Urban OsloMet

Stikkord: Byutvikling

  • Grønn mobilitet og attraktivt byliv i regionbyene rundt Oslo?

    Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet
    Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

    De regionale byene Lillestrøm, Sandvika, og Ski er utpekt som vekstsentra i utviklingen av Osloregionen. Vekst i nye bolig- og arbeidsplasser skal legges nær jernbanestasjonene og langs viktige kollektivlinjer gjennom kompakt og flerfunksjonell byutvikling.

    Samtidig skal regionbyene fremme et ‘smartere’ og grønnere mobilitetsmønster. De skal utnytte økt kapasitet i kollektivtrafikken og bidra til at folk reduserer bilbruk til fordel for offentlig transport (jernbane, buss), sykkel og gange, og dermed bidra til å senke CO2 og de lokale miljøproblemene (grønn mobilitet).

    Men vil regionbyene evne å styre samspillet mellom kompakt boligutvikling og grønne mobilitetsløsninger og sikre nasjonale klimamål? Vil det bygges høyt nok og tett nok rundt de nye kollektivknutepunktene i disse regionale byene? Vil de få til en funksjonsblandet by med spennende byliv, nye arbeidsplasser, konkurransedyktig sentrumshandel og attraktive byrom?

    Eller vil Ski fortsette å framstå som en ‘soveby’ til Oslo? Og hva slags byliv får vi utenfor og innenfor Sandvika Storsenter? Hvordan kan det skapes et frodig byliv på Lillestrøm – ti minutter fra Oslo gryta?

    Og ikke minst; vil stat og fylkeskommune bidra med nødvendige investeringer i transportinfrastruktur, veier og jernbane for å fremme en bærekraftig byutvikling i regionen?

    (mer…)

  • Områdeløft: Hjelper det?

    I flere år har det vært gjennomført områdeløft i byområder i de største byene i Norge, men det var særlig i forbindelse med Tøyenløftet at områdeløft som fenomen ble kjent gjennom NRKs Brennpunkt sist høst.

    Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet
    Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

    Reportasjen avdekket at det var brukt mye penger på ulike tiltak i området, men at løftet hadde liten synlig effekt på de store levekårsutfordringene på Tøyen.

    Områdeløftet, som startet i 2013 med en varighet på fem år, var ment å bedre levekårene og det ble satt av til sammen 250 millioner kroner fra stat og kommune til områdeløftet.

    Men et områdeløft, slik vi har sett på Tøyen, kan ikke løse de virkelig store levekårsutfordringene i et område. Det er heller ikke målet.

    Det er viktig å skille mellom de store programmene som går over mange år, og områdeløftene. Sistnevnte er begrenset til utvalgte områder innenfor en begrenset tidsperiode, og har mindre ressurser. De store velferdspolitiske grepene ivaretas av de store programmene.

    For eksempel i den nye tiårige Groruddalssatsingen 2017–2026 er det prioritert tre hovedområder. To av disse inngår i sentrale velferdspolitiske strategier for å bedre levekår, nemlig Oppvekst og utdanning, og Sysselsetting knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det tredje satsingsområdet er Nærmiljø der områdeløft inngår.

    Så hva er et områdeløft?

    (mer…)

  • EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

    Det er temaet for årets konferanse i European Urban Research Association (EURA), som finner sted ved universitetet i den nederlandske byen Tilburg 21. – 23. juni.

    Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, og forslag kan leveres her.

    Årets ni tematracks

    1. Citizenship in city and region; changing patterns of civic attachment?
    2. Multi-level governance capacity: new dilemmas in regional settings
    3. Managing Urban and Regional Competitiveness
    4. Corners of Europe – overcoming disadvantages of path-dependency and location
    5. Innovations within and between urban regions: network learning as a regional catalyst
    6. Transformations in city-regional law and governance
    7. Assessing urban and regional safety and security in the network society: challenges for policy and governance
    8. The global energy transition as a boundary crossing problem
    9.  Transformations in sustainable development

    (mer…)

  • Boligprisene i Oslo fortsetter å falle, men i «ransdsonebyene» er det vekst

    4. januar la Eiendom Norge fram desembertallene for boligpriser i Norge. De viser et fortsatt fall i de store byene. I Oslo har en registrert et fall på hele 11,5 prosent fra toppnivået i april 2017. Samtidig er det interessant å merke seg at prisene i en del mellomstore byer øker. Ikke minst er dette tilfellet i den vide randsonen rundt Oslo.

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Den største prisveksten i 2017 hadde Fredrikstad med en økning på 6,7 prosent. Byen er tett fulgt av Moss (6,2), Hamar (5,5), Drammen (4,1), Tønsberg (2,5) og Skien (2,2).

    I det siste årene har det skjedd en betydelig fortetting i Oslo-området. Det er også tatt plangrep blant annet i Regional plan for Oslo og Akershus for å styre veksten inn i bestemte områder. Samtidig er det også pendling til Oslo-området fra områder utenfor Akershus.

    (mer…)

  • Bilen, byen og landet

    «Trafikkvanskeligheter. Parkeringsvanskeligheter. Dette er en vanlig situasjon i dagens Oslotrafikk. Forretninger har store vanskeligheter med varetransporten, fordi en mengde bilister absolutt vil ha bilene med inn i sentrum i stedet for å bruke de kollektive transportmidler til og fra arbeide.

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver og historiker Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Men de aller fleste bilister har tungt for å se dette problemet i en større sammenheng. Dette er faktisk et samfunnsproblem. Varetransporten hemmes, det tar lengre tid enn nødvendig, og dette slår ut på prisene.»

