Fra Pyongyang til Berlins østlige bydeler vil den besøkende finne variasjoner over den samme typen bygningsmasse og byplanlegging. For det utrente øye, og for den som ikke har oppholdt seg en stund i disse bymiljøene og opplevd at det på mange måter er ganske trivelig der, vil det hele ofte framstå som en uendelig mengde temmelig like «triste kommunistblokker».
Når man kommer til en av de georgiske byene – og særlig til hovedstaden Tbilisi – er det plutselig noe som er annerledes. Blokkene er ikke fullt så kvadratiske og rettlinjete som andre steder.
På avstand ser det ut som om de har fått kviser og vorter. Folk har bygd ut leilighetene sine. De har ikke slått dem sammen for å få større plass, men rett og slett bygd dem ut i løse lufta.
Derfor kan det i sjuende etasje stikke ut femten kvadratmeter boligflate mens det i fjerde er lagt til ti. Noen har lagt til balkong, men sjelden har de balkongsugne harmonisert seg med andre balkongeiere når det gjelder størrelse og stil.
De tekniske løsningene som er benyttet på disse påbyggene er ofte synlig preget av hjemmesnekring.