Urbaniseringen er en global megatrend som også endrer norske byer og tettsteder og deres omland, og stadig flere nordmenn flytter til byer og tettsteder. Dette gjør at norske byer er i rask endring.
Om vi skal prøve å forstå hvordan globaliseringen utfolder seg i samspill med nasjonal politikk og spesifikke regionale og lokale forhold, retter vi forskerblikket mot byene.
Kunnskap om norske byer og hvordan de planlegges og styres har både nasjonal og internasjonal interesse i en global epoke som preges av politisk, sosial og miljømessig usikkerhet i en rekke land.
Det er politisk enighet om at mye av nøkkelen til å møte klima- og miljøutfordringene ligger i byene. Byutvikling er også tydelig plassert i Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
I januar identifiserte vi i By- og regionforskningsinstituttet NIBR på HiOA fem forskningsområder som vi ser på som spesielt interessante:
- Konsepter, metoder og strategier for smart og bærekraftig transformasjon, grønn vekst og velferd
- Hva skjer med bymiljøet i overgang til lavutslippsbyen?
- Byer og byregioner som kreative og innovative miljø, og som drivere av lokal og regional økonomisk og sosial utvikling
- Flernivåstyring, planlegging og innovasjon i offentlig og privat sektor i byer
- Sosial bærekraft: hva skaper inkluderende, trygge, tilgjengelige, trivselsskapende og folkehelsefremmende byer?
Intensiverer forskningen
Kartleggingen ble gjort på oppdrag for Norges forskningsråd som et ledd i deres BYFORSK-satsing. Satsningen er et grep for å intensivere og styre forskning på utvikling av byer og tettsteder i årene som kommer, og skape bedre og mer forpliktende tverrgående samarbeid.
Disse områdene mener vi blir avgjørende for å kunne skape framtidens smarte, kompakte, og bærekraftige byer, slik mange har satt seg mål om. Det blir viktig å skape erfaringer om hvordan utprøving av nye løsninger, teknologier og innovasjoner vil fungere i praksis.
For å belyse disse områdene bør forskningen være integrert, tverrfaglig og fremme tverrinstitusjonelt samarbeid. Den bør bygge på et bærekraftperspektiv og være global i sin orientering.
Vi mener også det bør gis rom til kritisk forskning, for eksempel på de sosiale og miljømessige implikasjonene av viktige endringsprosesser. Hvem faller f.eks. utenfor og blir skadelidende i et eventuelt ‘grønt’ skifte?
Den kritiske grunnforskningen, som er viktig i norsk byforskning, er avhengig av at institusjonene også selv setter byforskning i sentrum.
Legg igjen en kommentar