Urban OsloMet

Stikkord: oslo

  • Regional plan og lokalt selvstyre: Hvordan vil storbyområdet Oslo utvikles?

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, OsloMet

    Prognoser viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag en kvart million mennesker fram mot 2030. Hvor skal alle disse nye menneskene bo og arbeide?

    Dette er spørsmål den Regionale planen for Oslo for areal og transport for Oslo og Akershus griper fatt i.

    Utvikling av knutepunkter

    Planen ble vedtatt ved årsskiftet 2015/16, og legger på mange måter et godt grunnlag for det videre arbeidet: Den slår fast at veksten bør skje i områder i områder der en allerede har et godt grunnlag for å møte disse utfordringene.

    Veksten bør ikke bare skje i Oslo, men også i utvalgte knutepunkter som blant annet Lillestrøm, Ski/Ås, Jessheim og Asker. På overordnet nivå synes det å være relativt bred enighet om en slik knutepunktstrategi. Men hvor realistisk er det at planen blir gjennomført?

    I artikkelen «Planning for Polycentricity: The Development of a Regional Plan for the Oslo Metropolitain Area» (Scandinavian Journal of Public Administration, Vol 22, No 1, 2018) peker Heidi Bergsli og undertegnede på at det under den overordnede konsensusen synes å være flere forbehold til planen.

    (mer…)

  • Områdeløft: Hjelper det?

    I flere år har det vært gjennomført områdeløft i byområder i de største byene i Norge, men det var særlig i forbindelse med Tøyenløftet at områdeløft som fenomen ble kjent gjennom NRKs Brennpunkt sist høst.

    Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet
    Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

    Reportasjen avdekket at det var brukt mye penger på ulike tiltak i området, men at løftet hadde liten synlig effekt på de store levekårsutfordringene på Tøyen.

    Områdeløftet, som startet i 2013 med en varighet på fem år, var ment å bedre levekårene og det ble satt av til sammen 250 millioner kroner fra stat og kommune til områdeløftet.

    Men et områdeløft, slik vi har sett på Tøyen, kan ikke løse de virkelig store levekårsutfordringene i et område. Det er heller ikke målet.

    Det er viktig å skille mellom de store programmene som går over mange år, og områdeløftene. Sistnevnte er begrenset til utvalgte områder innenfor en begrenset tidsperiode, og har mindre ressurser. De store velferdspolitiske grepene ivaretas av de store programmene.

    For eksempel i den nye tiårige Groruddalssatsingen 2017–2026 er det prioritert tre hovedområder. To av disse inngår i sentrale velferdspolitiske strategier for å bedre levekår, nemlig Oppvekst og utdanning, og Sysselsetting knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det tredje satsingsområdet er Nærmiljø der områdeløft inngår.

    Så hva er et områdeløft?

    (mer…)

  • Norge får nå et storbyuniversitet

    Landet fikk i dag et storbyuniversitet. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fikk godkjent sin søknad om å bli akkreditert som universitet av Kongen i statsråd fredag formiddag. Avgjørelsen trer i kraft umiddelbart.

    Universitetet får det formelle navnet OsloMet – Storbyuniversitetet. På engelsk: OsloMet – Oslo Metropolitan University.

    https://www.youtube.com/watch?v=Dc5PZZyXLOo

    (mer…)

  • Nullvekstmålet i norske byer

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Hvordan skal byene få flere til å sykle, ta kollektivtrafikk og gå når de skal reise rundt i framtida? I en gjennomgang av ti norske byers planer for å få ned biltrafikken 6. januar slår Aftenposten fast at dagens vedtatte planer er «helt utilstrekkelige» for å nå nullvekstmålet i biltrafikken.

    Nullvekstmålet vedtatt i Stortinget går ut på at man ønsker null økning i personbiltransporten i årene fremover i norske byer. Men planene byene har i dag holder ikke mål, slår altså avisa fast.

    Nullvekstmålet er et relativt nytt mål for transportplanlegging i og rundt de norske byene, stadfestet til å gjelde ni byområder i landet i ny Nasjonal transportplan (2018-2029). Den ble som kjent vedtatt helt på tampen av forrige stortingsperiode før sommeren i fjor.

    Bakgrunnen for saken er Vegvesenets byutredninger som nylig er gjennomført i åtte norske byområder. Men det som ikke fremkommer like godt i Aftenpostens dekning er at utredningene danner kunnskapsgrunnlaget for nye tiltak, mål og planer for byområdene. Slik Vegvesenet skriver i sin pressemelding: Det er nå arbeidet starter!

    Å forvente at de ni byene allerede nå skal ha lagt forpliktende planer for å nå dette ganske ferske politiske målet er derfor å foregripe begivenhetenes gang.