    Dette kunne godt ha vært sagt om situasjonen i Oslo i 2017, men ordene er hentet fra Trafikksjefens opplysningsfilm «Plass til en bil?» fra 1963.

    https://www.youtube.com/watch?v=SgEj_-NXR4Q

    Det daværende trafikksjef i Oslo, Thor M. Johne, slet med den gangen var å håndtere den voldsomme økningen i privat bilbruk etter at importrestriksjonene på biler ble fjernet i 1960 og privatbilismen for alvor bredte om seg i Norge.

    Før 1960 måtte man nemlig ha særskilt tillatelse for å kjøpe seg bil. Etter 1960 skulle dette raskt endre seg. I dag, over 50 år senere, er bilen fortsatt et omdiskutert tema i norske byer.

    Erling Dokk Holm tok nylig opp temaet i sin kritikk av neste Nasjonal transportplan (NTP) i Aftenposten. Planen skal vare helt til 2029. Vil bilen være like viktig da som den er i dag?

    Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Oslo museum
    Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum, CC BY-SA 3.0

    (mer…)

  • Arkitektur og ideologi i Sovjetunionen

    Ruslar ein rundt i ein russisk storby og er litt interessert i politikk, arkitektur og byplanlegging, kan ei sjå handfaste døme på kva ytterpunkt sovjetsystemet hysa. Så ideologisk rettruande var sovjetleiarane trass alt ikkje at dei reiv bygg som ga uttrykk for gamle politiske avvik. Da var det lettare å forby bøker, måleri og musikk.

    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA
    Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

    Sovjetstaten var eit diktatur frå starten til langt ut på 1980-talet. Det var ei fast politisk linje som gjaldt, langt frå den same heile tida, men berre ei linje om gangen. Men under skalet på diktaturet fantest det indre motsetnader.

    Den grunnleggande motsetnaden skuldest at folket på den eine sida var til for å bygge staten sterk medan ideologien på den andre sida sa at staten var til for dei same folka. Ein særeigen, seig klassekamp mellom folk flest og dei styrande utspant seg. Mest tydeleg slo dette ut i dei mange arbeidaropprøra i Folkerepublikken Polen.

    (mer…)

  • Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

    Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA
    Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

    Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

    Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

    … det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

    Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

    I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

    (mer…)

  • Byutvikling må ha folk i sentrum

    av Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen

    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA
    Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

    Hva sitter vi igjen med etter to dager på Oslo Urban Arena – konferansen om byutvikling? Jo, at byutvikling handler om det opplagte, men ikke alltid selvsagte –folk og folkelig deltakelse.

    Bare med folk i sentrum, kan byer utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet til og vil bruke byen.

    Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Politikere, aktivister, sosiale entreprenører, eiendomsutviklere og forskere fra byer i forvandling delte sine erfaringer og visjoner for den fremtidige byen.

    Visjonene for Athen, Beirut, Singapore, Medellin, byer i India, London og Oslo er forskjellige. Men alle hadde til felles et fokus på hvordan akkurat denne byen eller nabolaget kan bli bedre for de menneskene som bor og skal leve her.

    «Futuring» is the practice of extrapolating from ‘present crises’ to imagine, anticipate, visualise and implement particular visions in order to ‘own the future’. (John Urry 2016)

    * Dette sitatet er hentet fra Ayona Dottas innlegg, men er representativt for hele konferansen

    (mer…)

  • Byspredning kan øke prisene i sentrum

    Å bygge flere boliger utenfor sentrale strøk kan faktisk øke prisforskjellene mellom sentrum og utkanten. Dersom ikke utbygging utenfor byen – såkalt byspredning –  akkompagneres med en utbedring av infrastruktur som fører til kortere reisetid mellom utkanten og sentrum, vil det bli enda mer attraktivt å bo sentralt, og prisene vil fortsatt stige mer der enn i utviklingsområder utenfor byene.

    Det skriver forsker Rolf Barlindhaug i en kronikk i Aftenposten.

    Les mer: Hva bestemmer boligprisene på lang sikt? (Aftenposten, 21. september)

    (mer…)

  • Den afrikanske byen

    For noen år siden snakket jeg om ‘den afrikanske byen’ for en gruppe lærere som deltok på åpen dag på Universitetet i Oslo. Jeg tok utgangspunkt i en pågående debatt i utviklings- og byforskningsmiljøer om hvordan perspektivene på byutvikling og byliv utenfor vår del av verden var fanget i et dystopisk utviklingsbilde.

    Forsker Marianne Millstein, NIBR, HiOA

    I dette bildet ble urbanisering ble sett på som ukontrollert og uønsket. Afrikansk utvikling skulle først og fremst skje med forankring i landsbygda for å minske presset på byene. En lokalt forankret urbanisme var usynlig, eller beskrevet gjennom alt det som manglet for å være et moderne bysamfunn.

    Noen år tidligere hadde Jennifer Robinson oppfordret oss til å se på alle byer som ordinære. Dette for å frigjøre oss fra gjenstridige teoretiske og geografiske skiller i utviklings- og byforskningen. Robinson og andre akademikere som jobbet med byer i det globale Sør, anklaget utviklingsstudier for å ensidig fokusere på urbanisering som et problem og dermed bidra til å opprettholde det dystopiske scenariet.

    Byforskningen, på sin side, så i bunn og grunn ikke lengre enn sin egen vestlige/nordlige nese i utviklingen av universelle teorier som så ble brukt til å forklare hvorfor afrikanske byer ikke virker.

    Forskeren Garth Myers brukte for eksempel Mike Davies’ bok Planet of Slums som eksempel på hvordan afrikanske byer er blitt beskrevet som ‘Dickensian vision of Megacities in a Third Word Hell’, der det hverken var rom for framskritt, modernitet eller ‘ekte’ byliv. (mer…)