Denne uken gikk Oslo Urban Arena (OUA) av stabelen, og planleggere, arkitekter, næringsdrivende, studenter og akademikere møttes for å dele erfaringer om hvordan vi kan skape byer som er levende, inkluderende og bærekraftige.
By far the greatest and most admirable form of wisdom is that needed to plan and beautify cities and human communities.
Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam (Ap) åpnet konferansen med å sitere Sokrates og hans overbevisning om at den mest beundringsverdige visdommen er den som trengs for å planlegge gode byer og samfunn. Og kanskje har Sokrates mer rett i 2018 enn han hadde i antikkens tid: Vi er vitne til en hittil usett urbaniseringstrend.
Siden 2008 har majoriteten av verdens befolkning bodd i byer, og innen 2050 forventes det at 68 % av oss vil være urbane. En slik massiv urbanisering krever mye av dem som arbeider med byutvikling.
Vi må finne gode, innovative, og lokalt tilpassede løsninger som både bryter med dagens situasjon og spiller på lag med den. Vi må skape byer der menneskene bor tett og har redusert klimaavtrykk, men byer som samtidig er vakre, rekreasjonelle og knyttet til naturen.
Kanskje et ambisiøst mål, men det var akkurat denne oppgaven den urbane arenaen lovte å svare på ved å samle eksperter på temaer innen byutvikling fra hele verden. Gjennom å diskutere utfordringene dagens byer står ovenfor ville man forhåpentligvis komme et stykke nærmere i å løse dem.
Dialog, inkludering og mangfold
Med en tilnærming om at dialog kan være første steg til å finne gode løsninger var det kanskje ikke overraskende at sentrale temaer for konferansen var inkludering og mangfold. Dette var temaer som i stor grad fulgte konferansen som en rød tråd og knyttet sammen de mange ulike innslagene.
Åsa Samuelsson fra Nyréns Arkitektkontor snakket om hvordan kvinner benytter seg av offentlige aktivitetsrom i mindre grad enn menn, og spurte hvordan man kunne bryte inn i byrom for å gjøre dem mer tilgjengelig for andre bruksområder og andre brukergrupper. Kan man fjerne konkurranseelementet ved en fotballbane? Kan man åpne opp for at en gresslette også brukes til dansing eller kubb-spilling?
I Malmö hadde prosjektet Equalizer jobbet med å identifisere fysiske og mentale barrierer som hindret jenter i å finne, nærme seg og entre aktivitetsrom, og forsøkt å bryte normene om bruken av disse åpne stedene. Hensikten var å utfordre eksisterende (kjønns)forskjeller i hvordan disse ble brukt.
Do something unexpected. Arrange a dance course on a ball court.
– Åsa Samuelsson
Aktivist og skribent OluTimehin Adegbeye viste i sitt innlegg til ekskluderingen av marginaliserte grupper i Lagos, og hevdet at selv i raskt voksende afrikanske byer er det ikke urbaniseringstrenden i seg selv som er problematisk; det er mangelen på gode politiske virkemidler.
The urban future is envisioned as a privatized, capital-driven utopia in which poor people no longer exist – because they have been evicted.
– OluTimehin Adegbeye
Ved å fjerne marginaliserte grupper fra samfunnet viser staten hvem de mener har rett til byen, sa aktivisten. Hun mente de viktigste byplanleggingsgrepene i vår tid er å kjempe mot sosial ulikhet, og å inkludere marginaliserte grupper i utviklingen av byene våre.
Bruk data for å gi byen tilbake til innbyggerne
Selv i diskusjoner der det overhengende fokus lå på potensialet til ny teknologi ble hovedpoengene trukket tilbake til folk og folks opplevelse av byen – som i Maria Alfons innlegg om hvordan big data kan brukes for å kvantifisere ønskelige byutviklingstrekk og replisere dem for å skape bedre byer.
Alfonzo er administrerende direktør i ‘State of place’, som gjennom å rangere urbane designfunksjoner ønsker å vise hvordan utviklingen av attraktive steder også vil kunne være økonomisk gunstig.
We need to use data to reclaim the city for people and create awesome places where people want to be.
Maria Alfon
Den sentrale verdien av stedets identitet
Et annet tema som var gjennomgående for den todagers-lange konferansen var viktigheten av å bruke og å bygge steders identitet i deres videre utvikling. Eksempler fra blant annet Shanghai, New York, Amsterdam og Barcelona var inkludert for å understreke viktigheten av det lokale.
You have to know that each city is unique.
Det sa Tjasa Ficko, varaordfører for avdeling for kultur og turisme i Ljubljana, og viste til hvordan byen hadde stengt av bykjernen og fokusert på bygging av broer for å øke mobiliteten i byen.
