Urban OsloMet

Stikkord: Planlegging

  • Aftenposten må ta sin del av ansvaret for en offentlig og nyansert byutviklingsdebatt!

    En kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten

    Oslo lager nå ny kommuneplan. Planen er et av de viktigste redskapene for å håndtere Oslos vekst på en måte som ivaretar ulike hensyn. Gjennom demokratiske planprosesser skal man nå få fram relevante interesser, hensyn og lokalkunnskap.

    Her er byrådet avhengig av mediene for å informere og engasjere befolkningen, og for å skape arenaer for offentlig debatt om viktige spørsmål rundt byens utvikling. Mediene må ta dette ansvaret! Vi reagerer imidlertid på Aftenpostens skjeve framstillingen av aktører og interesser i den pågående planleggingen i Oslo.

    Mediene har et stort ansvar

    Som en dominerende medieaktør og lokalavis for Oslo-regionen, har Aftenposten et ansvar for å formidle kunnskap om byens utvikling og å bidra til den offentlige byutviklingsdebatten, som består av et bredt spekter av interesser.

    I Oslos største lokalavis bør det ikke være slik at de borgerne som roper høyest, de som framsetter slagkraftige standpunkt, eller de som kan vise pene illustrasjoner av framtidige prosjekter, får størsteparten av oppmerksomheten.

    ”Hvem er disse Osloborgerne som fikk ”absolutt ingenting” ut av folkemøtet?”

    (mer…)

  • ‘Kloke, godt orienterte mennesker’ om Oslos kommuneplan

    Oslos byråd har lagt ut et utkast til ny kommuneplan (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), og høringsfristen er satt til 30. juni.

    Arkitektnytt har snakket med tre arkitekter, en samfunnsøkonom og en sosialantropolog om planen. Fra HiOA er forskerne Rolf Barlindhaug (NIBR) og Bengt Andersen (AFI) intervjua i saken.

    (mer…)

  • Byavtaler: Har staten blitt en brems i norsk bærekraftig byutvikling?

    Norske byer setter seg høye ambisjoner for omstillingen til et klimavennlig samfunn. De møter statlige aktører i ulike sektorer som ikke nødvendigvis vil binde seg til målene byene har satt seg. Samtidig stiller staten selv krav til byene om å få ned både utslipp og biltrafikk for å nå de nasjonale målene som er satt av Stortinget.

    For å få orden på denne floken forhandler derfor byene og staten om ulike byavtaler. Staten ønsker på sin side at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene igjen forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra de ulike statlige aktørene som befinner seg i byene. Forhandlingene om avtalen for Oslo og Akershus er nå i sluttfasen.

    Forskere, bypolitikere og statlige byråkrater står derfor på programmet når vi inviterer til frokostseminar om byvekst- og byutviklingsavtaler på Litteraturhuset i Oslo, fredag 16. juni;

    Byen som motor, staten som brems

    Se programmet og meld deg på!

    Les mer: Byavtaler for dummies (21. april 2017)
    Les mer: Lokalisering av statleg verksemd kan hemme klimamål (19. oktober 2016)

    (mer…)

  • Vil du ha studentplass hos oss?

    Er du masterstudent og jobber med by eller sted, eller kjenner noen som gjør det? By- og regionforskningsinstituttet NIBR har ledige studentplasser til høsten, og ønsker flere studenter velkommen.

    Vi ser etter deg som holder på med en masteroppgave hvor urbanisering, urbanitet, småby, storby, metropol, bymessige områder, regional utvikling eller lignende er en del av tematikken.

    Du jobber med Norge, India, Brasil, Sør-Afrika, Kina, Russland, Sverige eller et helt annet land. Kanskje du fokuserer på bolig, områdeløft, demokrati, helse, klima, integrering, bistand, konflikt eller planforskning hvor den urbane sammenhengen er viktig. Da bør du satse på et semester på NIBR.

    (mer…)

  • Kan sentrum og periferi spille på lag?

    By- og regionforskningsinstituttet NIBR feirer 50 år i 2017, og som et nasjonalt miljø for by- og regionforskning ønsker vi gjennom årets seminarer å sette søkelyset på ulike aspekter ved samfunnsutviklingen i Norge.

    Vi inviterer derfor til åpent seminar:

    By og land – hand i hand?

    SAMSVAR-seminar på HiOA
    Sted: Pilestredet 35, Oslo
    Tid: 1. juni 2017, kl. 14.00

    Byene vokser, mens utkantstrøk mister arbeidsplasser og tjenestetilbud. Må byenes vekst skje på bekostning av distriktene, eller er det mulig å bygge et Norge som får sentrum og periferi til å spille på lag i framtida? Og vil vi det?

