Fra Pyongyang til Berlins østlige bydeler vil den besøkende finne variasjoner over den samme typen bygningsmasse og byplanlegging. For det utrente øye, og for den som ikke har oppholdt seg en stund i disse bymiljøene og opplevd at det på mange måter er ganske trivelig der, vil det hele ofte framstå som en uendelig mengde temmelig like «triste kommunistblokker».
Når man kommer til en av de georgiske byene – og særlig til hovedstaden Tbilisi – er det plutselig noe som er annerledes. Blokkene er ikke fullt så kvadratiske og rettlinjete som andre steder.
På avstand ser det ut som om de har fått kviser og vorter. Folk har bygd ut leilighetene sine. De har ikke slått dem sammen for å få større plass, men rett og slett bygd dem ut i løse lufta.
Derfor kan det i sjuende etasje stikke ut femten kvadratmeter boligflate mens det i fjerde er lagt til ti. Noen har lagt til balkong, men sjelden har de balkongsugne harmonisert seg med andre balkongeiere når det gjelder størrelse og stil.
De tekniske løsningene som er benyttet på disse påbyggene er ofte synlig preget av hjemmesnekring.
Sovjetunionens fall
Det økonomiske sammenbruddet på 1990-tallet rammet Georgia spesielt sterkt og de som kunne, reiste til Russland og etter hvert også til andre deler av verden.
Lokale russere, armenere og aserbajdsjanere ble utsatt for ekstra press som følge av sjåvinistisk pukking på at staten skulle være mest mulig georgisk og dro til sine respektive nasjonalstater. Inn flyttet folk fra den georgiske landsbygda.
Etter hvert kom det store mengder internt fordrevne etniske bygdegeorgiere fra de minst like etno-sjåvinistiske utbryterregionene, Abkhazija og Sør-Ossetia.
Resultatet er at Tbilisi ble fylt opp av bygdefolk som var vant med å snekre og konstruere på egen hånd. Amatørtekniske løsninger som fungerer noenlunde greit på én-etasjers bygg på landet, kan være nokså hasardiøse når de gjennomføres i åttende etasje over et uteområde med tett ferdsel.
Les mer: Russisk byfornyelse kan utradere Khrusjtsjov-blokkene (1. mars 2017)
Les mer: Bolig og kommunal infrastruktur – Russlands heteste potet? (26. januar 2017)
Perestrojka og kamikadze
En russisk journalist på reportasjereise i Tbilisi, kalte disse suisidale utbyggene for «kamikadze-loggiaer». Kamikaze heter kamikadze på russisk i tråd med japansk uttale, og ordspillet bygger på at –adze er en av de vanligste endelsene på georgiske etternavn, jfr Edvard Sjevardnadze.
Kamikadze-loggiaene er et ektefødt barn av den sovjetiske perestrojka-perioden i siste halvdel av 1990-tallet. Da ble det tillatt å bygge på leilighetene sine. I begynnelsen skulle det skje etter spesifiserte krav, men etter hvert ble det frislepp. Utbyggene finnes i dag på alle typer bygg, både i gamlebyen og på boligblokker fra alle stilepoker i sovjetarkitekturen.
Bakgrunnen var å bøte på den skrikende boligmangelen. Mange peker i dag på at påbyggene dekker et særskilt georgisk behov for plass til store gjestebud.
Georgierne liker å samle masse folk og by på enorme mengder ypperlig mat og vin for så å holde på i time etter time med lange og kunstferdige skåltaler.
Georgierne har drevet med leilighetsutvidelser mens man i andre tidligere sovjetrepublikker har nøyd seg med oppussing. Det har gjerne skjedd i form av såkalt «evroremont», som kan oversettes med «euro-oppussing».
Leiligheten har fått et ofte nokså overflatisk løft, gjerne med bruk av utenlandske materialer og utstyr, sånn at de samsvarer med folks oppfatning av europeisk stil.
Romantisering
Kamikadze-loggiaene i Tbilisi har fascinert mange besøkende. Noen tillegger påbyggene en større betydning. De står da for folkelig initiativ nedenfra, der de stramme byggeforskriftene og den standardiserte byggeskikken fra det toppstyrte sovjetregimet blir utfordret.
I dette litt romantiske perspektivet gjør de spontane påbyggene at byen blir mer organisk og mindre hemmet av det planlagte.
Så fascinerende syntes kunstkretsene kamikadze-loggiaene er at de var hovedtema for Georgias paviljong på Venezia-biennalen i 2013.
I bunn og grunn er disse påbyggene et svar på folks behov for mer plass å bo på og et resultat av et regelverk som gjorde det lett å ta saken i egne hender.