Urban OsloMet

Stikkord: Planlegging

  • Grønn mobilitet og attraktivt byliv i regionbyene rundt Oslo?

    Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet
    Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

    De regionale byene Lillestrøm, Sandvika, og Ski er utpekt som vekstsentra i utviklingen av Osloregionen. Vekst i nye bolig- og arbeidsplasser skal legges nær jernbanestasjonene og langs viktige kollektivlinjer gjennom kompakt og flerfunksjonell byutvikling.

    Samtidig skal regionbyene fremme et ‘smartere’ og grønnere mobilitetsmønster. De skal utnytte økt kapasitet i kollektivtrafikken og bidra til at folk reduserer bilbruk til fordel for offentlig transport (jernbane, buss), sykkel og gange, og dermed bidra til å senke CO2 og de lokale miljøproblemene (grønn mobilitet).

    Men vil regionbyene evne å styre samspillet mellom kompakt boligutvikling og grønne mobilitetsløsninger og sikre nasjonale klimamål? Vil det bygges høyt nok og tett nok rundt de nye kollektivknutepunktene i disse regionale byene? Vil de få til en funksjonsblandet by med spennende byliv, nye arbeidsplasser, konkurransedyktig sentrumshandel og attraktive byrom?

    Eller vil Ski fortsette å framstå som en ‘soveby’ til Oslo? Og hva slags byliv får vi utenfor og innenfor Sandvika Storsenter? Hvordan kan det skapes et frodig byliv på Lillestrøm – ti minutter fra Oslo gryta?

    Og ikke minst; vil stat og fylkeskommune bidra med nødvendige investeringer i transportinfrastruktur, veier og jernbane for å fremme en bærekraftig byutvikling i regionen?

    (mer…)

  • Regional plan og lokalt selvstyre: Hvordan vil storbyområdet Oslo utvikles?

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet

    Prognoser viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag en kvart million mennesker fram mot 2030. Hvor skal alle disse nye menneskene bo og arbeide?

    Dette er spørsmål den Regionale planen for Oslo for areal og transport for Oslo og Akershus griper fatt i.

    Utvikling av knutepunkter

    Planen ble vedtatt ved årsskiftet 2015/16, og legger på mange måter et godt grunnlag for det videre arbeidet: Den slår fast at veksten bør skje i områder i områder der en allerede har et godt grunnlag for å møte disse utfordringene.

    Veksten bør ikke bare skje i Oslo, men også i utvalgte knutepunkter som blant annet Lillestrøm, Ski/Ås, Jessheim og Asker. På overordnet nivå synes det å være relativt bred enighet om en slik knutepunktstrategi. Men hvor realistisk er det at planen blir gjennomført?

    I artikkelen «Planning for Polycentricity: The Development of a Regional Plan for the Oslo Metropolitain Area» (Scandinavian Journal of Public Administration, Vol 22, No 1, 2018) peker Heidi Bergsli og undertegnede på at det under den overordnede konsensusen synes å være flere forbehold til planen.

    (mer…)

  • Hvordan skal Europas storbyregioner utvikles i framtida?

    Europas storbyregioner er i vekst og står også for en betydelig andel av verdiskapningen. Men de har også noen store utfordringer. Det gjelder blant annet utfordringer med å få på plass effektive transportløsninger for sine innbyggere, næringslivet og arbeidstakerne; å få til en mer bærekraftig økonomi; og å sikre seg en god forvaltning og disponering av areal.

    Gjerne omfatter de europeiske storbyregionene i økende grad flere kommuner og fylker enn tidligere, og planleggingen må derfor favne bredere enn før. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

    Bedre samordning mellom nabokommuner, sektorer og forvaltningsnivåer og utviklingen av felles forståelse er derfor nøkkelen til å videreutvikle storbyregionene i årene som kommer.

    Europakommisjonen har derfor gjennomført et prosjekt for å utvikle beste praksis for planlegging i storbyregioner. Prosjektet er iverksatt gjennom forskningsnettverket ESPON, Eurocities og har blitt ledet av Oslo kommune. Resultatene fra utredningen er nå klare.

    (mer…)

  • Boligprisene i Oslo fortsetter å falle, men i «ransdsonebyene» er det vekst

    4. januar la Eiendom Norge fram desembertallene for boligpriser i Norge. De viser et fortsatt fall i de store byene. I Oslo har en registrert et fall på hele 11,5 prosent fra toppnivået i april 2017. Samtidig er det interessant å merke seg at prisene i en del mellomstore byer øker. Ikke minst er dette tilfellet i den vide randsonen rundt Oslo.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Den største prisveksten i 2017 hadde Fredrikstad med en økning på 6,7 prosent. Byen er tett fulgt av Moss (6,2), Hamar (5,5), Drammen (4,1), Tønsberg (2,5) og Skien (2,2).

    I det siste årene har det skjedd en betydelig fortetting i Oslo-området. Det er også tatt plangrep blant annet i Regional plan for Oslo og Akershus for å styre veksten inn i bestemte områder. Samtidig er det også pendling til Oslo-området fra områder utenfor Akershus.

