av Kim Astrup, forsker ved NIBR, HiOA
Den norske boligpolitikken utfordrer grunntanken i den norske velferdsmodellen, nemlig at alle skal ha et mest mulig likt mulig utgangspunkt for å klare seg i livet, uavhengig av bakgrunn og foreldrenes posisjon. Når de unge i dag skal komme seg inn på det norske boligmarkedet har foreldres boligkapital blitt stadig mer viktig.
I tillegg til rekordhøy boligprisvekst kreves det i tillegg 15 prosent egenkapital. For unge med studielån og vanlig lønninger kan det med dagens leieprisnivå ta opp mot 10 år med sparing for å klare egenkapitalkravet. Unge som har foreldre med høy boligkapital omgår ofte dette kravet gjennom kausjonering og andre former for foreldrehjelp.