Olav Line fra Mustad Eiendom snakket om utbyggingen av Lilleaker, og hvordan shoppingsenteret CC Vest skulle erstattes med en bedre by der deling, mangfold, teknologi og multifunksjonalitet sto i sentrum.
Men hvordan skaper man egentlig en attraktiv stedsidentitet på en asfaltdekket plass som tidligere har huset et kjøpesenter (og som for så vidt også videre skal dedikere store områder til næringsvirksomhet)?
Nick Searl, partner i eiendomsutviklerne Argent LLP i London, fra London viste hvordan Kings Cross, et tidligere «dødt» område bestående av illegale nattklubber, bygningsmaterialer og utslitte bygg hadde gjennomgått en transformasjon.
Eiendomsutviklerne hadde tatt utgangspunkt i de få historiske byggene i området for å drive en lokal utvikling der mangfold og kontekstualitet sto i sentrum. Resultatet var en levende og spennende bydel, forklarte Searl.
Be uncompromising with your vision.
Dette var Searls første råd, oppfulgt av:
Be flexible with how you achieve your vision. Everything will change.
Også vinneren av årets Aspelin Ramm-pris, som ble delt ut på konferansens andre dag, hadde et klart fokus på steders identitet og viktigheten av å inkludere dette i stedsutvikling.
Atdhe Illyrian Belegu var opptatt av at alle bydeler har helt ulike kvaliteter og særpreg, og ville undersøke hva som skjer når et nabolag blir utviklet av noen som ikke kjenner og forstår det. Med fokus på sitt oppvekstområde i Fjell i Drammen var Belegu kritisk tilbyutvikling som streber etter nøytralitet og likhet, heller enn å forsøke å verdsette det spesielle ved steder.
Kreative tilnærminger til stedsutvikling
Blant konferansens mer kreative presentasjoner var kanskje Nadine Galle fra det nederlandske konsulent- og bygningsfirmaet Metabolic. Med en systemtilnærming til urban utvikling hevdet Galle at prosessene i byen på mange måter likner prosessene som skjer i kroppene våre. Nederlenderen fikk publikumet på Folketeateret til å holde pusten i 10 sekunder før hun sa:
Det som skjer i kroppene deres nå, er det samme som skjer i byer når de blir satt i pressede situasjoner.
Galle hevdet at byene våre har holdt pusten i flere hundre år, og mente det som nå er nødvendig var en metabolsk tilnærming til urban utvikling, der man i større grad inkluderer et helhetlig syn på prosessene i byene.
Om du vil bli sterkere eller gå ned i vekt vet du hva du må gjøre: Du må følge med på hva som går inn og ut av kroppen din. Det samme gjelder byer.
Hun mener at for å skape gode, friske byer må man dermed ta utgangspunkt i byens egen metabolisme, og sørge for at den er sunn.
Bare gjør det
Med identitet, inkludering og mangfold som sentrale verdier, ga Mike Lydon, en av forfatterne bak den kjente boka Tactical Urbanism et viktig bidrag til konferansen da han trakk fram viktigheten av nedenfra-og-opp-prosesser og kraften i å bare gjøre ting.
Lydons konsept om ‘taktisk urbanisme’ tar utgangspunkt i eksperimentelle, lavkostnads-, og gressrotstilnærminger til byutvikling, der man heller enn å vente på, ofte trege, byråkratiske prosesser, skaper urbane eksperimenter som er ment å utfordre dagens forståelser og bruk av byen.
Lydon viste hvordan han hadde samarbeidet med grasrotsorganisasjoner for å ta over veibaner og parkeringsplasser, og på den måten utfordre dagens bybilde ved å etablere street food-trailere, konsertarenaer, sykkelfelt og gressplener, alt under merkelappen «midlertidig». Men ofte fikk disse midlertidige tiltakene langvarige konsekvenser.
Politikere ble oppmuntret til å gjøre disse løsningene mer permanente, forklarte Lydon. Disruptiv planlegging kan altså føre til langsiktige løsninger som er grunnet i lokalbefolkningens ønsker, mente han.
Veien videre
Det var kanskje ikke overraskende temaer som viste seg å prege Oslo Urban Arena, men like fullt er det nyttige verdier å bli minnet på og å ta med seg inn i arbeidet med å planlegge fremtidens byer.
For hvordan jobber man egentlig med å opparbeide seg støtte til å redusere biltrafikk fra en befolkning som helst vil slippe å endre mobilitetsvaner? Hvordan kan man planlegge for teknologiske endringer man vet kommer, men ikke enda vet hva er? Og hvordan balanserer man mellom kortsiktige, eksperimentelle tilnærminger til planlegging og strategiske, langsiktige planer?
Skal vi ta med oss en lærepenge fra OUA 2018 er det vel at svarene finnes i inkludering og anerkjennelse av steders ulike kvaliteter.