    Faksimile fra Aftenposten, 6. januar 2018.
    Faksimile fra Aftenposten, 6. januar 2018

    (mer…)

  • Boligprisene i Oslo fortsetter å falle, men i «ransdsonebyene» er det vekst

    4. januar la Eiendom Norge fram desembertallene for boligpriser i Norge. De viser et fortsatt fall i de store byene. I Oslo har en registrert et fall på hele 11,5 prosent fra toppnivået i april 2017. Samtidig er det interessant å merke seg at prisene i en del mellomstore byer øker. Ikke minst er dette tilfellet i den vide randsonen rundt Oslo.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Den største prisveksten i 2017 hadde Fredrikstad med en økning på 6,7 prosent. Byen er tett fulgt av Moss (6,2), Hamar (5,5), Drammen (4,1), Tønsberg (2,5) og Skien (2,2).

    I det siste årene har det skjedd en betydelig fortetting i Oslo-området. Det er også tatt plangrep blant annet i Regional plan for Oslo og Akershus for å styre veksten inn i bestemte områder. Samtidig er det også pendling til Oslo-området fra områder utenfor Akershus.

    (mer…)

  • Bilen, byen og landet

    «Trafikkvanskeligheter. Parkeringsvanskeligheter. Dette er en vanlig situasjon i dagens Oslotrafikk. Forretninger har store vanskeligheter med varetransporten, fordi en mengde bilister absolutt vil ha bilene med inn i sentrum i stedet for å bruke de kollektive transportmidler til og fra arbeide.

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver og historiker Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Men de aller fleste bilister har tungt for å se dette problemet i en større sammenheng. Dette er faktisk et samfunnsproblem. Varetransporten hemmes, det tar lengre tid enn nødvendig, og dette slår ut på prisene.»

    Dette kunne godt ha vært sagt om situasjonen i Oslo i 2017, men ordene er hentet fra Trafikksjefens opplysningsfilm «Plass til en bil?» fra 1963.

    https://www.youtube.com/watch?v=SgEj_-NXR4Q

    Det daværende trafikksjef i Oslo, Thor M. Johne, slet med den gangen var å håndtere den voldsomme økningen i privat bilbruk etter at importrestriksjonene på biler ble fjernet i 1960 og privatbilismen for alvor bredte om seg i Norge.

    Før 1960 måtte man nemlig ha særskilt tillatelse for å kjøpe seg bil. Etter 1960 skulle dette raskt endre seg. I dag, over 50 år senere, er bilen fortsatt et omdiskutert tema i norske byer.

    Erling Dokk Holm tok nylig opp temaet i sin kritikk av neste Nasjonal transportplan (NTP) i Aftenposten. Planen skal vare helt til 2029. Vil bilen være like viktig da som den er i dag?

    Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Oslo museum
    Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum, CC BY-SA 3.0

    (mer…)

  • Oslo blant de mest progressive byene i verden

    – Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden. I tillegg har Oslo sterk gjennomføringsvilje. Det gjør byen interessant for oss som forsker på klimaledelse.

    Det sier NIBR-forsker Hege Hofstad i Viten og praksis, forskningsmagasinet til Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun leder GreenGov, et fireårig forskningsprosjekt som startet opp nå i høst.

    Hun peker på følgende tiltak

    • Oslos klimabudsjett
    • Åpning av elver og bekker
    • Økt satsing på sykling og kollektivtransport
    • Den høye andelen el-biler som gjør Oslo til verdens «el-bilhovedstad»
    • Produksjon av biogass, og bruk av denne som drivstoff i busser og servicekjøretøyer
    • Etableringen av «næring for klima», et nettverk mellom kommunen og næringslivet
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA
    Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

    Hun mener det er på grunn av disse satsingene at Oslo har blitt utpekt som European Green Capital i 2019 av Europakommisjonen.

    – Hvis en ser på begrunnelsen til kommisjonen ser en at de vektlegger Oslos ambisjoner og byens vilje og evne til utviklingen av innovative tiltak, sier Hofstad.

    Les hele saken: Oslo leder an i det grønne skiftet (29.11.2017)

    (mer…)

  • Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

    Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA
    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

    Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

    Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

    … det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

    Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

    I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    (mer…)

  • Kan den multifunksjonelle byen redde oss?

    Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).

    Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.

    I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.

    Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.

    (mer…)

  • Byutvikling må ha folk i sentrum

    av Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen

    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA
    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

    Hva sitter vi igjen med etter to dager på Oslo Urban Arena – konferansen om byutvikling? Jo, at byutvikling handler om det opplagte, men ikke alltid selvsagte –folk og folkelig deltakelse.

    Bare med folk i sentrum, kan byer utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet til og vil bruke byen.

    Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Politikere, aktivister, sosiale entreprenører, eiendomsutviklere og forskere fra byer i forvandling delte sine erfaringer og visjoner for den fremtidige byen.

    Visjonene for Athen, Beirut, Singapore, Medellin, byer i India, London og Oslo er forskjellige. Men alle hadde til felles et fokus på hvordan akkurat denne byen eller nabolaget kan bli bedre for de menneskene som bor og skal leve her.

    «Futuring» is the practice of extrapolating from ‘present crises’ to imagine, anticipate, visualise and implement particular visions in order to ‘own the future’. (John Urry 2016)

    * Dette sitatet er hentet fra Ayona Dottas innlegg, men er representativt for hele konferansen

    (mer…)