Urban OsloMet

Stikkord: Byforskning

  • EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

    Det er temaet for årets konferanse i European Urban Research Association (EURA), som finner sted ved universitetet i den nederlandske byen Tilburg 21. – 23. juni.

    Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, og forslag kan leveres her.

    Årets ni tematracks

    1. Citizenship in city and region; changing patterns of civic attachment?
    2. Multi-level governance capacity: new dilemmas in regional settings
    3. Managing Urban and Regional Competitiveness
    4. Corners of Europe – overcoming disadvantages of path-dependency and location
    5. Innovations within and between urban regions: network learning as a regional catalyst
    6. Transformations in city-regional law and governance
    7. Assessing urban and regional safety and security in the network society: challenges for policy and governance
    8. The global energy transition as a boundary crossing problem
    9.  Transformations in sustainable development

    (mer…)

  • Oslo blant de mest progressive byene i verden

    – Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden. I tillegg har Oslo sterk gjennomføringsvilje. Det gjør byen interessant for oss som forsker på klimaledelse.

    Det sier NIBR-forsker Hege Hofstad i Viten og praksis, forskningsmagasinet til Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun leder GreenGov, et fireårig forskningsprosjekt som startet opp nå i høst.

    Hun peker på følgende tiltak

    • Oslos klimabudsjett
    • Åpning av elver og bekker
    • Økt satsing på sykling og kollektivtransport
    • Den høye andelen el-biler som gjør Oslo til verdens «el-bilhovedstad»
    • Produksjon av biogass, og bruk av denne som drivstoff i busser og servicekjøretøyer
    • Etableringen av «næring for klima», et nettverk mellom kommunen og næringslivet
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

    Hun mener det er på grunn av disse satsingene at Oslo har blitt utpekt som European Green Capital i 2019 av Europakommisjonen.

    – Hvis en ser på begrunnelsen til kommisjonen ser en at de vektlegger Oslos ambisjoner og byens vilje og evne til utviklingen av innovative tiltak, sier Hofstad.

    Les hele saken: Oslo leder an i det grønne skiftet (29.11.2017)

    (mer…)

  • Byutvikling må ha folk i sentrum

    av Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen

    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA
    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

    Hva sitter vi igjen med etter to dager på Oslo Urban Arena – konferansen om byutvikling? Jo, at byutvikling handler om det opplagte, men ikke alltid selvsagte –folk og folkelig deltakelse.

    Bare med folk i sentrum, kan byer utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet til og vil bruke byen.

    Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Politikere, aktivister, sosiale entreprenører, eiendomsutviklere og forskere fra byer i forvandling delte sine erfaringer og visjoner for den fremtidige byen.

    Visjonene for Athen, Beirut, Singapore, Medellin, byer i India, London og Oslo er forskjellige. Men alle hadde til felles et fokus på hvordan akkurat denne byen eller nabolaget kan bli bedre for de menneskene som bor og skal leve her.

    «Futuring» is the practice of extrapolating from ‘present crises’ to imagine, anticipate, visualise and implement particular visions in order to ‘own the future’. (John Urry 2016)

    * Dette sitatet er hentet fra Ayona Dottas innlegg, men er representativt for hele konferansen

    (mer…)

  • Den afrikanske byen

    For noen år siden snakket jeg om ‘den afrikanske byen’ for en gruppe lærere som deltok på åpen dag på Universitetet i Oslo. Jeg tok utgangspunkt i en pågående debatt i utviklings- og byforskningsmiljøer om hvordan perspektivene på byutvikling og byliv utenfor vår del av verden var fanget i et dystopisk utviklingsbilde.

    Forsker Marianne Millstein, NIBR, HiOA

    I dette bildet ble urbanisering ble sett på som ukontrollert og uønsket. Afrikansk utvikling skulle først og fremst skje med forankring i landsbygda for å minske presset på byene. En lokalt forankret urbanisme var usynlig, eller beskrevet gjennom alt det som manglet for å være et moderne bysamfunn.