    (mer…)

  • Bilen, byen og landet

    «Trafikkvanskeligheter. Parkeringsvanskeligheter. Dette er en vanlig situasjon i dagens Oslotrafikk. Forretninger har store vanskeligheter med varetransporten, fordi en mengde bilister absolutt vil ha bilene med inn i sentrum i stedet for å bruke de kollektive transportmidler til og fra arbeide.

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver og historiker Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Men de aller fleste bilister har tungt for å se dette problemet i en større sammenheng. Dette er faktisk et samfunnsproblem. Varetransporten hemmes, det tar lengre tid enn nødvendig, og dette slår ut på prisene.»

    Dette kunne godt ha vært sagt om situasjonen i Oslo i 2017, men ordene er hentet fra Trafikksjefens opplysningsfilm «Plass til en bil?» fra 1963.

    https://www.youtube.com/watch?v=SgEj_-NXR4Q

    Det daværende trafikksjef i Oslo, Thor M. Johne, slet med den gangen var å håndtere den voldsomme økningen i privat bilbruk etter at importrestriksjonene på biler ble fjernet i 1960 og privatbilismen for alvor bredte om seg i Norge.

    Før 1960 måtte man nemlig ha særskilt tillatelse for å kjøpe seg bil. Etter 1960 skulle dette raskt endre seg. I dag, over 50 år senere, er bilen fortsatt et omdiskutert tema i norske byer.

    Erling Dokk Holm tok nylig opp temaet i sin kritikk av neste Nasjonal transportplan (NTP) i Aftenposten. Planen skal vare helt til 2029. Vil bilen være like viktig da som den er i dag?

    Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Oslo museum
    Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum, CC BY-SA 3.0

    (mer…)

  • Oslo blant de mest progressive byene i verden

    – Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden. I tillegg har Oslo sterk gjennomføringsvilje. Det gjør byen interessant for oss som forsker på klimaledelse.

    Det sier NIBR-forsker Hege Hofstad i Viten og praksis, forskningsmagasinet til Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun leder GreenGov, et fireårig forskningsprosjekt som startet opp nå i høst.

    Hun peker på følgende tiltak

    • Oslos klimabudsjett
    • Åpning av elver og bekker
    • Økt satsing på sykling og kollektivtransport
    • Den høye andelen el-biler som gjør Oslo til verdens «el-bilhovedstad»
    • Produksjon av biogass, og bruk av denne som drivstoff i busser og servicekjøretøyer
    • Etableringen av «næring for klima», et nettverk mellom kommunen og næringslivet
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

    Hun mener det er på grunn av disse satsingene at Oslo har blitt utpekt som European Green Capital i 2019 av Europakommisjonen.

    – Hvis en ser på begrunnelsen til kommisjonen ser en at de vektlegger Oslos ambisjoner og byens vilje og evne til utviklingen av innovative tiltak, sier Hofstad.

    Les hele saken: Oslo leder an i det grønne skiftet (29.11.2017)

    (mer…)

  • Arkitektur og ideologi i Sovjetunionen

    Ruslar ein rundt i ein russisk storby og er litt interessert i politikk, arkitektur og byplanlegging, kan ei sjå handfaste døme på kva ytterpunkt sovjetsystemet hysa. Så ideologisk rettruande var sovjetleiarane trass alt ikkje at dei reiv bygg som ga uttrykk for gamle politiske avvik. Da var det lettare å forby bøker, måleri og musikk.

    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Sovjetstaten var eit diktatur frå starten til langt ut på 1980-talet. Det var ei fast politisk linje som gjaldt, langt frå den same heile tida, men berre ei linje om gangen. Men under skalet på diktaturet fantest det indre motsetnader.

    Den grunnleggande motsetnaden skuldest at folket på den eine sida var til for å bygge staten sterk medan ideologien på den andre sida sa at staten var til for dei same folka. Ein særeigen, seig klassekamp mellom folk flest og dei styrande utspant seg. Mest tydeleg slo dette ut i dei mange arbeidaropprøra i Folkerepublikken Polen.

    (mer…)

  • Kan den multifunksjonelle byen redde oss?

    Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).

    Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.

    I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.

    Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.

    (mer…)

  • Byutvikling må ha folk i sentrum

    av Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen

    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA
    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

    Hva sitter vi igjen med etter to dager på Oslo Urban Arena – konferansen om byutvikling? Jo, at byutvikling handler om det opplagte, men ikke alltid selvsagte –folk og folkelig deltakelse.

    Bare med folk i sentrum, kan byer utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet til og vil bruke byen.

    Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Politikere, aktivister, sosiale entreprenører, eiendomsutviklere og forskere fra byer i forvandling delte sine erfaringer og visjoner for den fremtidige byen.

    Visjonene for Athen, Beirut, Singapore, Medellin, byer i India, London og Oslo er forskjellige. Men alle hadde til felles et fokus på hvordan akkurat denne byen eller nabolaget kan bli bedre for de menneskene som bor og skal leve her.

    «Futuring» is the practice of extrapolating from ‘present crises’ to imagine, anticipate, visualise and implement particular visions in order to ‘own the future’. (John Urry 2016)

    * Dette sitatet er hentet fra Ayona Dottas innlegg, men er representativt for hele konferansen

    (mer…)

  • Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA
    Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

    Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

    Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

    En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)
    Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

    Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

    For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

    I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

    Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

    (mer…)