlig at vi vil se dette med det første.
De som alltid har lidd de største konsekvensene av narkotika-relaterte konflikter, beboerne av favelaene, frykter hva som vil komme. Til tross for at UPP per i dag har lite legitimitet også i favelaene, er det få som ser fram til hva en post-UPP-politikk vil bety med optimisme.