    Noen år tidligere hadde Jennifer Robinson oppfordret oss til å se på alle byer som ordinære. Dette for å frigjøre oss fra gjenstridige teoretiske og geografiske skiller i utviklings- og byforskningen. Robinson og andre akademikere som jobbet med byer i det globale Sør, anklaget utviklingsstudier for å ensidig fokusere på urbanisering som et problem og dermed bidra til å opprettholde det dystopiske scenariet.

    Byforskningen, på sin side, så i bunn og grunn ikke lengre enn sin egen vestlige/nordlige nese i utviklingen av universelle teorier som så ble brukt til å forklare hvorfor afrikanske byer ikke virker.

    Forskeren Garth Myers brukte for eksempel Mike Davies’ bok Planet of Slums som eksempel på hvordan afrikanske byer er blitt beskrevet som ‘Dickensian vision of Megacities in a Third Word Hell’, der det hverken var rom for framskritt, modernitet eller ‘ekte’ byliv. (mer…)

  • Samskaping for det grønne skiftet – CIENS-konferansen 2017

    Hva skal til for å bygge nye arenaer for samskaping mellom forskning, næringsliv, det offentlige, og innbyggerne i Oslo?

    Oslo har satt seg høye klimamål og skal bli en nullutslippsby i 2030. Oslo ble nylig kåret til Europas Grønne hovedstad for 2019. Oslopolitikerne mener klimamålene kan nåes. Men de viktigste tiltakene for et grønt skifte stiller store krav til helhetlig og samordnet klimaledelse, innovasjon og endring i mobilitet, smarte energiløsninger, og byutvikling mot mer miljøvennlige løsninger.

    CIENS og Oslo kommune inviterer til Samskapingskonferansen den 6. desember – som blir en faglig debatt om hvordan samarbeid og samskaping mellom det offentlige, næringslivet, innbyggerne, og kunnskapsinstitusjoner kan fremme det grønne skiftet i Oslo. Klimavennlige valg må være både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og bidra til en livskraftig og attraktiv by.

    På konferansen har vi valgt ut noen sentrale tema for å rette søkelyset mot hvordan samskaping (co-creation) kan bidra til privat og offentlig innovasjon og verdiskaping.

    (mer…)

  • Vil du ha studentplass hos oss?

    Er du masterstudent og jobber med by eller sted, eller kjenner noen som gjør det? By- og regionforskningsinstituttet NIBR har ledige studentplasser til høsten, og ønsker flere studenter velkommen.

    Vi ser etter deg som holder på med en masteroppgave hvor urbanisering, urbanitet, småby, storby, metropol, bymessige områder, regional utvikling eller lignende er en del av tematikken.

    Du jobber med Norge, India, Brasil, Sør-Afrika, Kina, Russland, Sverige eller et helt annet land. Kanskje du fokuserer på bolig, områdeløft, demokrati, helse, klima, integrering, bistand, konflikt eller planforskning hvor den urbane sammenhengen er viktig. Da bør du satse på et semester på NIBR.

    (mer…)

  • HiOA bør tørre å satse på by

    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    I disse dager pågår det en spennende diskusjon om HiOAs faglige strategi. Parallelt – og innimellom sammenblandet – diskuteres det nye universitetets navn. I begge tilfeller har det urbane en framtredende rolle: Skal universitetet ha en faglig (stor)byprofil – og hva innebærer egentlig det? Er OsloMet (Metropolitan) et passende navn – og hva signaliserer egentlig et slikt navn?

    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA
    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

    Diskusjonen beveger seg også inn i komiske blindveier som: hvor stor er egentlig en storby, er Oslo stor nok¹, betyr dette at vi ikke skal være opptatt av andre steder, av andre samfunnsfenomener – og kan egentlig et storbyuniversitet ha en avdeling på Kjeller?

    Våre spørsmål til debatten

    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med relevans og internasjonalisering som varemerke, være opptatt av urbanisering og (stor)byproblematikk?
    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med nærhet til samfunns- og arbeidsliv som mål, ta plassen som kompetansesenter og kunnskapsleverandør i regionen?
    • Betyr en satsing på urbanisering og by, skroting av andre samfunnsutfordringer og perspektiver?

