Kategorier
Bybloggen

Fem utfordringer for framtidens byer

Urbaniseringen er en global megatrend som også endrer norske byer og tettsteder og deres omland, og stadig flere nordmenn flytter til byer og tettsteder. Dette gjør at norske byer er i rask endring. Om vi skal prøve å forstå hvordan globaliseringen utfolder seg i samspill med nasjonal politikk og spesifikke regionale og lokale forhold, retter […]

Urbaniseringen er en global megatrend som også endrer norske byer og tettsteder og deres omland, og stadig flere nordmenn flytter til byer og tettsteder. Dette gjør at norske byer er i rask endring.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Om vi skal prøve å forstå hvordan globaliseringen utfolder seg i samspill med nasjonal politikk og spesifikke regionale og lokale forhold, retter vi forskerblikket mot byene.

Kunnskap om norske byer og hvordan de planlegges og styres har både nasjonal og internasjonal interesse i en global epoke som preges av politisk, sosial og miljømessig usikkerhet i en rekke land.

Det er politisk enighet om at mye av nøkkelen til å møte klima- og miljøutfordringene ligger i byene. Byutvikling er også tydelig plassert i Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

I januar identifiserte vi i By- og regionforskningsinstituttet NIBR på HiOA fem forskningsområder som vi ser på som spesielt interessante:

  1. Konsepter, metoder og strategier for smart og bærekraftig transformasjon, grønn vekst og velferd
  2. Hva skjer med bymiljøet i overgang til lavutslippsbyen?
  3. Byer og byregioner som kreative og innovative miljø, og som drivere av lokal og regional økonomisk og sosial utvikling
  4. Flernivåstyring, planlegging og innovasjon i offentlig og privat sektor i byer
  5. Sosial bærekraft: hva skaper inkluderende, trygge, tilgjengelige, trivselsskapende og folkehelsefremmende byer?

Intensiverer forskningen

Kartleggingen ble gjort på oppdrag for Norges forskningsråd som et ledd i deres BYFORSK-satsing. Satsningen er et grep for å intensivere og styre forskning på utvikling av byer og tettsteder i årene som kommer, og skape bedre og mer forpliktende tverrgående samarbeid.

Disse områdene mener vi blir avgjørende for å kunne skape framtidens smarte, kompakte, og bærekraftige byer, slik mange har satt seg mål om. Det blir viktig å skape erfaringer om hvordan utprøving av nye løsninger, teknologier og innovasjoner vil fungere i praksis.

For å belyse disse områdene bør forskningen være integrert, tverrfaglig og fremme tverrinstitusjonelt samarbeid. Den bør bygge på et bærekraftperspektiv og være global i sin orientering.

Vi mener også det bør gis rom til kritisk forskning, for eksempel på de sosiale og miljømessige implikasjonene av viktige endringsprosesser. Hvem faller f.eks. utenfor og blir skadelidende i et eventuelt ‘grønt’ skifte?

Den kritiske grunnforskningen, som er viktig i norsk byforskning, er avhengig av at institusjonene også selv setter byforskning i sentrum.

Rapporten kan lastes ned gratis fra våre nettsider

Ett svar til “Fem utfordringer for framtidens byer”

Utvikling og transformering av storbyene er viktig. Et element i den sosiale infrastrukturen som ikke kommer eksplisitt fram er noe så konkret som idrettsanlegg og behov for aktivitetsflater både ute og inne. Jeg er leder av Idrettsrådet i Trondheim, og en av de store utfordringene våre er nok areal. I en by som vokser med 3000 innbyggere pr år, så er det behov for kanskje en ny idrettshall hvert år? Jeg skulle så gjerne sett at noen forska for å finne nøkkeltall som vi kunne bruke aktivt i planlegging av behov for idrettsanlegg. Det er særlig behovet for fotballbaner, idrettshaller, ishaller og svømmehaller hvor dette er høyaktuelt. Det er behovet pr innbygger som må etableres og ikke pr aktiv, for det er ved kommunedelplaner og områdeplaner vi som idrettspolitisk organ må spille inn slikt i en tidlig planfase for å få avsatt store nok areal. Slike areal må ligge gunstig til i forhold til kollektivtransport og være der folk bor. Svømme- og ishaller dekker ikke skolekretsbehov, men ett behov for en større del av byen.

Så er det aktivitetsflater for barn og unge fra 7-19 år. Hvordan tilrettelegge slik at de har flater som er gode møteplasser som inviterer til egenorganisert aktivitet? Men la oss starte med å finne et nøkkeltall for hvor stort areal det er behov for.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.