    Les programmet

    Meld deg på

  • Byutvikling og bensinstasjoner

    I Sørkedalsveien 8 på Majorstua i Oslo skjer det viktige endringer. En gammel bensinstasjon har forsvunnet. Eiendommen er i stedet omregulert til boliger og kontor. Bygget vil framstå som to frittstående lameller; en til boligformål og en til kontor. Boligene er allerede lagt ut for salg, og 80 leiligheter er solgt så langt ifølge Stor-Oslo Eiendom.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Dette er langt fra enestående. Mens Colosseums karakteristiske silhuett forsvinner bak enda flere høyhus, skjer liknende endringer i andre deler av Oslo: Det bygges nytt på gamle bensinstasjonstomter.

    I diskusjonen rundt byutvikling, er det gjerne – helt naturlig – de store prosjektene som får oppmerksomhet. Det kan knytte seg til arealdisponeringen på Fornebu eller utviklingen av barcode i Bjørvika.

    Samtidig skjer mye byutvikling uten at enkeltsakene får overskrifter i media. Ett eksempel på dette er avviklingen av bensinstasjoner.

    (mer…)

  • Klimatilpasning i polske og norske byer – hvem har ansvaret?

    Ekstremvær og andre uønskede værfenomener får særlig store følger der folk flest bor, og det er i byene. Tilpasning til klimaendringene er best når den er basert på lokal kunnskap og når tiltakene oppfattes som legitime lokalt. Dermed blir kommunene en nøkkelfaktor.

    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Klimatilpasning er ikke noen sektorsak. Utfordringene griper på tvers av sektorene. Når klimatilpasningen fungerer, er mange involvert. Det dreier seg om plan og bygg, vann og avløp, sivilforsvar, miljøvern og folkehelse – for å nevne noen.

    Både Polen og Norge har erfart mange og relativt små problemer med klimaendringer på lokalt nivå. I tillegg hadde Polen to kjempeflommer i 1997 og 2010.

    Hvem som tar tak i problemene på lokalt nivå, i byene, varierer fra land til land. Sammen med lokalforvaltningsforskere ved Universitetet i Warszawa har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA undersøkt hvordan de institusjonelle og politiske forutsetningene spiller inn.

    (mer…)

  • Byavtaler for dummies

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

    Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

    Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

    Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

    (mer…)

  • Klimatilpasning i russiske byer – nåla i høystakken

    Russland er flatt, og byene ligger ofte ved svære floder. Ikke så rart, da, at førti russiske byer med over 250 000 innbyggere opplever flom eller oversvømmelse hver år. Alt i alt opplever faktisk 746 av Russlands 1030 byer oversvømmelse én eller flere ganger i løpet av året.

    Man skulle tro klimatilpasning derfor stod høyt på dagsordenen. Det gjør det ikke. NIBR har undersøkt saken. Vi har sett nærmere på to byer, Arkhangelsk ved Kvitsjøen og Sankt Petersburg ved Finskebukta.

    St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden.
    St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden, og møter mange av de samme klimautfordringene som våre byer.

    (mer…)

  • Oslos nye arkitekturpolitikk: Sosial boligbygging for framtida?

    KOMMENTAR: 28. mars inviterte Oslo kommune ved plan og bygningsetaten til storsamlingen «Oslo Arkifutura». Dette for å markere oppstarten på utformingen av Oslos arkitekturpolitikk.

    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA
    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

    Til å belyse utfordringer og muligheter var det invitert med fagfolk som jobber med byutvikling og planlegging. Fra New York kom Howard Slatkin fra NYC Department of City Planning; fra Paris, Catherine Haas i Guiding Architects; og fra København, Anne Skovbro i RealDania.

    For en boligforsker som meg ble det lagt merke til at i disse byene inkluderes tilrettelegging for sosial boligbygging inn i framtidas by. Framtidas byer skal sikre og kombinere mål og visjoner knyttet til befolkningsvekst, begrenset areal, null utslipp, ivaretakelse og styrking av blågrønne kvaliteter og sosial rettferdighet inkludert sosial boligbygging.

    I dette ligger, slik jeg forsto innlederne, også et sterkt press på byens ansvar for omfordeling av bykvaliteter. Dette skal gjøres slik at alle lag av befolkningen får del i kvalitetene knyttet til framtidas by.

    (mer…)