    Svarene på disse spørsmålene er to ganger ja, og et klart nei.

    Det bør være et mål å utvikle universitetet som en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv i regionen.

    Innlegget er tidligere publisert i Nettavisen Khrono

    ¹ Gode byråkrater og forskere har selvfølgelig svaret på hvor stor en storby må være: [expand]* I Norge så regnes alle byer med 50 000 eller flere innbyggere som en storby (Storbymeldingen St.meld.nr.21 (2002-2003)). I Tyskland skal en storby, Großstadt, ha over 100 000 innbyggere.[/expand]

    (mer…)

  • Tildeling fra Forskningsrådets BYFORSK-program

    I dag annonserte Forskningsrådet tildelingene i sitt BYFORSK-initiativ. Totalt seks prosjekter fikk innvilget sine søknader til BYFORSK-initiativet i denne runden.

    Et av prosjektene Forskningsrådet bevilger støtte til er et forskningsprosjekt om utfordringer og dilemmaer ledere i byene møter når de skal bli grønnere og mer bærekraftige i framtida. Prosjektet har et budsjett på 12 millioner og tar for seg Oslo, Gøteborg, København og Cape Town. Prosjektet skal ledes av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA.

    − Disse prosjektene kombinerer høy kvalitet og tverrfaglighet på en spennende måte. Det gir et viktig utgangspunkt for å kunne bidra til å utvikle nye og attraktive løsninger på byenes komplekse utfordringer, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

    Samarbeider tett med Oslo

    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

    – Dette blir et spennende prosjekt for forskningsgruppa, men også for Oslo kommune, fordi vi skal samarbeide så tett om omstillingen de nå skal gjennomføre i byen.

    – At vi også har fått med partnere som jobber i sør vil også gi oss et internasjonalt perspektiv, sier prosjektleder Hege Hofstad ved NIBR. Hun skal lede det fireårige prosjektet.

    Forskerne skal samarbeide tett med Oslo kommune. Særlig Klimaetaten, som er koordinerende enhet for innføringen av det nye klimabudsjettet i kommunen. Budsjettet er ment å være et styringsverktøy som skal få til det grønne skiftet også i praksis.

    Les mer: 12 millioner fra Forskningsrådet til byforskning på HiOA (HiOA.no)

  • Områdeløft for Grønland og Vaterland

    På oppdrag fra Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo, har Arbeidsforskningsinstituttet AFI og By- og regionforskningsinstituttet NIBR (begge HiOA), sammen med arkitekter fra Eriksen Skajaa og Kåmmån nå fått muligheten til å fordype seg i Oslos mest pulserende byrom. Kommunen har bestemt at man skal sette i gang med et områdeløft for Grønland og Vaterland.

    (mer…)

  • Søppelkrise også i Bangalore

    Oslo er ikke alene. Også den sørindiske byen Bangalore har en søppelkrise. Søpla blir som regel hentet, men det koster penger. Og pengene havner i lomma på bydelspolitikere, byråkrater og private renovasjonsbedrifter.

    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA
    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    Sistnevnte er på grunn av påstått korrupt framgangsmåte ofte omtalt som søppelmafiaen. Denne treenighet holder sin klamme hånd over både de som plukker opp søpla og byen 10 millioner innbyggere. For søppel er penger, store penger.

    I Bangalore, hovedstaden i delstaten Karnataka, betaler innbyggere skatt for å bli kvitt søppel fra egen husholdning. Det kreves også at man skal sortere søpla. En pose for matavfall, en for sanitæravfall (som tamponger og kondomer) og en for alt annet. Og i enkelte områder følges dette opp. Problemet i store deler av byen er at ingen er interessert i å hente det sorterte avfallet.

    Søppelrickshaw i Bangalore
    En veltet søppelrickshaw i Bangalore. Foto: Subhashish Panigrahi CC BY-SA 4.0

    (mer…)